Anmeldt av Bernt Hagtvet
Ordene i tittelen tilh?rer le grand Charles, general Charles André Marie Joseph de Gaulle, franskmennenes monarkiske president og republikkens redningsmann to ganger (1940 og 1958). Helt stilriktig avslutter generalen setningen slik: ?Frankrike kan ikke v?re Frankrike uten grandeur (storhet)?.
Presis! Vi fra sm? nasjoner m? jo smile litt av en slik oppbl?st selvoppfatning. Fra USA er vi jo godt vant til dette blomsterspr?ket (?America is the greatest nation on earth?, etc. Tyskerne har jo s? mye historie at de aldri ville t?rre ? si noe slikt. Vi i Norge er stolte av ? v?re en perifer bondenasjon). Vi forst?r at denne talen er mest ment til innvortes bruk i pressede tider.
PARADOKSENES LAND
Men ahh! Vent litt! Noe av poenget med ? sitere de Gaulle i dette nye samleverket om Frankrike er at en slik selvoppfatning ikke bare er stemningsskapende garnityr ved store anledninger. Nei, denne nasjonale identitet er en levende del av Frankrikes politiske kultur den dag i dag, selv uten de Gaulle.
?Forskernes n?rg?ende disseksjon av en hel sivilisasjon bidrar til folkedannelsen.?
Kjerstin Aukrust og Pernille Rieker og deres forfatterteam av frankofile connaisseurs bruker dette sitatet som et springbrett for ? dr?fte Frankrike som et paradoksenes land. Det er meget opplysende og et godt grep.
Med en gang sl?r de ned p? ett paradoks: franskmenn flest innser at landet ikke lenger har ressurser til ? spille internasjonal f?rstefiolin. Et av deres interessante poenger er derfor at landets st?tte til folkeretten er blitt en slags kompensatorisk strategi – i mangel av gammel stormaktsstatus. Godt sett.
FRIHET, LIKHET, BRORSKAP?
Flere paradokser: Et land som har egalité som del av sitt nasjonale motto er ett av Europas mest klasseridde og sentraliserte land, med en politisk klasse godt vant med privilegier og tant og fjas og oppdradd i eliteskoler.
Frankrike, med fraternité p? fanen, er et land som var sent ute med ? gi kvinnene stemmerett (det sies det var fru Yvonne de Gaulle som presset sin mann til ? gj?re det i 1944). Et land som ble sablet ned av Nazi-Tyskland p? noen uker i 1940 og fisket opp til en slags stormaktsstatus av Winston Churchill etterp?. Grandeur?
Et land som har liberté p? fanene sine, st?r for en av de verste av-koloniseringsfaser i europeisk historie (Indo-Kina 1953 og Algerie fra 1945 til 1962) – med rutinemessig bruk av tortur for ? bekjempe de algirske frihetskjemperne i FNL. Og som svek de titusener av harkis (algirere som hadde hjulpet kolonisatorene i deres h?r). Disse soldatene ble rutinemessig halshugget etterp? uten at de Gaulle ble ber?vet nattes?vnen av den grunn.
SKYGGENE FRA VICHY
Frankrike er et land som ikke kunne konfrontere seg med et av de verste kollaborasjonsregimene under andre verdenskrig (utleverte mer enn 70 000 j?der til gasskamrene), nemlig marskalk Pétains Vichy-styre fra 1940 til 1944.
Dette oppgj?ret kunne ikke skje uten hjelp fra to nord-amerikanske historikere (Robert Paxton og Michael Marrus). ?rlig i opplysningstidens hjemland?
Slik kan vi fortsette med ? stikke hull p? nasjonale blemmer, som alle nasjoner har. Kjerstin Aukrust og hennes team gj?r jo det ogs?, men det skjer med en form for amour som varmer sjelen. De st?r bramfritt fram og sier de elsker Frankrike – d’accord, sier jeg.
KLARGJ?RENDE OG AMBISI?S
For dette er blitt en meget klargj?rende bok. Her kastes politiske, ?konomiske, historiske, sosiale, litter?re og geografiske fakta inn i sementblanderen. Og ut kommer en ytterst leseverdig studie – uj?let, bredt dekkende, velinformert. Moro ? lese! L?rerik. Ikke minst om André Malrauxs kulturpolitikk, som burde v?re inspirerende for oss.
