Det er ikke mulig ? spille p? piano. Men er likevel h?rbart for oss alle i blues, rock og ikke minst norsk folkemusikk.
– H?r bare her, sier Eilev Groven Myhren.
Han spretter opp fra stolen hjemme i huset p? Ekeberg i Oslo, som ble bygd av hans bestefar for 100 ?r siden, og finner fram en LP fra hylla.
– Dette er Led Zeppelin. L?ta er ?Black Dog?. Og ?ret er 1974, sier Groven Myhren.
Han har skrevet en avhandling der han trekker linjene fra norsk folkemusikk via middelalderen og helt tilbake til de gamle grekerne. Og alts? til det britiske hardrockbandet for dr?yt 50 ?r siden.
?Hey, hey, mama, said the way you move. Gonna make you sweat, gonna make you groove?, starter vokalisten, Robert Plant.
Men ett minutt og 27 sekunder inn i sangen slutter bandet ? spille.
– Derr! Der er det, sier Groven Myhren triumferende.
Og ganske riktig: Idet Plant slipper seg l?s a cappella h?rer vi dem – toner som mange ville oppfatte som ?interessante?, men som for Groven Myhren og folkemusikere umiddelbart er gjenkjennelige: folketoneintervallet.
Folk var like usaklige den gangen: ?Hvor har du lagt igjen hjernen din?? liksom.
– Vokalisten i Led Zeppelin synger n?yaktig de tonene som jeg har kartlagt i doktorgradsarbeidet mitt om norsk folkemusikk.
Hadde Robert Plant – rockens adonis med sine trange bukser og sitt kr?llete, blonde h?r – h?rt den samme musikken? Det kan selvf?lgelig hende.
Men mer sannsynlig er det at han tappet inn p? en universell konstant: naturskalaen, bedre kjent som overtonerekka.
– Der ligger de ulovlige intervallene. Toner som har blitt fors?kt definert vekk av musikkvitere og smaksdommere i ?rhundrer, men som alltid har funnet veien tilbake, i vanlige menneskers egen musikk. I blues, jazz, rock og nettopp folkemusikk.
Overtonene er naturgitte
N?r vi sl?r an en streng, for eksempel p? et piano, vibrerer den i sin fulle lengde. Det gir grunntonen, la oss tenke oss en C.
Vi h?rer ogs? at halvdelen av strengen vibrerer svakere i en tone én oktav over grunntonen. Men ikke bare det. Tredjedelen av strengen vibrerer igjen en kvint over det igjen.
Idet kvint blir nevnt, faller mange vanligvis av. Men heng med litt til. Kvint er ikke mer mystisk enn at det er den femte tonen i en dur-skala – do, re, mi, fa, so – der kom kvinten.
Deler vi strengen i fire, f?r vi enda en oktav, og ved neste inndeling spytter strengen ut en stor ters – mi i skalaen ovenfor.
Temperert stemming
- M?te ? stemme instrumenter med fast toneh?yde, som klaver og orgel, slik at oktaven blir ren og alle ?vrige intervaller f?r en varierende grad av ustemthet.
- N?r tonene spilles samtidig, sier man at de ?sl?r? eller ?svever?.
- Det finnes mange ulike m?ter ? temperere skalaen. Felles for dem er at de representerer et prinsipielt brudd med den pytagoreiske proporsjonsl?ren og dermed med den gamle tanken om at musikkens skj?nnhet beror p? en skjult, guddommelig orden.
Kilde: snl.no
De f?rste overtonene vi h?rer er derfor oktaver, en kvint og en stor ters – definisjonen p? en dur-akkord. Selve hj?rnesteinen i nesten alle sanger vi har h?rt siden vi var sm?.
– Men dette er bare noen av de mange overtonene vi h?rer. Over der igjen er det en rekke nye toner – det er vanlig ? telle opp til den sekstende overtonen. Etter det er vi utenfor hva menneskets ?re kan fange opp.
Da vi fant dur-akkorden v?r, var vi oppe i fjerde overtone. Men det er rundt overtone nummer ?tte det magiske begynner ? skje.
– N?r vi kommer til den ?ttende, begynner tonene ? bli skeive, irregul?re eller kvarte – kj?rt barn har mange navn.
Onde tunger vil til og med si skj?rende, endog falske, fordi de ikke kan spilles p? piano eller skrives ned i et vanlig notesystem.
?Folketoneintervallet? ligger i lufta
En hel oktav er tolv halvtoner. For ? kunne gj?re n?yaktige m?linger har musikologer og akustikere delt opp hver halvtone igjen i 100 like deler – cent. I en ideell verden skulle v?r durakkord i C – med tonene c, e og g – do, mi, so – v?re 0, 400 og 700 cent. Men s?nn er det ikke.
Vi lurte dere nemlig litt da vi sa at det var f?rst i overtone ?tte det begynte ? bli komplisert. Det er nemlig tendenser til det allerede ved de f?rste tonene.
