Etter frigj?ringen i 1945 sa biskop Jacob Mangers (1889–1972) at holdningen til den tyske okkupasjonsmakten i Den katolske kirke i Norge under krigen var fast og utvetydig. Og gjennom noks? panegyriske artikler i St. Olav tidsskrift i 1945 og 1946 framholdt han at ?vi var med? i motstandskampen og var nasjonalt innstilt til konge og fedreland.?
Dette gav inntrykk av at han som Oslo-biskop i Den katolske kirke st?ttet den brede norske kirkelige motstanden mot tyskerne og deres medspillere i Nasjonal Samling. Biskop Mangers’ fortelling har lenge g?tt for ? v?re den offisielle versjon av sin kirkes historie under okkupasjonen.
N? foreligger det en ny forskningsbasert unders?kelse av holdningen til nazismen i Den katolske kirke i Norge. Unders?kelsen har v?rt ledet av professorene Else-Britt Nilsen og Knut W. Ruyter. De har redigert det ganske omfattende materialet i en artikkelsamling under tittelen ?Kirken og okkupanten?. Det nye i denne unders?kelsen er p?visningen av at Den katolske kirkes historie i Norge under krigen er langt mer kompleks enn biskop Mangers’ fortelling etter krigen gav inntrykk av. Unders?kelsen avdekker kirkens lojalitet og underordning i forholdet til de tyske makthaverne, og p?viser at den var unnfallende og innadvendt. Men det gis ogs? eksempler p? enkeltpersoners og institusjoners ?penlyse og skjulte motstand mot okkupantene.?
澳门葡京手机版app下载sbasert korrektiv
Historien til Den katolske kirke i Norge under okkupasjonen 1940–45 har i liten grad v?rt kritisk unders?kt. Den har n?rmest v?rt tabubelagt. Det er fortjenstfullt at vi n? har f?tt en forskningsbasert unders?kelse. Den har resultert i et veldokumentert korrektiv til det bildet som er blitt tegnet av denne kirkens holdning til de tyske okkupantene.
Knut W. Ruyter skriver at mye tyder p? at biskop Mangers i sine annaler har satt seg i et noe bedre lys enn det som kan dokumenteres. Biskopens fortelling om kirkens faste og utvetydige holdning til de tyske okkupantene viser seg ikke ? holde m?l. Han mante til forsiktighet og var unnfallende i motstanden mot den nasjonalsosialistiske ideologi og politikk. Ruyter skriver at biskopens nei til ? slutte seg til Den midlertidige kirkeledelsens protest mot j?deforf?lgelsen i november 1942 ikke var noe annet enn ?grov unnfallenhet og svik?.
Historien til Den katolske kirke i Norge under okkupasjonen har i liten grad v?rt kritisk unders?kt. Den har n?rmest v?rt tabubelagt.
Boken om Den katolske kirke i Norge under okkupasjonen best?r av 13 artikler, som er skrevet av 9 forfattere. Knut W. Ruyter har skrevet tre av artiklene. Til sammen utgj?r disse en tredjedel av bokens 400 sider. Han er ogs? medforfatter til to andre artikler. Unders?kelsen er basert p? funn i en rekke arkiver i inn- og utland. Det har v?rt et krevende arbeid. De to som har ledet unders?kelsen, har lagt for dagen b?de evne og vilje til ? la de historiske kildene tale, s? langt det har v?rt mulig ? oppspore p?litelig dokumentasjon. For denne innsatsen fortjener de stor takk.
Okkupert – av trosfeller
Innledningen til presentasjonen av unders?kelsen har en talende undertittel: ?Okkupert – av trosfeller?. Den avsl?rer et dilemma som utvilsomt ber?rte en hel del av de 3000 medlemmene i Den katolske kirke i Norge den gang. Mange av dem hadde tysk bakgrunn. En femtedel av dem var ordenss?stre. De fleste av disse kom fra Tyskland og Frankrike og arbeidet i sykepleien, f?rst og fremst ved de katolske hospitalene.
