Det er en berettiget tegnsetting n?r boktittelen ?Frie ord i Norden?? er utstyrt med et sp?rsm?lstegn. Det signaliserer at det frie ord aldri har v?rt uten grenser, men ogs? at grensene har v?rt uklare, har variert mye, har tatt sin tid ? utvikle, og ofte v?rt undergravd, omg?tt og tilsidesatt.
Boken springer ut av det nordiske og tverrfaglige forskningsprosjektet ?Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900?. Temaene er sentrale ettersom de nordiske land stadig ligger i tet p? internasjonale rankinglister.
Redakt?rene Ruth Hemstad og Dag Michalsen har sammen med 17 andre bidragsytere tatt for seg forskningen omkring de historiske forutsetninger for framveksten av ytringsfrihet og offentlighet.
Geografisk er tyngdepunktet i boken norske forhold, men det nordiske perspektivet gir ny kunnskap om hvordan de nordiske land kan ha inspirert og p?virket hverandre. Dessverre er Island ikke med, uten at det er forklart hvorfor.
Kronologisk er tyngdepunktet i boken f?rste halvdel av 1800-tallet. Uansett har forskerne og forfatterne tatt b?de sideblikk og tilbakeblikk. Interessant i den forbindelse er svensk-finske Peter Forssk?l som i 1759 utga sin ?Tankar om Borgliga Friheten?. Hans 21 punkter om borgerlige rettigheter dekker det meste av det som framkom i deklarasjonen ved den franske revolusjon 30 ?r senere.
Skriftet utkom hundre ?r etter at Danmark-Norge ble et kongelig enevelde, som innledet den m?rkeste del av 400-?rsnatten. Sverige-Finland derimot, fikk verdens f?rste offentlighetslov i 1766.
Interessant er det n?r Jakob Maliks i sitt kapitel kan fortelle at det likevel skjedde utveksling av tekster og argumenter mellom de nordiske landene, som fikk stor betydning for reformen.
Her og p? flere andre omr?der kommer forfatterne inn p? omr?der hvor det kan bli verdifullt med ytterligere forskning.
Det tverrfaglige grep gj?r at boken ogs? belyser utviklingen p? mange deloffentligheter. Boken kan derfor ogs? brukes som et slags leksikon.