Kortslutning

N?r "vitenskapens etos" diskuteres, er det ofte én i forsamlingen som tar ordet og sier: - Tanken om redelighet og ?penhet i vitenskapen er vakker, men hvem tror egentlig at normene faktisk f?lges av alle forskere? Ingen tror det, og taleren f?r blod p? tann: - Det er ingen grunn til ? tro at forskere er bedre enn andre mennesker. De s?ker makt, ?re og penger, akkurat som andre. Flere nikker, og taleren konkluderer: - Nei, vitenskapens s?kalte etos er neppe mer enn pynt og ferniss.

Av Johan L. T?nnesson
Publisert 1. feb. 1999

Her foretas en kortslutning. For det at normer brytes, gir ingen grunn til ? avvise normene. At et samfunn opplever kriminalitet, f?r ikke samfunnet til ? legalisere kriminelle handlinger! Vitenskapere kan og skal v?re uenige om mye. En viktig bestanddel i vitenskapens etos er nettopp kritikk. Men dersom den kritiske innstillingen sl?r over i tvil om man selv skal argumentere redelig og legge fram skikkelig dokumentasjon, n?rmer man seg forskningsfusk. Og systematisk fusk vil alle unntatt fuskerne selv v?re enige om ? sl? hardt ned p?. En intervjuunders?kelse i 1997 blant 64 anerkjente norske forskere innen samtlige fagomr?der viste stor enighet om hva som er god forskning (NIFU 7/97). Forskernes svar var ikke s?ndagsprekener, men bygde p? deres daglige vurderinger av kollegers innsendte arbeider. Andre unders?kelser forteller om betydelig samstemthet om hva som kjennetegner god forskeratferd.

I vitenskapens etos ligger selve dens berettigelse. Hvis forskningens fremste oppgave var ? finne opp nye dingser eller grave fram gamle pilspisser, ville det ikke v?re s? farlig med etikken. Men fordi forskning f?rst og fremst dreier seg om ? s?ke sannhet og innsikt, kan ikke fusk t?les. Hvis akademikerne selv gjentar den intellektuelle kortslutningen ofte nok, m?rklegges universitetet.

Emneord: Spr?k og kultur, Filosofiske fag, Etikk
Publisert 1. feb. 1999 00:00 - Sist endret 7. nov. 2025 15:11