Man kan hevde at prester og jurister har det til felles at de tradisjonelt har v?rt systematisk oppdratt til ? v?re konservative og reaksjon?re: De sl?r begge opp i en bok – henholdsvis Bibelen og Loven – for ? finne ut hva som er rett og galt, og i sin tolkning av teksten forholder de seg typisk servilt i forhold til hva andre har ment f?r dem (kirkefedre og rettspraksis). Kort sagt: Det er den autoritative teksten og tradisjonen som bestemmer hva man til enhver tid skal mene om en sak. Her skal man ikke tenke selv, sette sp?rsm?lstegn ved tekstens autoritet eller sette seg opp mot hva tidligere autoriteter har ment. Man skal v?re fortidsvendt og autoritetstro.
JURISTENE SKAPER RETT. Hans Petter Graver viser i boken hva er RETT at dette bildet er misvisende eller i alle fall ensidig. Han framhever tvert om at juristene ikke bare opprettholder det som tradisjonelt oppfattes som rett, men er aktive skapere av hva som skal gjelde som rett.
Han viser dette p? flere omr?der. Det gjelder for eksempel rettsanvendelsen: H?yesterett har if?lge Graver ved flere anledninger korrigert lovgivningen og Stortingets oppfatninger. Uansett hva man mener om rettmessigheten av dette, er det ?penbart at h?yesterettsdommerne dermed skaper lov, ikke bare tolker den. Men poenget gjelder ogs? generelt: I mange tilfeller der man anvender loven, kreves stor grad av skj?nn, som i sin tur skaper presedenser. Juristenes mulighet til ? vri og vrenge p? retten er uendelig, hevder Graver, og de er derfor aktive deltakere i ? utforme dens bruk.
Om angrepet p? de to t?rnene i WTC skulle forst?s som en eller to hendelser, var for eksempel helt avgj?rende for erstatningssp?rsm?let og ble overlatt til juristenes lovtolkning (retten bestemte at det var to hendelser). Ja, ogs? m?ten man framstiller en sak p? i retten – hvilke ord man bruker, hvilken fortelling man lager, hvilke momenter man tar med eller utelater, hvilke forhold man vektlegger, osv. – vil i mange tilfeller avgj?re hva som blir utfallet i en rettssak og dermed blir rett.
UTEN KONTROLL. Ikke minst bruker Graver mye tid og krefter p? ? vise at juristene har mye makt n?r man m? veie ulike rettigheter opp mot hverandre (for eksempel kan retten til ikke ? bli utsatt for diskriminerende og hatefulle offentlige ytringer, kollidere med retten til ? ytre seg). S?rlig i tilfeller der v?r nasjonale rett st?r i motsetning til internasjonal rett (som Den europeiske menneskerettskonvensjon), st?r juristene overfor store utfordringer og skaper rett med sine beslutninger.
If?lge Graver har her krefter sluppet l?s som vi ikke har kontroll over (det finnes jo ingen overnasjonal lovgiver som kan foreta politiske beslutninger som kan styre den internasjonale rettsutviklingen). Kanskje m? l?sningen her best? i ? sikre at menneskerettighetene blir en uunng?elig premiss for de nasjonale politiske diskusjonene og beslutningene, hevder han.
VIKTIG INNSPILL. Gravers bok er et viktig innspill i sentrale debatter omkring juristrollen. Han har et usedvanlig godt poeng n?r han hevder at ?retten blir hva juristene gj?r den til. Juristene har derfor et selvstendig ansvar som f?lge av at retten formes av hva de gj?r, uansett hva de gj?r. De har ingen rett til ? unnskylde seg med at de bare gj?r det som f?lger av retten? (124–5).
Med hensyn til pedagogisk framstilling st?r imidlertid mye tilbake ? ?nske. Enkelte partier virker un?dig abstrakte, mange formuleringer framst?r som knudrete norsk og forklarende partier som gir mening til teksten, kommer til tider altfor sent. Riktignok sier han i forordet at boken er skrevet for jurister, men Johs. Anden?s har jo med sine b?ker vist oss at man kan uttrykke seg presist og pedagogisk ogs? i juridiske sp?rsm?l.
INKURIE. En ting til slutt: Graver hevder et sted at ?det ? f?lge loven ofte ikke er tilstrekkelig til at en handling fremst?r som umoralsk? (126). Vi f?r h?pe dette er en inkurie, og at det skal st? moralsk. I motsatt fall forutsetter han jo at lovlydighet normalt er en betingelse (om enn ikke tilstrekkelig betingelse) for umoralsk opptreden. Da ville retten miste enhver troverdighet.