Inflammatorisk tarmsykdom (ofte forkortet IBD) rammer stadig flere, og Norge har en av de h?yeste forekomstene i verden. Ogs? blant unge nordmenn er sykdommen blitt vanligere. IBD kan gi magesmerter, diaré, kvalme og tretthet, og p?virker b?de matlyst, opptak av n?ringsstoffer og generell ern?ringsstatus. Fordi symptomene kan v?re sv?rt plagsomme, pr?ver mange ? lindre dem ved ? endre kostholdet sitt.
– Mange pasienter gj?r store endringer i kostholdet sitt f?r og etter diagnosen, ofte uten ? vite om det faktisk hjelper, sier Insaf Zerouga. Hun er klinisk ern?ringsfysiolog og fersk doktor ved Institutt for klinisk medisin, og har forsket p? sammenhengen mellom kosthold og IBD.
"Vi vet ikke om det ? kutte ut bestemte matvarer faktisk lindrer sykdommen. Derimot vet vi at det ? inkludere n?ringsrike matvarer som brokkoli, blomk?l og fr? sannsynligvis kan ha flere positive effekter."
Hun forteller at pasienter kutter ut eller begrenser inntaket av visse matvarer basert p? egne erfaringer og teorier om hva tarmen reagerer p?.
– Noen innf?rer ogs? restriksjoner i kostholdet sitt p? bakgrunn av r?d de f?r fra venner eller av influensere i sosiale medier. Tarmforskere har imidlertid ikke klart ? finne én bestemt diett som gir dokumentert bedring. Dermed er det usikkert om slike kostrestriksjoner egentlig hjelper. I verste fall kan de ?ke risikoen for d?rlig ern?ring og mangel p? n?ringsstoffer.
Kartla kostholdet
For ? f? bedre kunnskap om dette tok Zerouga blant annet utgangspunkt i data fra IBSEN III-studien, en stor studie som f?lger pasienter med nydiagnostisert, inflammatorisk tarmsykdom. S?rlig var hun interessert i hva pasientene faktisk spiste kort tid etter at de fikk diagnosen.
– Jeg fikk tilgang til et omfattende datamateriale som gjorde det mulig ? studere b?de kosthold og ern?ringsstatus hos nylig diagnostiserte pasienter, og ble nysgjerrig p? temaet, forteller Zerouga.
Hun kartla kostholdet gjennom et sp?rreskjema med over 250 mat- og drikkevarer. For ? se hvordan kostholdet deres skilte seg fra resten av befolkningen, sammenlignet Zerouga svarene deres med data fra den sjuende Troms?-unders?kelsen (Troms?7), som omfatter et representativt utvalg av friske, voksne nordmenn.
– Resultatene vister at pasientene med IBD hadde h?yere energiinntak – alts? at kaloriinntaket deres fra mat og drikke var h?yere. N?rmere bestemt hadde de et h?yere inntak av fett, s?rlig flerumettede fettsyrer som omega-6, samt kornprodukter og s?te drikker. Samtidig drakk de mindre melk og alkohol, og spiste mindre meieriprodukter og jod.
?
Hva er IBD??
? IBD st?r for inflammatory bowel disease og omfatter hovedsakelig Crohns sykdom og ulcer?s kolitt.?
? Inflammatorisk tarmsykdom inneb?rer kronisk betennelse i tarmen, som kan gi symptomer som magesmerter, diaré, tretthet og vekttap.?
? IBD rammer stadig flere, ogs? unge, og Norge har en av de h?yeste forekomstene i verden.?
KILDE: Norsk helseinformatikk, NHI ?
Selv om inntaket av de fleste n?ringsstoffene for IBD-pasientene l? innenfor de nordiske kostr?denes anbefalinger n?ringsinntak, var det flere menn og kvinner i pasientgruppen som overskred anbefalingene for fett og tilsatt sukker, sammenlignet med friske personer.
