Anmeldt av Gro Nylander
Vi har lenge visst hvordan egg og s?dcelle smelter sammen og begynner ? dele seg, hvordan morkaken dannes, n?r embryo utvikler organer og n?r hjertet begynner ? sl?. Vi kan m?le fosterets vekst, finne ut n?r det f?rst sanser, beveger seg, smaker, drikker ...
Men hvorfor dette skjer s? lovmessig, i tur og orden, hva slags signaler som sendes og hvor de kommer fra – se det vet vi langt mindre om. Dette er s? komplisert – og tanken s? svimlende – at det ikke er rart mange tar skapelsen av mennesket nettopp som bevis for en gudommelig inngripen. Faktisk utgj?r det ?menneskelivets f?rste mysterium?.
DETTE FASCINERER Katharina Vestre allerede som barn. Hun spekulerer p? hvordan det er mulig at lillebroren i mammas mage forvandler seg fra ?et underlig lite urtidsdyr med hale og til en lubben baby?. Som stipendiat ved Institutt for biovitenskap ser hun bilder som viser hvordan en ?rliten h?nd, som mest ligner en andefot, gradvis blir en menneskeh?nd. Hun leser at fingrene blir igjen fordi det skjer et kollektivt celle-selvmord i vevet mellom dem. Dermed er hun fanget!
Tre ?r senere – etter pl?ying av mange forskningsartikler og embryologib?ker – kommer hun med denne lille, popul?rvitenskapelige boken som lar oss ane hvordan det g?r til at ?en klump av celler forvandles til en pustende, spisende og tenkende organisme?.
Boken tar oss gjennom den n? 65 ?r gamle oppdagelsen av at DNA er en kjemisk kode som best?r av bare fire baser, at disse kobler sammen DNA-tr?dene til dobbeltspiraler som ligner en stige, at DNA kr?ller seg sammen i cellekjernen, men ?pnes og lukkes ved behov. Rekkef?lgen p? baseparene utgj?r oppskriften, de koder for alt: ?yne, fingre, negler, smilehull – eller sommerfugler ...
FOR VESTRE n?yer seg ikke med mennesker. De fleste levende organismer har mye DNA felles. Hun forteller om de nyttige E-coli-bakteriene i kroppen v?r, om den enkle bananfluen som vi l?rte om i arvel?ren mange ?r tilbake. S? begynner det ? bli spennende. Hox-genet, som ogs? finnes hos dyr, bestemmer at de sm? humpene p? ryggraden ordner seg i riktig rekkef?lge og blir til ?skulderbladene p? toppen, bekken nederst og ribbena innimellom?.
Mange fenomener forklares ut fra evolusjonen. Testiklenes vandring skyldes antagelig at guttenes urforfedre, fiskene, kan beholde dem oppunder hjertet fordi de er kaldblodige. Det varme mennesket m? derimot f? dem ned og ut i den luftige pungen for at de skal fungere.
Vestre forteller om morkake som renser fostervannet – i tillegg til dens andre oppgaver – s? fosteret kan tisse og drikke og likevel ha det bra. Om at vannet tar lukt fra mors diet. Denne anmelder har selv luktet p? diverse fostervann fra storr?ykere – ikke bra!
Forfatteren refererer til forskning om hvordan spedbarnet gjenkjenner mors stemme og andre lyder det har h?rt i livmoren, om hvorfor vi som v?re pelskledde aner f?r g?sehud ved kulde og frykt. Det meste er kjent stoff, men fortalt p? en enkel og underholdende m?te.
?yets dannelse er fasinerende. Genet PAX6 er bryteren som sl?r p? andre gener igjen, lovmessig, trinn for trinn, etter hvert ogs? synssenteret i hjernen. V?r store, sultne hjerne, som er en av ?rsakene til at f?dselen er s? t?ff for mange menneskem?dre. Den, sammen med det stive bekkenet som gj?r at vi klarer ? g? oppreist.
MEN HVORFOR i all verden starter f?dselen? Lungene b?r v?re modne. Er det de som sender signaler om at de er klare til ? puste luft? Eller kommer de viktigste signalene fra hjernen? Eller skyldes det at niv?et av stresshormon ?ker kraftig n?r f?dselen n?rmer seg? Eller at livmorens reseptorer blir mange flere?
Antagelig samvirker alt dette, men fortsatt vet vi egentlig ikke helt hvordan det skjer. Det kan heller ikke Vestre forklare, men hun pr?ver, s? langt det g?r. Mye er kjent, noe er nytt. Referansene er samlet bakerst i boken, kapittelvis. Det kan v?re litt vanskelig ? finne frem til akkurat den riktige.
Vestre skriver lett, rettet til akkurat deg, leseren. Det er et godt grep. Antagelig vil mange ha moro av ? lese Det f?rste mysteriet.