?
Anmeldt av Gisle Selnes
?In my end is my beginning?, skrev den klassisistiske modernisten T.S. Eliot. ?Ved litteraturens begynnelse finnes myten – s? vel som ved dens slutt?, hevdet den tungt beleste argentineren Jorge Luis Borges.
Begge sitatene rammer kjernen av professor emeritus ?yvind Andersens siste bokutgivelse: Han begynte sitt virke som klassisk filolog med hovedoppgave og doktoravhandling om Homer, og n? vender han tilbake til eposene som ?pnet den vestlige litteraturen. I like stor grad som de homeriske eposene er vevet av eldgammelt mytestoff, er den antatt blinde opphavsmannen – Homer – omspunnet av skiftende mytiske forestillinger.
Sannheten er at ingen vet hvem Homer var, om han i det hele tatt har eksistert, eller hvordan Iliaden og Odysseen er blitt til. ?Homer was not written by Homer, but by another person of the same name?, lyder en gammel vittighet, her i G.K.?Chestertons tapning.?Spekulasjoner, s?rlig over eposenes tilblivelse, kan likevel kaste verdifullt lys over deres dikteriske vesen s? vel som over ulike epokers oppfatning av dem. Professor Andersen har mangt ? melde om begge sp?rsm?lene. Men f?rst og fremst er han ute etter ? formidle historiene som fortelles, og deres mytiske rammeverk.
S? ulike de enn fortoner seg – Iliaden er m?lrettet, krigersk og mandig, Odysseen eventyrlig, omflakkende og ?romantisk? – stammer begge fra den samme trojanske mytekretsen. Iliaden, som er eldst, tar for seg et utsnitt av den ti ?r lange beleiringen av Troja, mens Odysseen handler om en av de mektige krigernes like lange nostos, dvs. hjemreise.
Etter krigens slutt skal Odyssevs – som er hjernen bak den ber?mte trojanske hesten – hjem til sin Penelopeia p? ?ya Itaka. P? veien stopper han innom verdens ende, d?dsriket og en rekke navngjetne guder og monstre. Odyssevs’ notoriske snarr?dighet gj?r at han kommer seg helskinnet unna. Slik blir hjemreisen en odyssé.
Myte kommer av mythos, som betyr fortelling. Aristoteles var den f?rste som satte Homers geni p? begrep. I motsetning til de s?kalte sykliske eposene, som fortalte lange sekvenser av mytekretsene s? ? si kronologisk, visste Homer ? begrense seg. Iliadens basale intrige er Akillevs’ vrede, som gj?r at han lenge nekter ? sl?ss mot troerne; Odysseens ditto er den r?dsnare heltens strabasi?se nostos.
Disse handlingstr?dene gj?r eposene enhetlige, om aldri s? komplekse. I begge diktene strekker n?tidsplanet seg bare over noen uker, men gjennom tilbakeblikk og fremsyn spennes et st?rre lerret opp.
Homers teft for alt fra overgripende narrative strukturer til lignelser og pregnante detaljer gj?r det ikke urimelig ? si at han fant opp den fortellende diktningen slik vi fremdeles kjenner den.
Dersom det ? parafrasere er kjetteri, slik nykritikeren Cleanth Brooks hevdet i et ber?mt essay, m? Andersen v?re en av de st?rste kjetterne i norsk akademia. Brorparten av boken gjenforteller de homeriske eposene og mytekretsen som omgir dem. Man kan sp?rre seg om det er form?lstjenlig. Andersen er en fullbefaren filolog, men ingen gudben?det forteller, og jeg har vanskelig for ? tro at s?rlig mange vil lese boken for ? f? vite i detalj hva eposene handler om. Hvis slike lesere var m?lgruppen, burde det akademiske tilsnittet v?rt tonet ned.
?yvind Andersen er en uovertruffen guide til to og et halvt ?rtusens Homer-forskning i alle tenkelige varianter. Riktignok gaper han h?yt – ja, kyklopisk – n?r han tar for seg av det overd?dige forr?det tradisjonen tross store tap har bevart.
Ulike lesere vil ha ulik oppfatning av hva som er mest appetittvekkende. Selv lar jeg meg fascinere av tidlige, allegoriske utlegninger av Homer, av anekdoter og skolier fra biblioteket i Aleksandria, nyplatonske eksegeser, bysantinsk edisjonshistorie og middelaldersk fan fiction p? latin og folkespr?kene. Historien om de arkeologiske utgravingene av Mykene og Troja blir atter levende i Andersens versjon.
P? den andre siden konkluderer litt for mange eksempeltunge ekskurser med at vi knapt kan si noe om dem som er relevant for den homeriske forbindelsen. Gjennomgangen av den litter?re arven etter Homer er for kursorisk til at den fortjener ? krone dette verket.
Likevel hersker det ingen tvil om at Andersens Homer i overskuelig fremtid vil v?re det norske referanseverket om de homeriske eposene. Garantert vil jeg gripe etter det neste gang det faller i min lodd ? forelese om ?Omero poeta sovrano? – Homer, den store dikterkongen.?