Det har v?rt en sann glede ? lese Glenn-Peter S?tres bok om gr?spurven, og hvordan den har fulgt oss mennesker gjennom hele v?r historie. F?rst en innr?mmelse: dette er neppe en bok jeg ville kj?pt selv. Men da jeg ble bedt om ? omtale den i Apollon og begynte ? lese, var begeistringen desto st?rre – over S?tres fortellerkunst og den rike historien. Snart var jeg oppslukt: Hvem skulle trodd at et hverdagslig dyr som gr?spurven skulle ha en s? fascinerende historie, utbredelse og genetikk?
Svever majestetisk
Jeg er ingen biolog selv, men har jobbet med arkeologi, spr?k og kulturhistorie, blant annet fra Det gamle Egypt. P? omslaget av boka svever en majestetisk (!) gr?spurv over pyramidene til faraoene Khufu (Cheops) og Khefren i Giza. Den lille krabatens positur minner mistenkelig om en ber?mt statue av sistnevnte, der en falk brer sine beskyttende vinger rundt bakhodet til den mektige faraoen. Falken representerte solguden i gammelegyptisk mytologi og ble et bilde p? faraos allmektighet.
Hva har s? dette med gr?spurven ? gj?re? Kontrasten mellom gr?spurven og den egyptiske gude-falken kunne knapt v?rt st?rre. For hva er vel mer hverdagslig for oss enn gr?spurven med sitt kvitter fra busker og kratt rundt om i byen? Vi er vant med ? se den hoppende rundt bordene p? kafeer p? jakt etter en godbit, eller blant duene n?r noen kaster ut en neve br?dsmuler i parken.
I bokens hoveddel blir vi presentert for den imponerende forskningen S?tre og hans kolleger st?r bak.?
Middelhavsspurv
Jeg blar videre, og snart viser det seg at gr?spurven har like lite ? gj?re med den egyptiske gude-falken ? gj?re som man kunne forvente. Riktignok finnes det en hieroglyf i det egyptiske skriftspr?ket som antakelig forestiller en spurv. Egypterne brukte den til ? betegne ord som ondskap og sm?lighet. Jeg har ofte lurt p? hvorfor.
S?tres svar p? dette virker rimelig. Spurvens diett best?r i stor grad av korn og fr?, og den kunne ofte ?stjele? korn p? ?krene og i siloer. I et bondesamfunn som Det gamle Egypt, var det klart at den ikke var s?rlig popul?r, og den ble betraktet som et skadedyr p? linje med rotter og mus. Men likevel – et symbol p? ondskap? Det m? da finnes mer egnede bilder p? ondskap enn gr?spurv?
Det hele gir mer mening n?r S?tre kan avsl?re at den egyptiske spurven neppe er gr?spurv (Passer domesticus), som man ofte kan lese i egyptologisk faglitteratur, men dens n?re slektning, middelhavsspurven (Passer hispaniolensis). Denne spurvearten er mer sky og holder seg unna byene. I motsetning til gr?spurven er den en trekkfugl som overvintrer i Nord-Afrika hvor den samler seg i flokker p? tusenvis av fugler. N?r en slik flokk slo seg ned p? ?keren som en gresshoppesverm, kunne den virkelig for?rsake ‘ondskap’ i form av sult og n?d.
Forklarer de store linjene
S?tre bruker flere slike koblinger til arkeologi og forhistorie, og kaster frem noen underlige assosiasjoner og tanker som jeg lar meg provosere av. Jeg fosser videre for ? komme til bunns i hva han egentlig mener. Et eksempel er likheten mellom to verdenskart, ett som viser utbredelsen av gr?spurv og ett som viser utbredelsen av den indoeuropeiske spr?kfamilien. Det er en forbausende likhet mellom de to kartene, men som kulturforsker blir jeg mistenksom. Hvor vil han med dette?
Skepsisen blir ikke mindre n?r S?tre g?r inn i ganske detaljerte utlegninger om jordbrukskulturens fremvekst i ‘den fruktbare halvm?ne’ og spredningen av indoeuropeisk spr?k. Her er det mange fallgruver, og mange teorier i oml?p. Mange av dem bunner i en uheldig blanding av kulturrelativisme og eurosentrisme.?
Flere evolusjonsbiologer har fors?kt ? forklare de store linjene i menneskets tidligste historie med biologi og geografi. S?tre viser til Jared Diamonds ber?mte bok Guns, Germs, and Steel (2017), som forklarer den ujevne utviklingen mellom ulike folkeslag med tilgangen p? dyrkbare kornsorter og store pattedyr som lar seg temme. ?Jeg tror Diamonds ideer kan ha en del for seg? skriver S?tre, og det kan man knapt v?re uenig i. Men Diamond har ogs? blitt kritisert for ? v?re en representant for geografisk determinisme, der kultur reduseres til natur og menneskelig agens blir uvesentlig. Her kunne det gjort seg med en motvekt, som for eksempel Graeber & Wengrow 2023.
GR?SPURVEN
Fuglen som erobret sivilisasjonen
Glenn-Peter S?tre
Forlag: Vigmostad & Bj?rke 2025
GLENN-PETER S?TRE er professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo og har s?rlig forsket p? artsdannelse blant fugler.
ANDERS BETTUM er religionshistoriker og f?rstekonservator p? Oslo Museum
Imponerende
I bokens hoveddel blir vi presentert for den imponerende forskningen S?tre og hans kolleger st?r bak. Der handler det om biologi p? celleniv?, mitokondrier og kromosomer, hybridisering og seleksjon. S?tres skrivestil og gode formidlingsevner gj?r ogs? dette litt tyngre fagstoffet tilgjengelig selv for den uinnvidde.
Jeg lar meg fascinere av sammenligninger fra studier av menneskets DNA og hvordan v?rt arvemateriale ble blandet sammen med neandertalere for titusener av ?r siden, en parallell til hvordan romerspurven oppsto som en s?regen hybridisering mellom gr?spurv og middelhavsspurv i Italia. S?tres hovedtese g?r ut p? at gr?spurvens utbredelse p? et tidlig stadium i utviklingen ble delt mellom en populasjon i India og én i Europa, for s? ? bli gjenforent etter siste istid, ved hjelp av oss mennesker og utviklingen av spurvevennlig jordbruk og dyrehold.
?Gr?spurven – fuglen som erobret sivilisasjonen? skriver seg inn i en p?g?ende trend, der kultur- og naturhistorie veves tettere sammen, og belyser og beriker hverandre. Boken vil gj?re seg godt under juletreet til noen og enhver.