?penhet betraktes vanligvis som et ubetinget gode, og krav om innsyn – ikke minst i politikkens mange irrganger – har ?kt i styrke i takt med veksten i offentlig sektor. Utgangspunktet for boka er at regjeringen i betydelig grad har v?rt sk?net for dette. Her fattes viktige vedtak bak lukkede d?rer, noe som if?lge forfatterne har bidratt til en ‘mystifisering’ av regjeringen som institusjon.
Form?let med boka er med andre ord ? bidra til ?kt kunnskap om hvordan institusjonen – ikke de enkelte regjeringer – faktisk fungerer, avdekke dens indre liv og fylle noen hvite flekker p? ‘forskningskartet’.
Her er mye kunnskap – b?de gammel og ny – samlet mellom to permer. Bak st?r et faglig velutrustet og kompetent forfatterkollegium.
Boka er et produkt av et p?g?ende forskningsprosjekt ledet av statsviteren Jostein Askim. Empirisk er den basert p? et omfattende intervjumateriale, hvor forfatterne – i tillegg til egne data – ogs? trekker veksler p? tidligere forskning.
Boka innledes med et kapittel om regjeringens historiske grunnlag, med hovedvekt p? endringer i regjeringens rolle og betydning i tidsrommet 1814 til 1940. Viktig her er svekkelsen av den personlige kongemakten og parlamentarismens gjennombrudd. S?rlig det siste bidro etter hvert til endring i styrkeforholdet mellom den ut?vende og den lovgivende makt, til tross for at det konstitusjonelle rammeverket forble uforandret. I s? m?te illustrerer framstillingen et gryende misforhold mellom konstitusjonelle idealer og politiske realiteter i denne perioden.
De ?vrige kapitlene borer dypere i sp?rsm?let om hvordan regjeringen fungerer, eller som det heter i baksideteksten, ?hva regjeringen er og gj?r?. Her kunne en godt f?yd til at boka ogs? handler om hvem som sitter og har sittet der og hvordan de oppfatter og utf?rer ‘jobben’.
De konstitusjonelle rammene for regjeringsmakten er f?, i og med at regjeringen knapt nevnes i Grunnloven. Her er det Kongen som ‘styrer’ med regjeringen som r?dgiver!
Viktigere her er selvsagt regjeringens parlamentariske grunnlag og dens arbeidsformer, hva den gj?r som leder av statsforvaltningen, politisk verksted, premissleverand?r og utredningsorgan.
Dette utdypes i et eget kapittel om regjeringsapparatet, et politisk-administrativt ‘maskineri’ for politikkutforming hvor embetsverket spiller en viktig, men litt tvetydig, rolle i skj?ringsflaten mellom politikk og administrasjon.
D?rstokken krysses egentlig f?rst – og for alvor – n?r forfatterne entrer regjeringens ‘beslutningsmaskineri’ og gir leseren en mer inng?ende beskrivelse av hvordan beslutninger forberedes og fattes.
Her identifiseres tannhjulene i maskineriet, med regjeringskonferansene og Statsministerens kontor som de klart viktigste. Intervjumaterialet kommer mer til sin rett i denne delen av boka, s?rlig i beskrivelsen av hvordan beslutningsforl?p kan variere mellom ulike regjeringer, avhengig av parlamentarisk styrke, partisammensetning og statsministerens lederstil.
Det samme gjelder kapitlet om hvordan hverdagen som statsr?d oppleves, s?rlig i dobbeltrollen som departementssjef og regjeringsmedlem. Hvem de er – deres sosiale bakgrunn, utdanning og kj?nn – er viet et eget kapittel, hvor hovedkonklusjonen er at de ligner stadig mer p? befolkningen de representerer. I den grad de utgj?r en elite, er det f?rst og fremst i kraft av sin politiske erfaring og posisjon i det politiske systemet.
Mens regjeringen som institusjon er en konstant, er regjeringsmakten kun til l?ns; den er – som forfatterne treffende konstaterer – ?en vandrepokal i en evigvarende parlamentarisk maktkamp?. Hvorfor g?r regjeringer av, og hvordan foreg?r regjeringsskifter i praksis?
Utgangspunktet er parlamentarismens og partisystemets betydning for regjeringsdannelser og regjeringsskifter. Norsk parlamentarisme er negativ og normregulert heller enn positiv og lovstyrt; regjeringen trenger ingen formell bekreftelse p? Stortingets tillit, den sitter s? lenge den unng?r mistillit, og Grunnloven er kun klar p? at regjeringen plikter ? g? av ved mistillit.
Partisystemet har p? sin side konsekvenser for regjeringens parlamentariske grunnlag og politiske styrke. Forfatterne konstaterer her at partiene har blitt flere og partisystemet mer fragmentert og polarisert, med mindretalls- og koalisjonsregjeringer av varierende levetid som resultat.
Alt i alt er boka en vellykket ‘mix’ av analyser basert p? juristenes innsikt i konstitusjonelle forhold og lovmessige finurligheter, historikernes evne til ? kombinere empirisk detaljrikdom og analyser av lange linjer og avgj?rende brudd, og statsviternes evigvarende interesse for (mis)forholdet mellom juridiske formaliteter og politiske realiteter.
Folkelesning blir den neppe, men den forsvarer absolutt en plass p? pensumlister i de nevnte fag, kanskje s?rlig i statsvitenskap.