Anmeldt av Per Egil Hegge
Den gj?r det ved ? trekke fram historiske artikler, de fleste skrevet av allsidige intellektuelle som er lite kjent utenfor fagfolkenes krets, og ved ? plassere dem i deres samtid. Gode eksempler p? det eller de fors?mte er ? finne i professor Kjell Lars Berges velskrevne 25 sider om Det Trondhjemske Selskabs skrifter, med belysning av forgrunnsfigurer som biskop Johan Ernst Gunnerus (1718–1773), Peter Frederik Suhm (1728–1798) og Gerhard Sch?ning (1722–1780) og deres innsats.
Disse tre mer eller mindre innf?dte ?tr?nderne? (ingen av dem kom derfra) fikk til og med gater oppkalt etter seg i Christiania. I en kort periode n?t de godt av den trykkefrihet som ble etablert av reformatoren Johann Friedrich Struensee (1737–1772) f?r han la seg ut med mektige krefter i kongens K?benhavn og endte sitt liv p? skafottet.
Gunnerus var teolog, men som botaniker og zoolog bidro han med imponerende mye naturvitenskapelig grunnarbeid, og ?ret etter hans d?d, i 1774, kom ogs? en Oeconomisk Afhandling om alle de Maader, hvorpaa Melken nyttes i Norge.
Det begynte et sted, og fortjenstfullt nok inneholder boken et verk fra 1657, f?rt i pennen av Mickel Peders?n Escholt, en sk?ning som ble slottsprest p? Akershus slott i 1646. I det kortfattede skriftet Geologia Norvegica skildrer han det store jordskjelvet p? ?stlandet i april 1657, og Lise Camilla Ruud, Merethe Roos og J?rn Hurum kommenterer det som det sv?rt tidlige eksempel det er p? folkeopplysning, lenge f?r det ordet var oppfunnet.
Fra v?r n?re fortid har professor emeritus Svein Sj?berg en gnistrende artikkel om O-fagssyndromet. Her kvister han ettertrykkelig den lave faglige standard – tydeligvis en f?lge av en skandal?st mangelfull godkjenningsprosedyre – p? l?remateriellet i naturfag i norsk grunnskole.
Om én l?rebok i den s?kalte U-serien skriver han lakonisk: ?Alt om magneter og magnetisme er misforst?tt.? Et annet sted heter det: ?Hele framstillingen av ‘Energi og elektrisitet’ er feilaktig og gir stort sett gale assosiasjoner. Elektrisitet blir forklart som ‘mangel p? noe’, uten at vi forst?r hva forfatterne mener med det (…) Energibegrepet er feilaktig brukt, ?velsene som foresl?s, er uten sammenheng med fagstoffet, de er ubegrunnet og viser stort sett noe helt annet enn det forfatterne ser ut til ? anta.?
B?de Sj?berg og andre av forfatterne ber?rer i slike sammenhenger avstanden mellom ?de to kulturer?, slik den blir diskutert i den britiske forskeren og politikeren C. P. Snows kjente verk. Fysikere og kjemikere ble gjennomg?ende holdt unna de l?reb?kene som Sj?berg behandler.
En annen interessant mangel viser sitt tankevekkende ansikt i ?ivind Larsens og Magne Nylennas ellers sv?rt gode artikkel om medisineren Frederik Holst (1791–1871). De har tidligere skrevet om tidsskriftet Eyr og Holsts innsats i Norsk Magazin for L?gevidenskaben.
I denne boken er det naturlig, som de to forfatterne gj?r, ? veie hans virke som folkeopplysningsmann mot hans arbeid som en fagets l?rer. Han var begge deler, muligens litt mer det siste enn det f?rste. Men han var ogs? blant de mange norske pionérer som omhyggelig holdt seg orientert om medisinske fremskritt i utenlandske milj?er.
I noe som kan fortone seg som en glipp, skriver Larsen og Nylenna om betydningen av rettsmedisinske uttalelser i forbindelse med rettssaker: ?Det var fortsatt d?dsstraff i Norge, s? det var en alvorlig sak for en lege ? avgi en sakkyndig uttalelse.? Vel, det er fremdeles alvorlig.
To dommer i H?yesterett, i 2013 og 2016, viser det: H?yesterett ga erstatning til kvikks?lvforgiftede tannlegesekret?rer som hadde f?tt avslag p? grunnlag av psykiatriske diagnoser som ikke holder faglig m?l. (HR-2013-2590A og HR-2016-293A). Det hadde ikke akkurat v?rt noen embetsfors?mmelse hvis Tidsskrift for Den norske legeforening hadde skrevet en stubb om disse to etisk sv?rt viktige dommene.
Den ene av bokens redakt?rer, Johan T?nnesson, er en sv?rt spennende reisef?rer i sin beretning om det fjerde skandinaviske naturforskerm?tet i Christiania i 1844. Stjernen p? m?tet var den engelske geologen Sir Roderick Impey Murchison, og et av h?ydepunktene var en ekskursjon helt til Krogkleven (Krokkleiva) vest for Christiania. Dette bidro til utforskningen av det vi i dag kjenner som Oslo-feltet, og de grunnleggende arbeider som gj?r at Waldemar Christopher Br?gger (1851–1940) fremdeles er et verdensnavn i geologenes fagkrets.
T?nnesson kaller sin artikkel ‘Naturvitenskapens kommunikative landskap’, og selv om det ?penbart var for strevsomt for hovedstadsavisenes medarbeidere ? bli med til Krokkleiva, forteller han at det daglig sto referater fra denne forskerkonferansens m?ter. Ogs? bankettene fikk pressefolkene med seg.
Det bringer oss over til den mellomfolkelige funksjon som fremveksten av disse tekstkulturene fikk i den perioden boken beskriver. Professor Sverker S?rlin gir en oversikt i et etterord, hvor han blant annet fremhever at sakprosa som begrep har f?tt en sterk posisjon i Norge: ?St?llningen har underbyggts av att norska idéhistoriker arbetat textn?ra og unders?kt begrepp och textkulturer, inte minst tidsskrifter, i en utstr?ckning som saknar motsvarigheter i de andra nordiske l?nderna.?
Dette gjelder ikke minst arbeider omkring den forbl?ffende rike tidsskriftutgivelsen i 1770-?renes Trondhjem, fram til opprettelsen av det professorat som Johan T?nnesson har hatt ved Universitetet i Oslo fra 2004.
En gjennomsnittsleser venter neppe at et samleverk av denne typen skal ha underholdningsverdi i tillegg til den opplysningsfunksjon som m? v?re hovedsiktepunktet. Men med kapitler som Titanic-katastrofen (Mads B. Claudi), Argumentasjonen for den normale og ideale nordiske (kvinne)kroppen (Kerstin Bornholdt), Norsk tranreklame i lys av vitaminrevolusjonen (Sissel Myklebust) og Popul?rt tidsskrift for seksuell opplysning (Siv Fr?ydis Berg) mangler det ikke p? allsidighet eller bredde.
Og n?r selv ogs? de tyngre artiklene er velskrevne og ?penbart grundig gjennomarbeidet, er dette en bok som gir b?de leseglede og l?rdom.
Det er godt gjort.