Endelig. Denne boken har jeg ventet lenge p?. “De hemmelige partiklene”, skrevet av Bj?rn Samset, h?per jeg betyr starten p? en serie av seri?se b?ker om vitenskapelige temaer skrevet p? et spr?k som de fleste kan forst?. Og hvis man ikke skulle forst? alt, at man likevel f?r inspirasjon til ? lese videre.
Og har du en ten?ring hjemme som g?r ut i ti minusgrader midt p? natta for ? titte p? stjernene, s? er dette den perfekte presang.
“De hemmelige partiklene – hvordan verden er skrudd sammen” handler om nettopp dette. Hvis man ser innover og innover, hva er det stjerner, jorda, planter og mennesker best?r av? Hva er naturens byggesteiner, og hvordan oppf?rer de seg n?r de m?ter hverandre?
Boka gir en utmerket introduksjon til moderne partikkelfysikk og forteller om et vidt spekter av fenomener. Fra det minste til det st?rste, fra element?rpartikler som kvarker og fundamentale krefter til Big Bang, m?rk materie og svarte hull.
Denne boka er h?yst aktuell. Med den ferske oppdagelsen av Higgspartikkelen og fjor?rets nobelpris treffer den blink med ? tilby lettfattelige og tilgjengelige forklaringer p? fenomener som denne og andre oppdagelser ber?rer. Den gir ogs? en solid bakgrunn for ? f?lge og forst? videre oppdagelser som forh?pentligvis kommer.
Boka omfatter b?de partikkelfysikkteori, en forklaring av metoder og en mer teknisk gjennomgang av typiske eksperimenter og teknologier som man bruker i moderne partikkelfysikk. Alt uten bruk av en eneste ligning. Vel, ok, kanskje en eller to kan ha gjemt seg i teksten.
Dette gj?r boka til et funn for oss som formidler fysikk, og jeg tenker den blir til stor nytte ogs? for l?rere og elever p? ungdomsskole og videreg?ende. En inngangsport b?de til forskning og fysikk. Samtidig kan den like gjerne ogs? leses av nysgjerrige unge og voksne, uten noe fokus p? verken l?ringsplan eller studier.
Teksten er krydret av anekdoter som gir liv til historiske oppdagelser, livet som forsker og pussige hendelser. Dette hjelper til ? lage pusterom som en leser kan nyte f?r man starter ? lese neste bit.
Spr?ket er lettfattelig og godt, likevel presist og fokusert. Forenklinger blir ikke for enkle, og analogier passer godt til det temaet som beskrives. Ofte gir de ogs? ekstra innsikt i fenomener som er vanskelige ? visualisere. Kroppen beskrives for eksempel som en gluonsky – en morsom filosofisk beskrivelse man kan dvele ved.
Illustrasjonene er gode og treffende, spesielt de som innleder hvert kapittel, men posisjoneringen til bildene ellers i teksten fungerer bedre i den siste halvdelen av boka enn i den f?rste. To eksempler er bildene av periodetabellen og atommodellen, som nok kommer f?r dette egentlig blir beskrevet. Ikke et stort problem siden man lett kan bla tilbake.
Forfatteren fortjener all honn?r for ? ha startet og avsluttet med glans et s? krevende prosjekt som det er ? skrive en slik bok. Det er en veldig vanskelig oppgave som han l?ser p? en spesielt elegant m?te. Som om han spiller et teknisk veldig vanskelig stykke p? en spesiell og vanskelig gitar og f?r det til ? h?res lett ut. N? vil vi h?re mer.