Bokessay av Bent Olsen
Det er b?de opplysende og oppl?ftende n?r man innen et fagfelt finner anledning til ? gripe tilbake i egen faghistorie, gjenskape og aktualisere den – slik boken ‘Skolens mening’ gj?r.
Det er sv?rt krevende ? mobilisere, ikke alene kunnskapshistorien, men ogs? fagkolleger til dette bokprosjektet. Det vitner om at man kan operere i spillerommet mellom fagomr?dets konkret aktuelle emner og dets mer generelle og prinsipielle sp?rsm?l.
Det er noks? sjeldent dette skjer innen pedagogikken n? om dagen. Om det forholder seg slik at overblikkene og de lange linjene er p? vikende front til fordel for kortsiktige her-og-n?-initiativer – som ikke vil forst? problemkomplekser, men bare fortelle l?rere og andre hvordan de skal og b?r l?se dem – kunne man ved en annen leilighet utmerket spekulere n?rmere over.
Anledningen er 50-?rsjubileet til Nils Christies bok ‘Hvis skolen ikke fantes’. Redakt?rene Espen Schaanning og Willy Aagre har supplert seg med et halvt snes bidragsytere fra flere forskjellige fagdisipliner. Christie d?de i 2015, i en alder av 87 ?r.
?… hvordan skolen fungerer som en sosial ‘sentrifuge’ og p? den m?ten slynger elevene bort fra hverandre.?
‘Skolens mening’ vil, som alle andre b?ker, noe med leserne sine: hvor skal vi fokusere og hvor skal vi hen? Genren er ‘debatt’ med ?nsker om ? kunne bidra med innspill om hva skolen er og hvilken retning den b?r bevege seg.
Bidragsyterne er presentert som ‘forfattere’, ikke ‘forskere’. I s? m?te er boken ikke drevet av egentlige, vitenskapelige fordringer, men snarere av ? levere ammunisjon og bli aktiv deltaker i den alltid p?g?ende kulturkamp om hvordan ogs? skoleinstitusjonene kan, skal og b?r v?re.
N?r boken p? den m?ten ikke sikter mot ? bli et vitenskapelig, utforskende arbeid, er det lurt om leseren tar seg i akt. For man vet aldri om man uforvarende og ufrivillig dras med inn som aktiv kombattant i utvekslingene eller – hva som er enda farligere: at leseren befinner seg selv midt i den skuddlinjen hvor det f?lgelig kommer til ? fyke om ?rene. Vil man bli beriket med innsikter etter endt lesning? Eller f?r leseren verdibaserte kjepphester i fanget uten ? ha bedt om det???
Hvordan g?r ‘Skolens mening’ til saken, hvordan tolkes boken til Christie, hvilke poenger l?ftes frem og hvordan forst?s den som b?de del av samtida da den ble skrevet, og som innspill i n?tida? Og hva er det som pekes ut som s? langtidsholdbart, at det skal kunne bibringe oss noe mer og kanskje ogs? noe nytt til forst?elsen av dagens skolesystem?
Innen jeg tar meg inn i jubileumsboka, kommer f?rst en kort omtale av Christies bok ‘Hvis skolen ikke fantes’. Den er skrevet av en tenkende og reflekterende sosiolog, som i bruken av essaygenren samtidig tar seg visse friheter. De skarpe, sosiologiske blikk iblandes en politisk kritikk hvor sosialfilosofisk drevne forh?pninger til hva skolen kan og skal, veksler med undrende innfall og den humanisme som st?r vakt om enkeltmennesket i ?nsket om ? redde det fra systemtunge vilk?r. Litteraturlista viser til tekster om kriminologi og en serie av myndig-hetstekster om skolesystemet.
Men bemerkelsesverdig vises det ikke til verken skole- eller utdanningsforskning, og vi f?r heller ikke noen hint om hvilke sosiologiske rammeverk Christie henter sine tanker og klassifiseringer fra.
Endelig gir formidling og tenkning inntrykk av en n?rv?rende fortellem?te, som om han valser papiret mens han skriver. Det fremg?r ikke av litteraturlista til Christies bok at han skulle v?re kjent med den m?ten ? forbinde det n?re konkrete med det abstrakte p?, som den amerikanske sosiologen C. Wright Mills utviklet som ‘The sociological Imagination’, ‘sosiologisk fantasi’. For m?ten har skaper, formidler og bruker de tre innledende caser p? i boken, f?r oss virkelig til ? tro at han ferdes hjemmevant i nettopp det universet.
