Solaktiviteten har en syklus p? elleve ?r og er n? p? sitt maksimale. Da er sannsynligheten stor for voldsomme soleksplosjoner. De kan i verste fall skape kaos p? kloden v?r.
– Som regel kommer de st?rste solstormene ett til to ?r etter maksimum, poengterer professor Mats Carlsson p? Astrofysisk institutt ved UiO.
1. september 1859 oppdaget den britiske amat?rastronomen Richard Carrington den st?rste soleksplosjonen i menneskets moderne historie. Enorme mengder med plasma og magnetisk energi ble slengt ut i verdensrommet. Bare 17 timer senere traff solstormen jorden med en svimlende hastighet p? 8,7 millioner kilometer i timen. Det er mer enn 2400 kilometer i sekundet. Vanligvis tar det to til tre dager f?r solstormer treffer jorden.
Den vakre effekten av solstormer er nordlys. Nordlys flommet over hele USA og var synlig helt ned til Colombia. Himmelen ble like lys som p? dagtid.
Kraftige solstormer i moderne tid:
1859: Carrington-hendelsen. Den mest kjente solstormen i moderne tid. Satte telegrafsystemer ut av spill.
1921: Kraftig, geomagnetisk storm. Branner i telegrafsystemer.
1989: Quebeq-stormen. Str?mbrudd i store deler av Quebec i Canada.
2003: Halloweenstormen. Forstyrret satellitter og str?mnett.
2012: Ekstremt kraftig solstorm som heldigvis ikke traff jorden. Kunne ha f?rt til enorme skader.
2024: Den kraftigste solstormen p? over to ti?r.
2025: Solstorm traff mars og ikke jorden.
?deleggende
Det gikk derimot hardt ut over teknologien. Gudskjelov skjedde dette i elektrisitetens barndom. Ellers kunne skadene ha blitt mange ganger verre.
Telegraflinjer brant opp. Telegrafoperat?rer fikk st?t. En rekke elektriske apparater fungerte selv om kontakten ikke var i. Forklaringen er at magnetismen fra en solstorm kan bli s? sterk at det dannes kraftige, elektromagnetiske felt rundt elektriske installasjoner.
Carrington-hendelsen er den mest kjente og kraftigste solstormen i moderne historie. Den er et skrekkeksempel p? hva som kan skje neste gang jorden blir truffet av en like sterk storm.
I dag er vi mye mer s?rbare.
– Med all v?r elektronikk ville en slik hendelse ha v?rt katastrofal. Det er ikke et sp?rsm?l om det skjer igjen, men n?r, poengterer Mats Carlsson.
Solstorm-konsekvens:
- Satellitter kan sl?s ut. Det kan lamme b?de kommunikasjon og navigasjon.
- Astronauter kan bli utsatt for altfor h?ye str?ledoser.
- Brann i trafostasjoner.
- Skader p? h?yspentnettet.
- Elektriske apparater kan skades.
Flere hendelser
Dr?ye 60 ?r senere, i 1921, oppstod det nye eksplosjoner i en solflekk. Gigantiske skyer med glovarm plasma ble sendt mot oss og p?virket jordens magnetfelt i tre d?gn. En telegrafsentral i Karlstad og en rekke elektriske installasjoner p? jernbanestasjoner i New York tok fyr.
I mars 1989 ble s?rlig Quebec-provinsen i Canada rammet. En trafostasjon brant opp. Str?m men var borte i mange timer.
I oktober 2003 gikk det hardt ut over det s?rlige Sverige. Deler av h?yspentnettet ble sl?tt ut.
Disse soleksplosjonene var sm? i forhold til den voldsomme hendelsen i 1859.
Kunne blitt ille
Mandag 23. juli 2012 skjedde det atter en voldsom eksplosjon p? solen. Denne solstormen kunne ha f?rt til uante og dramatiske konsekvenser for den moderne sivilisasjonen v?r.
– Den var kanskje like kraftig som solstormen i 1859.
Heldig for oss jordboere sendte soleksplosjonen en plasmasky i en annen retning enn jorden. Plasmaet krysset jordens bane, bare ni dager etter at jorden hadde passert. Hvis plasmaskyen hadde truffet oss, ville vi ha v?rt midt i skuddlinjen.
– I dag ville sannsynligvis mange satellitter ha blitt sl?tt ut. Det gjelder spesielt telekommunikasjonssatellittene, forteller Mats Carlsson.
De ?konomiske tapene kunne if?lge det amerikanske finanstidsskriftet Forbes ha kostet oss mer enn to billioner dollar. Gjenoppbyggingen kunne ha tatt fire til ti ?r.
