Her foretas en kortslutning. For det at normer brytes, gir ingen grunn til ? avvise normene. At et samfunn opplever kriminalitet, f?r ikke samfunnet til ? legalisere kriminelle handlinger! Vitenskapere kan og skal v?re uenige om mye. En viktig bestanddel i vitenskapens etos er nettopp kritikk. Men dersom den kritiske innstillingen sl?r over i tvil om man selv skal argumentere redelig og legge fram skikkelig dokumentasjon, n?rmer man seg forskningsfusk. Og systematisk fusk vil alle unntatt fuskerne selv v?re enige om ? sl? hardt ned p?. En intervjuunders?kelse i 1997 blant 64 anerkjente norske forskere innen samtlige fagomr?der viste stor enighet om hva som er god forskning (NIFU 7/97). Forskernes svar var ikke s?ndagsprekener, men bygde p? deres daglige vurderinger av kollegers innsendte arbeider. Andre unders?kelser forteller om betydelig samstemthet om hva som kjennetegner god forskeratferd.
I vitenskapens etos ligger selve dens berettigelse. Hvis forskningens fremste oppgave var ? finne opp nye dingser eller grave fram gamle pilspisser, ville det ikke v?re s? farlig med etikken. Men fordi forskning f?rst og fremst dreier seg om ? s?ke sannhet og innsikt, kan ikke fusk t?les. Hvis akademikerne selv gjentar den intellektuelle kortslutningen ofte nok, m?rklegges universitetet.