B?de den katolske kirkeledelsen, prestene, ordenss?strene og menighetene stod overfor sp?rsm?let om de skulle tilpasse seg de nazistiske makthaverne eller gj?re motstand mot dem. Det gjorde det ikke lettere at mange av de tyske okkupantene var trosfeller. Kirken ble satt under press fra de tyske myndighetene i landet. Noen av katolikkene valgte ? innrette seg etter den nye politiske situasjonen og ble medlemmer av NS, mens andre ble med i motstandskampen.
Biskop Mangers
I denne situasjonen var det viktig hvilken holdning den katolske biskopen i Oslo, Jacob Mangers, inntok. Hans holdning og r?d hadde autoritet i en hierarkisk kirketradisjon. Mangers ble satt under press fra de nazistiske makthaverne og truet med alvorlige f?lger hvis han og kirken ikke var lojale mot styresmaktene. Biskopen advarte de katolske menighetene mot enhver form for motstand som kunne oppfattes som en politisk aksjon, og anmodet sine prester, hospitaler og menigheter ? konsentrere seg om intern, katolsk praksis. F?lgen av det var at han inntok en passiv tilskuerrolle.
Et typisk eksempel er Mangers syn p? de norske, lutherske biskopenes protest mot den nazistiske ungdomstjenesten i februar 1942. I skriftlig form gav han sin st?tte til de sentrale teologisk-etiske prinsipper som erkl?ringen bygget p?, samtidig som han tok et forbehold og avviste ?den politiske aksjonen? som han inns? ville f?lge i dens kj?lvann. Men etter press trakk han tilbake sin st?tte til grunnprinsippene i protesten. Han st?ttet heller ikke andre protester og aksjoner som kom fra den kirkelige motstandsbevegelsen.
Medskyldig?
I Den katolske kirke i Norge var en kjent med uttalelser fra Vatikanet og fra tyske bispekonferanser om forholdet til nasjonalsosialismen og F?reren, Adolf Hitler, etter hans maktovertakelse i 1933. Dette var et viktig bakteppe for de norske katolikkenes holdning til de tyske okkupantene i Norge.
Derfor er professor Werner G. Jeanronds artikkel om den katolske kirkeledelse i Tyskland og deres holdning til naziregimet s? viktig. Under overskriften ?Medskyldig i krigen? minner han om at de tyske biskopene i 1933 endret oppfatning fra avvisning av all nazistisk ideologi og til toleranse, aksept og 澳门葡京手机版app下载 om felles anliggender til beste for folk og fedreland. Kirkeledelsens manglende motstand m? regnes som skyld – ikke bare personlig skyld, men ogs? institusjonell. Hele systemet for den katolske feltpresttjenesten underst?ttet angrepskrig og okkupasjon. I 2020 innr?mmet de tyske katolske biskopene at de hadde gjort seg medskyldige i krigen. Det var et forr?deri mot Kristi ?nd og virke, sier Jeanrond.
Passiv tilskuer
Idéhistoriker Heidi Marie Lindekleiv har unders?kt hva som ble skrevet om tysk ideologi og politikk i det katolske tidsskriftet St. Olav i ?rene 1938–1946. Hennes interessante artikkel har den megetsigende overskriften ?En stum tilskuer?. I mellomkrigstiden kunne tidsskriftet gi rom for utenrikspolitisk stoff av interesse for katolikkene i Norge, s? som informasjon om klassiske, antijudaistiske innslag og anklager mot j?dene for ? v?re bolsjeviker som truet verdensfreden. Men under okkupasjonen ble horisonten betydelig innsnevret. Tidsskriftet fikk en from og tannl?s dreining. Selv om det var sm? drypp som kunne oppfattes som kritikk av okkupasjonsmakten, men ogs? sm? drypp til st?tte for dem, beskriver Lindekleiv tidsskriftets redaksjonelle profil i krigs?rene som preget av tilskuermentalitet. Dette samsvarer godt med Knut W. Ruyters karakteristikk av den katolske kirkeledelsen den gang som innadvendt og passiv.
