Det ikke noe ekstremt med det at vi har kroppsv?sker. Ikke er det spesielt g?y heller. Det er bare n?dvendig.
De f?rste sidene i boka beskriver kroppens v?sker. Beskrivelsene virker kanskje litt banale og enkle, og vi tenker at dette er en grei liten bok for den som liker ? lese om blod og kropp. Men snart f?lger et eksempel med en pasient som trenger en beinmarg- og stamcelledonor. Da f?r boka med ett et mer alvorlig preg.
Vi leser ikke bare om blod, urin og spytt, men ogs? om sn?rr og t?rer, slim og svette, mage- og tarmsaft og om v?ske i hjernen. Dessuten om bakterier, virus, s?dceller, eggceller og gener. Alt er fortalt p? en lettlest og morsom m?te. Dette er folkeopplysning, dette ang?r oss. Noen vil finne beskrivelsene av kroppsv?skene som litt ekle og klissete kanskje. Spesielt ekkelt er hygiene-avsnittet. N?r vi trekker ned p? do, b?r vi lure litt p? om ikke spruten fra dosk?la rekker helt fram til tannb?rsten v?r.
Bioingeni?rer nevnes flere steder i boka, spesielt der forfatteren beskriver blodpr?ver og beinmargspr?ver, og n?r han forteller om da han selv donerte beinmarg. Vi bioingeni?rer har mange l?reb?ker om disse emnene p? pensumlista, men denne boka f?r nok ikke plass der.
De etiske betraktningene omkring gentesting og hensikten med slike tester er seri?st beskrevet. Leseren m? ogs? t?le litt harselering omkring gentester, f. eks. slike som vi kan sende til USA. Forfatteren beskriver med begeistring hvilke muligheter dette gir. Men skriver ogs? om en uro for hva den som mottar en slik gentest, kan finne p? ? gj?re med den. Dilemmaet omkring ?? ville vite og ikke ville vite?, om mulige genetiske disposisjoner for ? utvikle sykdom, er godt beskrevet. Forfatteren er ikke sikker p? om han vil vite mer om genene sine og avslutter slik: ?Eg legg fr? meg behovet for ? vite kva eg skal d?y av?.
Boken anbefales til den som ?nsker en god og folkelig beskrivelse av alle v?skene vi har i kroppen i kroppen v?r.