I boka Hva vi spiser n?r vi spiser kj?tt setter forfatterne Kristian Bj?rkdahl og Karen V. Lykke, s?kelys p? norsk kj?ttindustri, med et imponerende dypdykk i slakterihistorien.
De presenterer ?Sannheten om hvordan husdyrholdet ble en industri, dyrevelferden ble ofret og nordmenn mangedoblet sitt kj?ttforbruk.? M?let med boka er ? ?ansvarliggj?re oss som spiser kj?tt? – men omhandler i all hovedsak svinekj?tt.
Det tegnes et uredd bilde av industrialiseringens effekt p? matproduksjonen, med fokus p? husdyrprodukter som forutsetter at dyr m? d?. Egg, melk og ull som kan h?stes fra levende dyr, er derfor stort sett utelatt. Selv om sauen pryder forsiden av boka sammen med kua, grisen og kyllingen, er ikke kj?ttproduksjon p? sau viet oppmerksomhet i det hele tatt.
Kua har f?tt en mikroskopisk plass i boka; de grasspisende dr?vtyggerne har m?ttet vike plassen for kraftf?rspisende svin og kylling. Dette er trolig en logisk konsekvens av at forfatterne fokuserer p? ?kende frav?r av individuell omsorg i husdyrhold; ?sannheten? passer ikke like godt inn dersom dagens kj?ttproduksjon p? sau og storfe inkluderes i diskusjonen.
?Kua har f?tt en mikroskopisk plass i boka …?
Boka b?rer preg av bekymring for grisen, som innledes med kapitlet Gris, gr?ss og gru. Deretter f?lger Leve, D?, Kj?pe, Spise og Fremtidens kj?tt. At grisen dominerer boka er naturlig, n?r man f?lger utviklingen som er beskrevet og dokumentert p? en solid og interessant m?te. Grisen er et intelligent pattedyr som ligner oss selv, og som kanskje vekker ekstra sterke f?lelser n?r dyret oppformeres og plasseres i betongbygg.
En slik masseproduksjon, basert p? et kunstig h?yt, framprovosert forbruk, kjennetegner ikke minst kyllingindustrien. Denne omtales ogs?, men ikke den mindre karismatiske og stilltiende oppdrettslaksen som er i samme industrikategori.
Boka gir en treffende beskrivelse av industrialiseringens ?rsak til at vi fjernet oss fra matproduksjonen, som tidligere var allmennkunnskap og som i dag ut?ves av kun 10 prosent av befolkningen. Den forteller om effektene av at vi har mistet kunnskap om matproduksjon, tilbereding, n?ysomhet og om dyrehold i pakt med naturen – selv om det hoppes bukk over den mest naturn?re driftsformen, som den dag i dag praktiseres p? sau.
"Dette peker i retning av en renessanse for de mange sm?, nedlagte bruk, som kan v?re en viktig oppsummering av en kraftfull bok."
Boka forteller ogs? at industrialiseringen har bidratt til ? lette forbrukernes hverdag ved ? utvikle poser, pulver og pakker som gj?r at vi kan unng? ? bruke tid p? kj?kkenet. Det fastsl?s: ?Slagordet ?raskt, trygt og billig? er n?dvendig for en travel, moderne familie med to voksne i full jobb.? Det trekkes fram egen forskning som viser at vi er ?ganske forn?yd med ? slippe ? bruke tid og krefter foran komfyren?.
Det oppsummeres f?lgelig med at det vil v?re ? forlange for mye av forbrukeren ? gjeninnf?re praksisen. En overraskende oppsummering i ei bok som ellers krever store forbrukerendringer?
Boka formidler et interessant perspektiv p? hvordan vi har fjernet oss fra matproduksjonen, ogs? lenge etter at industrialiseringen gjorde sitt inntog. Spesialitetsbutikkene m?tte vike for supermarkedene, og med dette forsvant ogs? de stolte slaktermesterne utover sekstitallet. Husm?drene ble borte p? syttitallet; prestisje og kunnskap svant hen med effektivisering og tilgjengeliggj?ring gjennom finpartering, maling, pakking og emballering. Masseproduksjonen ble et faktum.
Halshugging, drap og kroppsdeler i fryseren; omhyggelig valgt retorikk gj?r at boka til tider kan forveksles med en krimroman. Slakteriene omtales som drapsmaskiner, og dette trekkes s?pass langt at det refereres til forskere som ?… spiller p? v?re assosiasjoner til Holocaust…?.
Det er ingen tvil om at forfatterne ?nsker ? f? oss til ? se i en bestemt retning. Kj?ttbransjen anklages for ?velferdsvasking?, og Matprat.no f?r s? hatten passer. Det brukes sterke ord, og det tegnes et bilde av et samfunn som en gang hadde omtanke for dyr, men som er blitt kynisk og f?lelsesl?st.
Forbrukeren manipuleres til ?? se bort?. B?nder med ulik driftsform og ulike husdyr skj?res i boka over én kam, og lesere med innsikt vil utvilsomt oppleve dette som urimelig; kj?tt er ikke kj?tt!
Likevel er boka tankevekkende, og lanserer en idé om ?? gjenvinne b?ndet som fantes mellom den gamle bonden og dyrene hans?, ved ? spise ?mindre, men bedre?.
Dette peker i retning av en renessanse for de mange sm?, nedlagte bruk, som kan v?re en viktig oppsummering av en kraftfull bok.