Forbes mente jorden kunne ha blitt kastet tilbake til teknologisk m?rketid, der alt fra internett til vannforsyning ville ha v?rt ut av drift.
P? sp?rsm?l om hvor ofte vi p? jorden vil oppleve en like dramatisk solstorm, svarer Carlsson:
– Kanskje en gang hvert hundrede ?r.
Men mindre solstormer – som likevel kan skade infrastrukturen v?r – kan forekomme s? ofte som fem til ti ganger om ?ret.
– Geomagnetisk storm kan f? str?mnettet til ? bryte sammen. H?yspentledninger kan sl?s ut. Store transformatorstasjoner kan ?delegges. Hvis dette skjer, kan det ta flere m?neder ? bygge dem opp igjen. Mange bruker bare elektrisk oppvarming om vinteren. Stearinlys er bare romantisk for én dag. Norge er spesielt utsatt, p?peker professor Sven Wedemeyer p? Institutt for teoretisk astrofysikk.
Astronauter i verdensrommet kan bli utsatt for altfor h?ye str?ledoser.
– Ved store utbrudd sendes det r?ntgen- og gammastr?ling mot oss. Noen av de verste stormene oppst?r hvis det kommer en plasmasky og deretter enda en plasmasky som er raskere enn den f?rste. Sammen kan de lage et helvete for oss. Dette er veldig komplisert og ikke helt forst?tt, poengterer Sven Wedemeyer.
Den moderne sivilisasjonen v?r blir stadig mer avhengig av satellitter. Satellitter kan sl?s ut, g? tapt eller f? forkortet levetid.
– Det er f?rst og fremst de h?yenergiske partiklene som kan skade elektronikken. For ? unng? dette m? satellittene settes i hvilemodus, forteller professor Wojciech Miloch p? Fysisk institutt.
– Jo n?rmere satellittene g?r i bane rundt jorden, desto mer beskyttet er de. De satellittene som g?r utenfor magnetfeltet til jorden, er veldig s?rbare. Det er nettopp disse satellittene som brukes til telekommunikasjon, opplyser Mats Carlsson.
Navigasjonskaos
Satellitter blir stadig viktigere for navigasjon. Flytrafikken er avhengig av navigasjon. Droner trenger GPS. Og store skip m? ha finnavigering for ? komme til kai.
– I USA kj?rer en rekke autonome landbruksmaskiner p? GPS. Under en solstorm kan de kj?re seg vill, sier Sven Wedemeyer.
I mai 2024 avstedkom det store problemer med satellittsignaler. Det gikk spesielt ut over kommunikasjonen og navigasjonen i Antarktis.
– Signaler som vi stoler p?, blir ikke like n?yaktige. De som kj?rer den hundre kilometer lange ruten fra iskanten og inn til Trollstasjonen, kj?rer p? satellittnavigasjon. Det er store bresprekker langs ruten. N?r sikten er d?rlig, er det uheldig om navigasjonen svikter, forteller Wojciech Miloch.
Sven Wedemeyer legger til:
– Etter den store solstormen for tjue ?r siden, som vi har kalt for Halloween-stormen, er vi mennesker blitt enda mer avhengige av systemene. N? fungerer ingenting uten internett. S? en tilsvarende solstorm som den i 2003 ville ha blitt enda verre for oss i dag, frykter Wedemeyer.
Datasystemer som stiller klokken etter satellitter, vil ogs? f? problemer.
– Hvis tidssynkroniseringen svikter, kan vi f? problemer over hele verden, sier Miloch.
Frykter enda sterkere solstorm
Halloweenstormen var en meget kraftig hendelse, men i verste fall kan solstormene bli enda verre.
– Vi ser at det finnes mye sterkere utbrudd p? andre sollignende stjerner. Det skumle er: Vi forst?r fortsatt ikke om dette ogs? kan skje p? solen, hvor fort de oppst?r og om det finnes muligheter til ? forutsi dette, sier Wedemeyer.
Og noe som de f?rreste skjenker en tanke: Den ekstra energien fra solvinden varmer opp atmosf?ren. Da ekspanderer den litt, og satellittene bremses opp. De trenger da ? bruke mer energi for ikke ? miste h?yde. Resultat: Levetiden forkortes. Her snakker Wojciech Miloch om s? mye som ett til to ?r.
Det blir ikke problemer bare i polomr?dene. Hele ionosf?ren p? jorden kan p?virkes. Det kan ogs? f?re til kaos s? langt unna som ekvator. Da er det viktig ? kunne stole p? romv?rvarsler.