?Meningen med livet? er et sp?rsm?l teologer og filosofer har strevet med ? finne et entydig svar p?. Med ?Syv meninger med livet? gj?r Thomas Hylland Eriksen det til et sp?rsm?l for oss alle, og med mange svar. Vi alle kjenner Thomas (han er en fornavns-person) som en av v?re mest engasjerte og utfordrende kulturfortolkere.
N?r han stiller sp?rsm?let om meninger med livet, er det ekstra utfordrende etter hans egen historie med to ?r med en livstruende kreftsykdom.
?… trenger vi alle ? h?re Thomas erfaring, at i m?tet med d?den blir de sm? meningene veien til de store sp?rsm?lene.?
Det betyr ikke at han vil finne en mening p? det metafysiske plan. Han sier fortsatt: ?tvert imot ligger livets mange meninger i de sm? ting.?
Men ? finne disse meningene er utfordrende. Det er et felles prosjekt, ikke bare et individualistisk selvhjelp-prosjekt som det finnes s? mange av. Han sier ?N?r vi tenker over livets mening og hva som er det gode liv, er det som vi er samtidig med alle mennesker som har levd.? Som sosialantropolog har han lang erfaring fra hvordan mennesker i andre kulturer tenker om livet. Han trekker ogs? p? en stor gruppe filosofer og samfunnsforskere, og eksempler fra litteratur og musikk. Den tredje hovedkilden er erfaringene fra hans egen sykdomshistorie.
Denne bredden tynger ikke tekstene. De har preg av en samtale som forl?per etter assosiasjonsprinsippet. Den er innom mange interessante temaer, den er aldri likegyldig, men noen ganger er ikke sammenhengen like klar. Men m? den det for ? v?re en god samtale?
Hvilke syv meninger er det da Thomas velger ut? Ligger det en motsats til de syv dyder i kristen tradisjon? I alle fall kan vi se en linje fra starten, med ?Relasjoner? til det siste, ?? gi slipp.? Midt i kommer ?Langsom tid.? Det er i disse kapitlene jeg synes Thomas lykkes aller best.
At relasjoner kommer f?rst er Thomas’ hovedpoeng med boken. Noen vil kanskje tenke at med sine mange meninger representerer Thomas en kulturrelativisme. Men i forhold til v?re relasjoner er han absolutt: Vi kan ikke v?re hele menneske uten ? forplikte oss p? noen andre.
Historier fra ulike kulturer viser det samme. Under pandemien m?tte vi savne fysisk kontakt. Gjennom historier om h?ndtrykkets betydning i ulike kulturer viser Thomas hva det betyr at vi igjen kan ta hverandre i h?nden. Og samlivet med katten Doffen synliggj?r at ogs? dyr er med i v?re forpliktende fellesskap.
Kapitlene Knapphet og Dr?mmer, ?yeblikket og Balansekunst har mange sl?ende bemerkninger, men virker mer springende. Og i kapitlet om Knapphet f?lte jeg det problematisk ? bli oppfordret til ? tenke om knapphetens positive betydning i overflodssamfunnet, n?r s? mange i verden lever under absolutt knapphet. Det avspeiler nok hvem som er bokens ?vi?: antakelig regjeringens ?vanlige folk,? som er den rimelig velst?ende og utdannede del av folket, som jeg selv tilh?rer.
I midtkapitlet Langsom tid blir Thomas selv langsommere. Teksten har en roligere rytme, eksemplene er f?rre slik at det blir mer tid til dem. Det er forholdet til tr?rne og hvordan de er bundet sammen, som skaper denne langsomme rytmen, og vi skj?nner v?r avhengighet av naturen. Her er det milj?politiske og poetiske vevet sammen.
? gi slipp er det vakreste kapitlet. Thomas kunne ikke ha skrevet det uten sitt m?te med sykdommen og d?den. Her kommer den reflekterte livsvisdommen til syne. Ringen sluttes tilbake til forpliktelsen p? fellesskapet som var utgangspunktet. Uten ? bli religi?s, ser han en likhet til det han tenker som religionens to hovedoppgaver: ? se seg selv som del av en st?rre fortelling, og ? akseptere v?re endelighet: ?du har ikke levd f?r du har l?rt ? gi slipp.?
Jeg h?rer selv til en tradisjon som har stilt det store sp?rsm?let om ?Meningen med livet?. Da er det nyttig ? bli utfordret p? at uavhengig av tro eller livssyn, best?r livet av mange sm? meninger. Samtidig trenger vi alle ? h?re Thomas erfaring, at i m?tet med d?den blir de sm? meningene veien til de store sp?rsm?lene.