Anmeldt av Per Egil Hegge
I mange ?r, helt til det smuldret opp, l? det i lommeboken min et lite utklipp fra London-avisen The Times, en minnenotis som hadde st?tt p? f?rste side 14. oktober 1963: ?In admiring memory of King Harold of England, killed in action defending his country against the invader. October 14th, 1066.?
At slaget ved Hastings og Vilhelm Erobrerens seier fikk strategiske konsekvenser, hadde jeg l?rt p? gymnaset. Det er Kristin Bechs fortjeneste at hun bruker den historiske tildragelsen som en del av sin fascinerende rammefortelling om en av mange grunner til at utviklingen av det engelske spr?ket tok en helt annen retning enn det ellers ville ha gjort.
SPR?KUTVIKLING ER noe langt mer enn endrede endelser, bortkomne kasus og import av ord. Den p?virkes og formes ikke bare av kulturpolitikk, men ogs? av krigshistorie, og oppgj?ret ved Hastings er et slagkraftig og pedagogisk velegnet eksempel.
For hvis n? kong Harald Godwinson ikke hadde v?rt utkjaset av oppgj?ret ved Stanford Bridge mot Harald Hardr?de tidligere p? ?ret, hadde han kanskje sl?tt den p?trengende Vilhelm i oktober. Flommen av franske innl?nsord kunne ha stoppet f?r den begynte, engelsk hadde v?rt noe helt annet, og det hadde v?rt utenkelig at noe s? fornemt som den engelske hoseb?ndsordenen hadde hatt et fransk mantra som motto: Honi Soit Qui Mal y Pense – skam f? den som tenker ondt om det.
Problemet – som kanskje ikke er noe problem for franskmenn – er jo at hoseb?ndet sitter uanstendig h?yt oppe p? l?ret. Spr?khistorie er dermed ogs? mentalitetshistorie.
Alt dette, eller det meste av det, f?r Kristin Bech med seg i en formidling som det gnistrer av. Hun er morsom uten ? v?re fl?sete, og hun presterer mye forbilledlig intelligent humor mellom de komparative oversikter over b?yningsendringer gjennom ?rhundrene. N?r hun skal pakke inn godt over tusen ?r p? 250 sider, kan det heller ikke bli for detaljert. Selv de som har puslet litt med lingvistikk, er nok takknemlige for det.
HUN TAR UTVIKLINGEN frem til v?r tid, og hun f?r fortalt leseren at det nok ikke stopper her. Engelsk har utviklet seg i forskjellige retninger – det er ikke lenge siden magasinet Time hadde en forside med den fengende tittelen ?The Empire Writes Back?: En presentasjon av indiske, pakistanske, srilankiske, canadiske og karibiske forfattere som utnytter sine stedbundne uttrykksm?ter til noen ekstra fargesjatteringer p? det spr?ket som Shakespeare og Dickens preget.
Som eksempel p? Kristin Bechs fremstillingsevne kunne det v?re en tanke ? bruke hennes kapittel om det store vokalskiftet, det som forklarer hvorfor ordet for ‘jeg’ skrives I og uttales [ai]. Det ble uttalt [i] for 700 ?r siden. Det vet vi, eller Bech gj?r det i alle fall, p? grunn av poeten Geoffrey Chaucers heltemodige rimstrev i Canterbury. Hadde det ikke v?rt for det store vokalskiftet rundt 1400, hadde britene kanskje fremdeles sagt [i] og kunne ha blitt tatt for alminnelige romsdalinger eller sn?sninger. Der ser man i et glimt hva Vilhelm Erobreren fikk avverget for 950 ?r siden.
N?R FORFATTEREN forlater tabellene, klargj?r hun hvor smidig engelsk er, og hvilken sterk p?virkningskraft og eksportevne som dermed ligger i dette spr?ket. Importpresset gj?r seg gjeldende i alle europeiske samfunn i dag; bare islendingene, sjakkspillere som de er, har klart ? sette opp et forsvar av karjakinsk kvalitet. Bech tar for seg det lettfattelige skiltet p? undergrunnsstasjonene i London (og New York): ?Mind the Gap?. I Berlin, forteller hun, h?rer man en stemme som sier: ?Bitte beachten Sie beim Aussteigen die Lücke zwischen Zug und Bahnsteigkante?, og hun tilf?yer for egen regning: ?Man har for lengst falt ned p? skinnegangen f?r setningen er slutt.?
HVIS DU TROR du ikke er interessert i spr?khistorie, og er sikker p? at det kan du aldri bli, er det jo mulig at du har rett. Men du har en uvanlig motstandskraft og standhaftighet hvis du fremdeles er uinteressert etter ? ha smakt p? de f?rste 30 sidene av Kristin Bechs tilblivelseshistorie om et spr?k som vi alle ustoppelig h?rer og ser p? alle kanter i dagens verden.