Hva politiet er, kan defineres i én setning. Vil man g? i dybden, trengs det derimot en hel bok. Akkurat det har Liv Finstad gjort, med hell, eller kanskje b?r vi si med dyktighet.
Boken presenterer i lett konsentrert form et oppkomme av problemstillinger. Alle er viktige. Alle er interessante.
Hun skriver blant annet om politiets autoritet og bruken av denne, kjerneverdier, forhold som utvikler politiet, eller svekker det gode politi – alt sett med samfunnsviterens ?yne og kunnskapsreservoar.
Forfatteren kommenterer politirollen utformet i 1881, hvor det ideelle siktem?let var ? peke p? hvordan morgendagens politi i Norge burde se ut, nemlig som et politi med sivilt preg, integrert i lokalsamfunnet, som l?ste sine oppgaver i samspill med publikum mv. Hun p?peker hvordan politireformen, iverksatt i 2017, bryter med flere av disse gode prinsipper, bl.a. prinsippet om politiets lokale integrering, og hvordan reformen tar et betydelig steg i retning av et mer sentralisert politi.
I forlengelsen av dette peker hun p? utviklingstrekk som tyder p? at vi er i ferd med ? f? et militarisert politi.
Forfatteren retter et kritisk s?kelys mot bruken av de polisi?re maktmidler (politilovens § 7), s?rlig “stopp og sjekk” av personer p? gaten. Hun viser til at det i praksis er opp til den enkelte politipatrulje ? vurdere om mistanken er sterk nok til ? sjekke en person. Jeg tror hun har rett i at sv?rt mange av disse “stopp og sjekk”-inngrepene skjer utenfor lovens ramme, i verste fall bare med grunnlag i politibetjentens magef?lelse der og da. Dette m? v?re et politilederansvar ? f?lge n?ye med p? – og i n?dvendig grad korrigere.
De f? problemstillingene som er noks? overflatisk kommentert ovenfor, er bare noen ganske f? drypp fra en meget innholdsrik og aktuell bok.
Boken anbefales sterk til alle som er interessert i politiet, s?rlig til politiledere. Personlig har jeg bare et ?nske: Sitte fast i heisen med forfatteren! Jeg ville ikke ha kjedet meg et ?yeblikk.