Else-Britt Nilsen og Knut W. Ruyter (red.):
KIRKEN OG OKKUPANTEN
Den katolske kirke i Norge og andre verdenskrig
St. Olav forlag 2025
ELSE-BRITT NILSEN er ordenss?ster og sosiolog med doktorgrad i teologi. Hun er professor II ved MF vitenskapelig h?yskole.
KNUT W. RUYTER er professor emeritus ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.
TORLEIV AUSTAD er professor emeritus ved MF vitenskapelig h?yskole.
Forholdet til den norske kirkekampen
I denne unders?kelsen er det ogs? et bidrag til belysning av den lille norsk-katolske kirkens forhold til Den norske kirkes kamp mot de tyske okkupantene og Nasjonal Samlings kirkestyre. I artikkelen ?Den katolske kyrkja og kyrkjekampen i Noreg? p?viser professor Hallgeir Elstad at biskop Mangers ble fristet til ? gj?re okkupasjonsmakten til lags. ?Medan Den norske kyrkja hadde brote med nazistaten, gjekk Mangers inn for ? tilpasse seg.? skriver Elstad.
Det viktigste i Elstads veldokumenterte artikkel er p?visningen av at Den katolske kirke i Norge ikke var en del av den norske kirkekampen. Gjennom 澳门葡京手机版app下载 med Knut W. Ruyter har han f?tt tilgang til upublisert materiale i Oslo katolske bisped?mmes arkiv og kan dokumentere at biskop Mangers ikke offisielt st?ttet noen av de avgj?rende hendelsene i kirkekampen. Biskopen uttalte seg ikke om de norske biskopenes hyrdebrev i februar 1941 om rett og rettsstat og med kritikk av nazistenes rettskrenkelser. Han st?ttet heller ikke biskopenes og prestenes embetsnedleggelse v?ren 1942 og sa uttrykkelig nei til ? skrive under Den midlertidige kirkeledelses kraftfulle protest mot j?deforf?lgelsen 10. november 1942. Og som allerede nevnt, trakk han tilbake sin tilslutning til hovedprinsippene i biskopenes protest mot ungdomstjenesten og avviste alts? ikke bare dens politiske f?lger.
Elstad kan opplyse at professor Hans Ording ved Det teologiske fakultet etter krigen anklaget katolikkene og spesielt biskop Mangers for unasjonal holdning under okkupasjonen. Biskop Mangers svarte at det var l?gn, og at han ikke hadde trukket sin tilslutning til de norske biskopenes protest mot ungdomstjenesten tilbake. Men Elstad kan dokumentere at slik ble biskopens holdning i denne saken oppfattet av nazistene.
Med det vil ikke Elstad si at Mangers hadde et frynset forhold til den nazistiske ideologien. N?r han likevel inntok en tilskuerholdning til den norske motstandsbevegelsen og tilpasset seg krav fra okkupasjonsmyndighetene, kan det v?re betinget av pave Pius XII’ ?n?ytrale? linje, som gikk ut p? ? konsentrere seg om ? holde den interne, kirkelige virksomheten i gang.
Enkeltpersoner og ordenss?stre
Ikke alle katolikker i Norge rettet seg etter biskop Mangers’ signaler og r?d om ? v?re forsiktige og passive i de milit?re og politiske sp?rsm?l som splittet befolkningen i Norge. Artiklene om ordenss?strene og St. Sunniva skole, og om Sigrid Undsets og Erling Eek-Larsens aktive motstand nyanserer helhetsbildet av katolikkenes holdning til okkupasjonsmakten.
Else-Britt Nilsens artikkel om ?Nonner under krigen? er en interessant og godt dokumentert studie. Mange av ordenss?strene som arbeidet i helsevesenet, m?tte balansere mellom tilpasning og motstand. Deres nestekj?rlighet ble satt p? pr?ve. Biskop Mangers anbefalte at prestene og s?strene ikke skulle engasjere seg aktivt i motstandskampen, men vise passivitet i sp?rsm?l av denne art. Men Else-Britt Nilsen kan dokumentere at s?strene ikke uten videre fulgte biskopens passiviserende befaling. Det kommer fram at flere av dem ut?vde illegal virksomhet. Blant annet lyktes de med ? skjule j?der i hospitaler og hjalp noen av dem med ? flykte og reddet p? den m?ten flere liv.
