Anmeldt av: Hilde Sandvik
I januar 1974 tok l?rere og studenter i Kvinnesaksgruppa ved Det juridiske fakultet p? Universitetet i Oslo initiativ til ?Fri rettshjelp for kvinner?, det som senere skulle bli JURK og som n? feirer 50-?rsjubileum. Et festskrift er p? sin plass. JURK utviklet seg til ? bli en ?F?rstelinje i det norske rettshjelpsystemet? skriver redakt?rene av festskriftet – og beviser det.
Festskriftet er en hyllest til de 1300 studentene som har behandlet over 100?000 saker og skrevet en mengde kronikker, h?ringsuttalelser og rapporter gjennom 50 ?r. Og festskriftet gir et overbevisende inntrykk i kraften som ligger i denne typen studentaktive l?ringsformer. Ikke minst fordi 澳门葡京手机版app下载et med Det juridisk fakultet ogs? f?rte til endring i juridisk utdanning ved at faget kvinnerett ble etablert i 1975, med Tove Stang Dahl og Kirsti Str?m Bull som frivillige (!) forelesere og veiledere (side 17).
Kvinneretten viste at for ? forst? kvinners rettslige problemer m?tte en g? p? tvers av de tradisjonelle, juridiske disiplinene, som avtalerett, ekteskapsrett, arbeidsrett og trygderett, og sette rettslige problemer i et kj?nnsperspektiv. Kvinneretten var basert p? feministisk teori om ulikheter mellom menn og kvinner. Saksmengden som JURK klarte ? f? fram, ga faget stadig oppdatert empiri om kvinners rettslige stilling i Norge. I dag kan ett ?rs arbeid i JURK inng? i juristutdanningen ved Universitetet i Oslo, og mange som arbeider i JURK tar fagene ved kvinneretten.
?De tre tilbakeblikkene er kanskje det mest gripende ved festskriftet. Her er det voksne, etablerte jurister som ser tilbake p? egen aktivistisk ungdomstid, og en kan ikke annet enn la seg imponere.?
Det er blitt et imponerende, omfangsrikt og grundig festskrift, med 20 kapitler og 25 forfattere. Festskriftet innledes med kapitlet ?Hvorfor trenger vi JURK og kvinneretten i dag??. Andrea Vige Gr?nnings?ter, Anne Hellum, Fr?ydis Patursson og Mira Sofie Stokke svarer at JURKs praksisbaserte kvinneperspektiv har bidratt til ? endre den mannsdominerte rettskulturen som r?det p? 1970-tallet, og at i dag – hvor politiske og religi?se bevegelser ser kvinners rett til selvbestemmelse og likestilling som trussel – trengs JURK og kvinneretten som aldri f?r.
Deretter f?lger tre tilbakeblikk av Marit Halvorsen, Elisabeth Gording Stang, Andrea Vige Gr?nnings?ter, Beate Wenes, Ingeborg Aasness Fjeldstad, Karoline Sehl og Synne Skoglund. S? kommer fire tematiske deler: ?Samlivsbrudd, samv?rshindring og vold i n?re relasjoner?, ?Diskriminering?, ?Helse og abort? og til slutt ?Rettighetsinformasjon, rettslig mobilisering og rettspolitikk?. I disse tematiske kapitlene vises det til hvordan JURK har bidratt med rettshjelp og innspill til lovendringer.
De tre tilbakeblikkene er kanskje det mest gripende ved festskriftet. Her er det voksne, etablerte jurister som ser tilbake p? egen aktivistisk ungdomstid, og en kan ikke annet enn la seg imponere.
Marit Halvorsen, i dag professor i offentlig rett, arbeidet i JURK i 1978–79 – som juridisk aktivist kunne en gjerne si. Halvorsen forteller historia om hvordan de hjalp ei 15 ?r gammel innvandrerjente som ble misbrukt av adoptivfamilien. JURK hjalp jenta, skaffet hybel og jusstudentene delte p? ? daglig f?lge henne til og fra skolen for ? hindre vold og trusler fra mennene i adoptivfamilien. Uten ? blande inn politi, barnevern og fremmedmyndigheter, men true mennene i adoptivfamilien med straffelova – (?Til slutt tror jeg vi klarte ? skremme dem?, skriver Halvorsen s. 61) – klarte JURK ? sikre jenta skolegang og dr?mmen om ? bli sykepleier.