– I tillegg hadde pasientene oftere anemi og lave verdier av det viktige proteinet albumin. Kvinnene hadde dessuten lavere niv?er av vitamin D enn anbefalt. Noen pasienter har allerede ern?ringsmangler ved diagnosen, og dette er viktig ? fange opp tidlig, understreker Zerouga.
Spiser mindre l?k og b?nner
Forskeren unders?kte ogs? hvor mye av maten deres som inneholdt FODMAP – en forkortelse for fermenterbare karbohydrater og sukkeralkoholer. Disse kan gj?re i tarmen, og noen tarmforskere mener derfor at et kosthold med mye fermenterbare karbohydrater og sukkeralkoholer kan f?re til irritabel tarmsymptomer som magesmerter, diaré, forstoppelse, oppbl?sthet og luftplager hos mennesker med overf?lsom tarm som de med inflammatorisk tarmsykdom. For ? lindre symptomene sine pr?ver derfor noen en diett hvor de begrenser inntaket av matvarer som hvete, l?k, hvitl?k, enkelte typer k?l, epler, p?rer, b?nner og linser.
Zerougas analyser viser imidlertid ingen klar sammenheng mellom FODMAP-inntak og irritabel tarmsymptomer hos pasienter med IBD n?r sykdommen var stabil, og resultatene var de samme for den generelle befolkningen.
– Dette tyder p? at FODMAP kanskje ikke spiller en s? stor rolle for irritabel tarmsymptomer hos pasientene som mange tror, forklarer hun.
Matvarer og aktiv IBD
Zerouga s? ogs? n?rmere p? matvarene som pasientene selv ofte opplevde som symptomutl?sere. De fleste matvarene hadde imidlertid ingen sammenheng med aktiv sykdom.
–?Mange kutter ut matvarer p? eget initiativ, men vi ser lite som tyder p? at disse matvarene faktisk p?virker sykdomsaktivitet.
Derimot fant hun én tydelig kobling:
– H?yt margarininntak var knyttet til ?kt aktiv sykdom, men ?rsaken til sammenhengen er uklar. Enkelte ingredienser, som emulgatorer, kan spille en rolle. Emulgatorer er mye brukt som tilsetningsstoff i matvarer for ? blande fett og vann, for eksempel i margarin. Men dette m? unders?kes n?rmere f?r vi kan si noe sikkert. Derimot ser det ut til at brokkoli, blomk?l og ulike fr? kan ha en sammenheng med redusert sykdomsaktivitet. Dette kan henge sammen med at slike matvarer inneholder forbindelser som motvirker betennelse og kan ha positiv effekt p? tarmhelsen.
Zerouga understreker imidlertid at studien hennes ikke kan fastsl? ?rsakssammenhenger, og at dette m? unders?kes n?rmere i fremtidig forskning. Analysene hennes kan likevel gi verdifull innsikt i hvordan matvalg kan p?virke b?de symptomer og ern?ringsstatus hos nydiagnostiserte IBD-pasienter.
– Det ser ut til at mange pasienter med nyoppdaget IBD faktisk kutter ut matvarer som det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon p? at p?virker sykdommen deres. Det kan f?re til un?dvendige ern?ringsmangler, advarer hun.
Hun oppfordrer derfor b?de helsepersonell og pasienter til ? basere kostholdsr?d p? fagkunnskap.
– Vi vet ikke om det ? kutte ut bestemte matvarer faktisk lindrer sykdommen. Derimot vet vi at det ? inkludere n?ringsrike matvarer som brokkoli, blomk?l og fr? sannsynligvis kan ha flere positive effekter, konkluderer hun.
En personlig milep?l
For Insaf Zerouga har arbeidet med doktorgraden ogs? hatt en personlig side. Hun er blant de f? med hijab ved Det medisinske fakultet som har tatt en doktorgrad.
– Jeg h?per det kan inspirere flere til ? f?lge sine faglige interesser, uavhengig av bakgrunn.