Det er her han l?fter frem 1. den organiske sammenheng mellom skolen og det sosiale milj?et p? en n?rmest Durkheim’sk m?te, 2. den kulturelle fremmedgj?ringen, den skolefremmede, samt 3: m?ten skolen gjennom subtile seleksjoner bidrar til ? reprodusere sosiale posisjoner p?, innen det norske klassesamfunnet.
Det er ogs? disse tre grunntemaer innen samfunnsvitenskapelige tiln?rminger til skolen, som Aagre og Nerg?rd innleder boken med ? gjennomg? og aktualisere. Aagre fortsetter hvor Christie slapp, ved ? l?fte frem senere forskning om hvordan skolen fungerer som en sosial ‘sentrifuge’ og p? den m?ten slynger elevene bort fra hverandre. Her er det ikke rom for den harmoniserende sentimentalisme som kleber til ordet ‘fellesskole’.
Det er det virkelig heller ikke i Nerg?rds bidrag om ‘skolen som koloniredskap’. Han g?r kontant og rett p? sak: I mer enn 100 ?r har myndighetene med skolesystemets mellomkomst jobbet for ? gj?re samene norske og dermed bidratt til ? ?delegge samisk spr?k og tradisjon. Nettopp avkoloniseringen og innsatsen for samenes rettigheter var gjenstand for Christies politiske aktivisme.
Herfra skal man helt frem til det siste kapittel, 10, for igjen ? komme inn i ‘Hvis skolen ikke fantes’. Det er til gjengjeld en velopplagt og innsiktsgivende gjennomgang av Christies skoletanker. De to – danske – forskerne Cone & Wiewiura har for ?vrig utvirket, at Christies bok i 2021 be gitt ut p? engelsk!
De resterende bidrag i boken forholder seg mer eller mindre fritt til ‘Hvis skolen ikke fantes’. Det gjelder bl.a. Schaannings hudfletting av NOU-rapporten fra 2019 om kj?nn og likestilling ogs? i skoleinstitusjonene. I s? m?te kunne de ha funnet en plass i en hvilken som helst annen antologi.
Enkelte fremst?r s?rt ‘u-Christie’ske’ i den ideologikritiske m?ten de g?r l?s p? is?r de legitime, sentralstatlige institusjonenes definisjoner av skolen. Kritikken av disse f?ringene g?r typisk p? at disse virkelighetsdefinisjonene motsies av hverdagsrealiteten for barn og voksne eller av forfatterens eget sett av preferanser.
Her etterlates leseren i en lite gunstig situasjon, med en oppregnet katalog av daddelverdige forhold i skolen, men uten ledsagende, forklar-ende innsikter i hvorfor det kan tenkes ? forholde seg slik det skildres.
Det ville ha v?rt til hjelp om redakt?rene hadde avsluttet boken med et oppsummerende kapittel, med alle argumentene samlet for at dagens forskere, skolefolk og andre kan ha utbytte av Christies bok.
Bidragene i den aktuelle utgivelsen tar for seg det mer pedagogiske i Christies bok, og ogs? hvordan skolens akt?rer b?r ordne med seg og sitt. Det er vanskelig ? n?ste opp ‘Hvis skolen ikke fantes’ – et par fagsosiologisk informerte bidrag kunne ganske sikkert ha bidratt til ? knekke Christie-koden.
Men en bragd er det uansett ? gj?re fors?ket med ‘Skolens mening.’ ?? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ?? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ?
Hvis skolen ikke fantes
I 1971 skrev Nils Christie boka ‘Hvis skolen ikke fantes’. Den vakte atskillig oppmerksomhet med sin oppsiktsvekkende tittel da den kom ut.?
I boken beskriver Christie en skole som ikke f?rst og fremst er til for elevenes l?ring, ve og vel, men heller er til for ? dekke et behov hos voksensamfunnet, sortere sterke og svake og s?rge for oppbevaring.
Nils Christie var professor i kriminologi p? Universitetet i Oslo.