JURK var en del av det store kritiske juss-milj?et ved Universitetet i Oslo. B?de Jussbuss og JURK drev rettshjelp fra 1970-tallet, men som Elisabeth Gording Stang viser i sitt tilbakeblikk, var det forskjell p? hvem rettshjelpstilbudene traff. Mens de familierelaterte problemene dominerte JURKs saker (over 40 prosent hvis en sl?r familie, barne- og skiftesaker sammen), utgjorde disse bare 2 prosent i Jussbuss. Der dominerte fengselssaker. Jussbuss fikk flest henvendelser fra menn, JURK var for kvinner (side 68–69). I JURK arbeidet Gording Stang med volds- og mishandlingssaker og sikret voldsofre erstatning. Hun skriver sterkt om at det som slo henne da, var at det rettshjelp og rettigheter handler om, er ? bli trodd, ? bli anerkjent (side 72).
Internasjonal solidaritet er tema for Andrea Vige Gr?nnings?ter, Ingeborg Aasness Fjeldstad, Karoline Sehl og Synne Skogluns tilbakeblikk om ?Kvinnekamp, solidaritet og erfaringsutveksling – JURKs internasjonale arbeid?. JURK 澳门葡京手机版app下载et med rettshjelpsorganisasjoner for kvinner i Tanzania og Guatemala fra 2003/2010 til 2018, da 澳门葡京手机版app下载et ble avsluttet pga. nye krav fra Norad. Dette tredje tilbakeblikket gir innsyn i et imponerende 澳门葡京手机版app下载, der JURK skaffet penger til organisasjonenes omfattende arbeid via st?tte fra Norad, og om hvordan organisasjonene i Tanzania og Guatemala l?rte JURK nye metoder i rettshjelp. Det internasjonale 澳门葡京手机版app下载et handlet om solidaritet utover eget nabolag, skriver forfatterne (side 57).
I de 17 kapitlene i de fire temadelene trekkes JURKs arbeid inn i varierende grad, og samlet sett gir dette et tydelig innsyn i 50 ?rs rettshjelp. Kapitlene gj?r rede for gjeldende rett, viser til Retstidende, greier ut om dommer og h?ringsuttalelser og om m?ter med Stortinget.
Tone Sverdrup f?r klart fram hvorfor JURKs arbeid er viktig: Det ?konomiske oppgj?ret etter samlivsbrudd er ikke lovregulert i Norge, skriver hun og forklarer videre hvordan JURK erfarte at kvinner ble st?ende p? bar bakke etter samlivsbrudd. Erfaringene har gitt grunnlag for fagpolitisk seminar med Stortinget og medvirket til at Stortinget i 2022 enstemmig ba regjeringen om ? utrede samboerlov. Forslag forventes i ?r. Det er p? tide. Som Sverdrup minner oss om: I dag f?des 63 prosent av barna utenfor ekteskap.
Dette er et festskrift om hvordan retten er og hvordan retten b?r v?re og om at jusstudenter er kompetente til ? ta stilling til slike sp?rsm?l. I sitt kapittel i den avsluttende seksjonen viser Anne Hellum hvordan fagene Internasjonal kvinnerett og Norsk likestillingsrett har gitt studentene forst?else for hvor viktig det er ? bruke rapportering til internasjonale organ som virkemiddel, og hvordan JURK har bidratt ved ? vise uro over kj?nnsn?ytral lovgivning i Norge, som ikke anerkjenner at kvinner ofte er den svakeste part, b?de fysisk og ?konomisk.?
Det er all grunn til ? gratulere JURK med 50 ?r og redakt?rene og forfatterne med et sv?rt godt festskrift. Festskriftet anbefales p? det varmeste.?