Vi f?res inn i en verden av interessante begreper: Den nye anti-semittismen, Le Pens makeover, statsstyrt liberalisme, makten som ligger i gatene, sekularisme i ulike fasonger, frankofoni, statsadelen, sikkerhetisering (hard forebygging av terrorisme). O.a.
Etter hvert som medieflimmeret farer forbi, blir slike b?ker viktigere og viktigere. Vi er alle styrt av overleverte mentale f?ringer. I en mer og mer internasjonalisert verden vil sivilisasjonsm?ter bli hyppigere og behovet for slik dypkunnskap bare ?ke.
HVA ET HELT MILJ? KAN F? TIL
Har s? boken noen svakheter? Ikke mange. Den er f?rst og fremst et uttrykk for hva et helt forskningsmilj? kan f? til, om de legger sine talenter sammen. Aukrust et al. har ett samlingspunkt i franskmilj?et ved UiO, men de har fanget inn bredere franskmilj?er over hele landet. De har drevet pod-caster om ? forst? Frankrike og skrevet omfattende om fransk samfunnsliv. De viser hvordan offentlig n?rv?r ikke er en sperre for forskning, men tvert om en livgivende kanal.
SAMMENLIKNINGENS GLEDER
Har jeg noen ?nsker? Jeg er jo litt yrkesskadd etter ? ha v?rt i Stein Rokkans n?rhet. Han var aldri trett av ? si til oss studenter: Velg deg et annet samfunn og kjenn det godt (han var opprinnelig franskfilolog med toppkarakter). Men se det i sammenliknende perspektiv. Da vil det som fremtrer som naturlig, f? et annet lys over seg, og det du tror er vanlig f? et preg av overraskelse.
Aukrust et al. sammenlikner naturligvis, oftest med Norge. Og det er opplysende. Men dette kan gj?res mer utf?rlig. Hva med i neste utgave ? drive sammenlikningene mer systematisk? ? sammenlikne Frankrike med f.eks. Tyskland ville v?rt en kjempeoppgave. Og viktig! Gjerne Norge ogs?.
HVOR ER DREYFUS?
Savner jeg noe mer? Justismordet p? den j?diske artillerikapteinen Alfred Dreyfus (skandalen varte fra 1897 til 1906) g?r som en bivrende understemme i all fransk historie fram til i dag. (Ytterfl?y-kandidaten ?ric Zemmour slo f.eks. nok en gang nylig framp? at Dreyfus var skyldig. De gir seg aldri, anti-dreyfusardene!) Denne saken kan i neste utgave brukes for ? illustrere republikanske verdier og dagens verdikamp i Frankrike.
Jeg er naturligvis for beskjeden til ? nevne mitt mesterverk her: ?Hvor gjerne vilde jeg have v?ret i Deres sted?. Bj?rnstjerne Bj?rnson, de intellektuelle og Dreyfus-saken (1998).
SOREL?
I gjennomgangen av fransk demonstrasjonshistorie fortjener Georges Sorel og den h?yre-anarkistiske (og pre-fascistiske) voldstradisjonen et bredere lys.
Og fascismen? Frankrike stod p? nippet til en fascistisk maktovertakelse i 1936. S? kom Léon Blum og hans folkefront. Den ligger under dagens folkefront. Skillelinjem?nstrene er som skjeletter i skapet i dette landet.
Jeg gleder meg alt til neste utgave, for her er utvidelsesmuligheter.
NASJONENES BIBLIOTEK: UTFORDRING TIL UNIVERSITETSFORLAGET
Tenk om Universitetsforlaget (eller det som er igjen av dette hederskronte forlaget) kunne samle seg til ? lage et Nasjonenes Bibliotek etter m?nster av denne boka. Det vil si: samle de fagmilj?ene som finnes i dette land og f? dem til ? skrive b?ker om sine spesialland etter m?nster fra denne studien. Vi har nok folk til ? skrive om UK, USA og Tyskland. Men tenk hva vi kan f? ut av b?ker om v?re nordiske naboer og Italia, Polen og Spania. Jeg ville slukt b?ker om Tsjekkia, ?sterrike og Russland ogs?. Tenk hva dette vil utl?se av skapende krefter og hva det vil bety for allmenndannelsen p? universitetene, i skolen og ute blant folk.
I mellomtiden f?r vi glede oss over denne boka. Den gir et fint startskudd for en hel dannelsesoffensiv.