Hvilken relevans har geopolitikk i klassisk forstand – samspillet mellom geografi og makt – i dag? Svaret er langt fra ?penbart. Som ?sterud skriver: ?Geopolitikk kan ikke lenger ses som en fullt utviklet teori om internasjonale forhold. Det er en analyseramme, en kartografisk p?pekning av at st?rrelse, beliggenhet, naturforhold, ressurser og transport sier mye om statenes s?rbarhet og styrke?.
Dette er en form?lstjenlig tolkning som senker det teoretiske ambisjonsniv?et vi n? trenger ? ha p? vegne av fagretningen. Samtidig virker en forst?else av geopolitikk som ?det strategiske atlasets pedagogikk? til ? avgrense tradisjonen fra det overlappende feltet stormaktspolitikk..
De to f?rste kapitlene setter en n?dvendig og presist konstruert ramme for resten av boken. ?pningskapittelet tar for seg den geopolitiske tradisjonen i historisk perspektiv. Det hopper elegant frem og tilbake mellom epoker – og det tar for seg de mange kontroversene, den enorme betydningen feltet har hatt, de ulike undertradisjonene, og den konseptuelle forvirringen.
Kapittel 2 vier mer plass til de store tenkerne fra fordums tider – til Mahan, Mackinder og Spykman, og til den ytterst kontroversielle Karl Haushofer. N?r denne bakgrunnen er skapt, tar resten av boken oss med p? en reise gjennom historien og ulike regioner. Den kalde krigen er tema for kapittel 3, Midt?sten for kapittel 4. Her blir koblingen til klassisk geopolitikk noe l?sere, men den kommer igjen til syne i kapitel 5, om Arktis. Kapittel 6 – om Europa – er en liten juvel, for her dominerer de geografisk-historisk perspektivene og forklaringene p? hvorfor Europa er som det er i dag. ?sterud kompletterer boken ved ? analysere dagens mer overordnede stormaktsinfluerte geopolitikk og ved ? skjele til nyere problemstillinger (energi, klima og pandemi).
Boken maler med bred pensel, samtidig som den inneholder utsmykninger som er st?dig utferdighet med tynnere pensel. Denne blandingen er bokens styrke, men den utgj?r ingen svakhet.