Anmeldt av Trygve Lavik
Boken Kollaps. P? randen av fremtiden omhandler ulike former for sammenbrudd i naturen, sivilisasjonen og i menneskets psyke. Boken er en artikkelsamling skrevet av forskere fra ulike fagretninger som sosialantropologi, biologi, geologi, litteraturvitenskap, ?konomi og psykologi.
Redakt?rene skriver i forordet at ?vi [bruker] ?kollaps? til ? samle perspektiver som sjelden m?tes?. Jeg leser boken slik at det er frykten for en kommende klimakollaps som holder prosjektet sammen, og som gir de andre “kollaps”-perspektivene mening.
Her er mye godt lesestoff. De fleste forfatterne forteller medrivende og forst?elig, uten ? g? p? akkord med vitenskapelig n?kternhet og presisjon.
Biologen Dag O. Hessen skriver om tidligere geologiske epokers artskollapser, hvor ?de globale kollapser er drevet fram av universets blinde knyttneveslag?. Derimot er den klimakollapsen vi i dag er midt inne i, et resultat av menneskene selv. Derfor trer vi n? inn i epoken som kalles antropocen. Menneskeheten har i l?pet av kort tid klart ? endre naturen s? dramatisk at vi har f?tt en ny geologisk epoke oppkalt etter oss.
I artikkelen ?Farvel holocen? tar Henrik Svensen et bitters?tt farvel med den geologiske epoken vi forlater n?r vi n? begir oss inn i antropocen. Svensen p?peker at holocen har v?rt en strevsom kamp for b?de dyr og mennesker, men avslutter med at ?Likevel er det kanskje nettopp holocen som mange dr?mmer om i dag: En verden som ikke er dominert av oss?.
Jeg tolker Svensens slik: Det at vi mennesker ?delegger naturen gj?r oss ufrie, for det er jo ikke dette vi egentlig vil. Vi er fanget av v?rt eget spill og kommer ikke ut av det. Hva gj?r vi da? Jo, vi g?r til psykologen, som i denne boken heter Ole Jacob Madsen.
Madsens artikkel gir en god innf?ring i hvorfor vi ikke greier ? gj?re noe med klimakrisen, men han viser ogs? hvordan vi kan bruke v?r psykologiske utrustning til ? l?se krisen. Ett av mange interessante poenger i denne artikkelen gjelder menneskets preferanse for status quo. Selv om vi har en sterk preferanse for tingenes tilstand, venner vi oss relativt raskt til en p?tvungen forandring. Etter bare 400 dager synes vi forandringen er til det bedre. Dette er gode nyheter for kommunepolitikerne i Stavanger. Hold ut i 400 dager, s? vil protestene mot bompengene stilne!
Perspektivene fra Hessen, Svensen og Madsen f?r leseren til ? se nye sammenhenger, og det gjelder ogs? flere av de andre artiklene i denne boken, men ikke alle. Isak Winkel Hols artikkel om Ibsen og Kirkegaard er god, isolert betraktet. Men her virker den ?upassende?, i flere betydninger av ordet. Brands eksistensielle kriser er tross alt bl?b?r sammenlignet med en klimakatastrofe. Andre av bokens artikler mangler den h?ye kvaliteten som ellers kjennetegner boken.
Steffen Dalsgaards essay om hvordan klimakvotesystemet kollapser – i betydningen smelter sammen med naturen – er uklart skrevet (og kanskje uklart tenkt). Jeg kj?per heller ikke Kristian Bj?rkedals postmodernistiske analyse av den ber?mte rapporten Limits of Growth fra 1972.
En siste innvending gjelder bokens fors?k p? ? f? oss til ogs? ? se noe positivt i den kommende klimakollapsen. For eksempel hevder Peter Bjerregaard at det ?ligger (…) noe romantisk i kollapsen?.
Selv synes jeg en klimakollaps hvor millioner av mennesker vil lide og d? p? grunn av matmangel, heteb?lger og oversv?mmelser, h?res temmelig uromantisk ut.
Ogs? Thomas Hylland Eriksen sl?r an en positive tone: ?Vi m? m?te sammenbruddet med godt hum?r, et solidarisk sinnelag og med rikelig politisk fantasi (…), for slutten [er] alltid en ny begynnelse.? Det at ?slutten alltid er en ny begynnelse?, er gyldig nok p? et generelt niv?, men duger ikke som et konkret grunnlag for optimisme.
Til tross for disse sm? innvendingene vil jeg varmt anbefale denne boken for Apollons lesere. Dette er l?rerik lesning!