Tyske feltprester
? skaffe en oversikt over de henimot 400 katolske feltprestene i Norge under krigen er en vanskelig oppgave. Torbj?rn Olsen, som er godt skikket til en slik oppgave, innr?mmer at det ikke har v?rt mulig ? f? full oversikt over deres ?meritter?. Han har m?ttet n?ye seg med ? kartlegge et lite utvalg av katolske feltprester. De var milit?re embetsmenn og hadde avlagt troskapsed og sverget i tillit til Gud at de uten betingelser ville vise sin lydighet mot F?reren for det tyske folk og rike. De tyske prestene var plassert p? h?yst ulike steder rundt i landet og hadde gudstjenester i forskjellige kaserner eller ute i terrenget, og skal ha hatt nok ? gj?re med ? betjene sine folk.
N?r Olsen skriver at de fleste av feltprestene ikke hadde noe spesielt nasjonalsosialistisk engasjement, kan det diskuteres om han har hatt bredt nok materiale for en slik vurdering. Det m? ha v?rt en tendens han har kunnet registrere i det lille utvalget av feltprester som han har kjennskap til.
Det gjorde det ikke lettere at mange av de tyske okkupantene var trosfeller.
Det hadde v?rt interessant ? f? vite noe om hva katolske prester kunne si i sine prekener. Siden de var s? mange, er det n?rliggende ? anta at noen av dem har etterlatt seg skriftlige notater om hva de tok opp i sine prekener. En kan sp?rre: Er det skikkelig unders?kt om det finnes prekenmanuskripter i tyske arkiver som kan kaste lys over deres holdning til den nasjonalsosialistiske ideologi og politikk? Det burde v?re en spennende forskningsoppgave ? fors?ke ? besvare dette sp?rsm?let.
Ellers peker Torbj?rn Olsen p? at det i Norge under krigen i realiteten var to katolske kirker. Den ?lille? kirken ble ledet av biskop Mangers, mens den ?store? kirken stod under tilsyn av arméprest August Kuffner, som holdt til p? Lillehammer. Mellom disse kirkene var det et polarisert forhold. De var ?i krig med hverandre, bokstavelig talt?, skriver Olsen. Det hadde v?rt spennende ? vite mer om hvordan denne spenningen artet seg. I artikkelen st?r det ogs? at noen av de katolske prestene ?p? norsk side? fant det mest tjenlig ? 澳门葡京手机版app下载e med okkupasjonsmakten; men disse var i mindretall, s?rlig i krigens siste fase. Hvor stort var dette mindretallet? Og hvilken holdning inntok flertallet av denne gruppen prester?
N?dvendig bidrag
Den nye unders?kelsen av Den katolske kirkes historie i Norge under krigen var n?dvendig, og den har gitt oss et tillitvekkende forskningsbidrag – ikke minst som korrektiv til biskop Jacob Mangers’ fortelling om sin kirkes ?faste og utvetydige? holdning under krigen. De kildestudier som her er gjort, har vist at biskopens noks? panegyriske artikler like etter krigen ikke kan bli st?ende som siste ord i kirkens historie under okkupasjonen. Han b?yde av for press fra de nazistiske makthaverne i landet og inntok en passiv tilskuerrolle til den norske, kirkelige motstandsbevegelsen. Samtidig gav han sine prester p?legg om ? konsentrere seg om ?ndelige og indrekirkelige oppgaver og holde seg borte fra aksjoner som ville f? politiske konsekvenser.
Som artikkelsamling er boken ?Kirken og okkupanten? noe ujevn. Ikke alle artiklene kan sies ? v?re forskningsbidrag som kan dokumentere ny kunnskap. Det er ogs? enkelte un?dvendige gjentakelser i det samlede stoffet. Noen sp?rsm?l kunne ha trengt ytterligere belysning. Men samlet sett gir boken et langt mer nyansert bilde av denne kirkens virksomhet under krigen enn vi tidligere har hatt. De to lederne av prosjektet og redakt?rer av forskningsresultatet i bokform har gjort et godt og viktig arbeid.