Norges f?rste forskningsinstitusjon

Observatoriet i Kristiania (1833-1934) var et arnested for utvikling av naturvitenskap i Norge.

Av Oddbj?rn Engvold
Publisert 27. juni 2024

?Observatoriet - Norges f?rste forskningsinstitusjon 1833-1934?, beskriver Observatoriet i Kristianias betydning for utvikling av naturvitenskap i Norge.

Det hadde en sentral rolle i v?rt f?rste universitet, som ble etablert i 1811. Observatoriet prioriterte utvikling og sikring av n?dvendig teknologisk, naturvitenskapelige kunnskap og kompetanse innen matematikk, fysikk, geofysikk og astronomi.

Boken beskriver Observatoriets omfattende nasjonale rolle og betydning i en tid med knappe ressurser etter at Norge i 1814 ble skilt fra Danmark.

Den unge nasjonen hadde et betydelig behov for kunnskap og kompetanse knyttet til navigasjon, landm?ling, p?litelige tidsbestemmelser og n?dvendige standarder for m?l og vekt.

Med solid naturvitenskaplig bakgrunn og omfattende historisk kunnskap gir forfatteren en fascinerende beskrivelse av virksomheten knyttet til Observatoriet fra f?r det ble bygget og gjennom de 101 ?rene det var i drift.

Boken er rik p? detaljer, men uten ? bli kjedelig for lesere med ulike interesser. Den bygger p? et imponerende antall kildereferanser, historiske korrespondanser mellom aktive forskningsmilj?er fra inn- og utenlandske arkiver og p? omtaler i datidens aviser. Den inneholder spennende illustrasjoner av instrumenter, eksempler p? observasjoner som ble foretatt, bygninger og omgivelser samt et fargerikt persongalleri.

At Christopher Hansteen og hans fire etterf?lgende lederer med ansvaret for virksomheten ved Observatoriet, 澳门葡京手机版app下载et med ledende forskere og milj?er ute i verden, hadde stor betydning for den faglige fremveksten.

Hansteen skaffet instrumenter for beregninger av hovedstadens og ?vrige aktuelle steders, lengde- og breddegrad, basert p? godt kjente stjerners baner over himmelen.

Denne m?lemetoden krevde n?yaktig tidsangivelse som medf?rte at Hansteen m?tte bringe mer enn 20 kronometre med b?t til K?benhavn og tilbake, flere ganger, for ? sikre at Observatoriet hoved-ur gikk korrekt.

Hansteen ble tidlig engasjert i studier av Jordens rotasjon og magnetisme. Det involverte en krevende reise til Sibir som varte i to ?r, for ? avklare hvorvidt det kunne v?re to magnetisk poler p? den nordlige halvkulen.

Observatoriets andre leder, Carl Friedrich Fearnley, gjennomf?rte observasjoner av Solen som vakte internasjonal interesse.

Under Fearnley inngikk Observatoriet omfattende 澳门葡京手机版app下载e med internasjonale milj?er som blant annet omfattet detaljerte studier av Jordens globale form ved presise geodetiske og astronomiske observasjoner og registrering av stjerners egenbevegelser som resultere i en omfattende stjernekatalog.

Forfatteren gir en fascinerende beskrivelse av Observatoriets omfattende faglig utvikling, nasjonalt og internasjonalt, gjennom Hansteens og hans etterf?lgeres innsiktsfulle innsats.

Almanakken som alltid inneholder astronomiske beregninger, spilte i tidligere tider en sentral rolle for yrker som var avhengig av v?ret, siden det ble antatt ? v?re bestemt av m?nens faser som variert med en periode p? omtrent 19 ?r.

Da Hansteen, ved kongelig resolusjon i 1814 ble universitetslektor, fikk han ogs? ansvaret for almanakken i Norge, som bl.a. inneholdt beregninger av Solens og M?nens opp- og nedgang for aktuelle steder, gjennom ?ret.

Det nevnes at Hansteen var meget skeptisk til ? forutsi v?ret basert p? m?nens faser, men at det tok 50 ?r innen universitetskollegiet ville godkjenne at det ble tatt ut av almanakken.

Hansteens regneferdigheter blir ogs? illustrert gjennom hans beregning av solform?rkelsen, som if?lge Snorre, skulle ha inntruffet under slaget ved Stiklestad i 1030. Form?rkelsen fant sted 31. august, omtrent en m?ned etter slaget, men den ble likevel et troverdig bevis i Olav den helliges saga.   

Observatoriet var ogs? et betydelig m?tested for Kristianias akademikere og kulturelle elite. 

Under den femte leder ved Observatoriet, Svein Rosseland, ble den astronomiske virksomheten avsluttet i 1934 og flyttet til det nye Institutt for teoretisk astrofysikk ved universitetet p? Blindern.

Den unike observatoriebygningen er i dag et museum og et spennende utstillingsvindu for naturvitenskap i Norge som er vel verd et bes?k.

Boken er godt skrevet og leseverdig. Den gir et fascinerende innblikk i deler av norsk vitenskapshistorie.

Publisert 27. juni 2024 09:38 - Sist endret 7. nov. 2025 15:11