Dollhuset og medikaliseringen av galskapen er en flott utstyrt bok, med mange og ofte vakre illustrasjoner, som dokumenterer historien til institusjonen Christiania Dollhus. Teksten i boka har allerede v?rt tilgjengelig noen ?r i form av en forskningsrapport med tittelen ?Christiania dollhus – mellom d?rekista og asylet? (2005). Sammen med illustrasjonene gir den her et godt bilde av virksomheten til en lite kjent anstalt for sinnslidende, som ble etablert forut for en egentlig psykiatri i Norge.
Christiania Dollhus ble opprettet i 1829 og l? i Mangelsg?rden i Christiania. Den lille anstalten for sinnslidende har lokalhistorisk interesse, men den inntar ogs? en viktig plass i norsk psykiatrihistorie ved at den var en av f? anstalter av sin art som ble opprettet f?r Sinnssykeloven av 1848 la grunnlaget for en egentlig psykiatri i Norge.
Dollhusene (i blant annet Trondhjem, Bergen og Christiania) ble finansiert av lokale myndigheter og de inngikk i den bredere fattigpleien i byen. De ble etablert for ? huse sinnssyke, men i motsetning til de senere sinnssykeasylene var dette ikke anstalter som det var knyttet noen medisinsk ideologi til.
Dollhusene er viktige fordi de viser at det som har v?rt kalt hospitaliseringstanken, nemlig tanken at sinnslidende kan ha godt av ? oppholde seg en kortere eller lengre tid i en total institusjon, ikke var en oppfinnelse gjort av leger.
Det er fortjenesten til forfatteren av denne boka, Wenche Blomberg, ? ha l?ftet fram disse dollhusene som en s?regen type proto-psykiatriske institusjoner, en ‘mellomstasjon’ mellom de eldre d?rekistene og de nyere sinnssykeasylene.
Blombergs anliggende som psykiatrihistoriker har i mange ?r v?rt ? bidra til en ‘kritisk’ psykiatrihistorie. I det ligger det ? skrive en psykiatrihistorie som ikke forveksles med psykiaternes yrkeshistorie, og som ikke anlegger et medisinsk perspektiv p? denne historien. Det f?rste lykkes hun her godt med, ved ? gi god plass til dem som ofte er usynlige i historien, psykiatriens pasienter.