– Kvinten v?r fra i stad avviker med to cent fra den teoretiske kvinten, mens tersen har et avvik p? 14 cent.
Pianostemmere har slitt med dette faktum i ?rhundrer. L?sningen har v?rt ? stemme pianoer, og andre instrumenter, temperert (se fakta 1). Det vil si at alle tonene er kompromisser mellom idealtonene og de naturlige overtonene.
Heltoneintervallet, som g?r fra overtone 8 til 9, er naturlig p? 204 cent, men er derfor regulert ned til 200.
– Det ?folketoneintervallet? vi diskuterer her, ligger mellom trinn 10 og 11, og er regnet til 165 cent. Dette er selvsagt fullstendig ubrukelig i klassisk musikk.
Folkemusikken er ikke like kompromissvillig. Der spilles fortsatt de u-tempererte tonene.
– Ved ? plassere fingrene n?yaktig der p? hardingfela eller langeleiken, harmonerer de med overtonene som oppst?r n?r vi sl?r an v?r tenkte grunntone p? pianoet.
Grieg beklaget det som gikk tapt. Samtidig som Asbj?rnsen og Moe samlet inn folkeeventyr fra hele landet, var musikere p? jakt etter folkemusikk.
– De var en del av den samme bevegelsen. Det var unionstid og unionsstrid, og nordmenn ville vise at de hadde en egen kultur, sier Groven Myhren.
Innsamlerne, ofte fra det gode borgerskapet i byene, ble til dels sjokkert over hva de fant.
– Det oppsto noen ublide kulturm?ter. Den grove humoren i eventyrene ble endret og redigert s? de ikke skulle st?te den gode smaken i samfunnet. For eksempel ble Askefisen fra eventyrene, til Askeladden, forteller Groven Myhren.
Grieg var fullstendig klar over at han ikke fikk med alt i sl?ttene sine, og beklaget at noe unikt i folkemusikken gikk tapt.
Folkemusikken framsto omtrent like illeluktende for en bornert borgerlighet.
– Folkeminneinnsamlerne gjorde derfor tilpasninger. Johan Halvorsen noterte ned sl?tter som senere ble gitt ut av Edvard Grieg som hans Opus 72.
De store komponistene – og folk flests ?rer – var bundet av pianoet og moderne notasjonssystem, som per definisjon ikke kunne fange ?folketoneintervallet?.
Publikum fikk inntrykk av en annen type musikk. Men i virkeligheten var det folkemusikk med kl?rne filt ned.
– Grieg var fullstendig klar over at han ikke fikk med alt i sl?ttene sine. Han beklaget at noe unikt i folkemusikken gikk tapt.
Musikere og komponister har senere fors?kt ? notere de ?kvarte? tonene med en pil opp eller ned ved siden av notene, eller med halve kryss (se illustrasjon).
– Men de ?kvarte? tonene er ikke egentlig kvarte, de ligger et sted mellom kvart og halv, s? det er opp til musikerne ? finne dem. Kort og godt ta det p? ?ret.
Til dels rasistisk debatt
At enkelte i noen bortgjemte daler fortsatte ? spille ?de ulovlige tonene?, gjorde ikke noe s? lenge folkemusikken p? notebladene var tilpasset de borgerlige sensibiliteter.
Men de hadde ikke forutsett rikskringkasting.
– Forl?peren til NRK, Kringkastingsselskapet, startet sendinger i 1925, og hadde fra 1931 faste programposter med ekte folkemusikk. Det ble baluba.
Groven Myhren spretter opp igjen og sm?l?per bort til bokhylla.
– Her, sier han og viser fram et album med utklipp der vi kan lese at ?det kan godt v?re at de lyder eller ulyder som frambringes p? disse instrumenter en gang har st?tt h?yt i kurs hos de gamle nordmenn, men n? synes sikkert de fleste at det er en lidelse ? h?re p? denne monotone l?t som mest av alt minner om den som negrene i det innerste Afrika fremlegger p? sine ‘instrumenter’?.
Eivind Groven (1901–1977)
- Norsk komponist og hardingfelespiller.
- Hans interesse for norsk folkemusikk f?rte til en stor interesse for akustikk og akustiske problemer.
- Groven konstruerte flere orgler som disponerte over minst 36 toneh?yder for hver oktav, til forskjell fra den vanlige inndelingen av oktaven med 12 halvtoner.
- Utgangspunktet for ? bygge disse instrumentene var de akustiske fenomenene han registrerte i norsk folkemusikk, som overtonerekka.
- Grovens arbeid med renstemmingsproblematikken skapte betydelig internasjonal oppmerksomhet.
Kilde: snl.no
– Tenk det da, de gj?r ikke sin sak noe bedre ved ? avsl?re seg som rasister. Dette st?r ikke noe tilbake fra diskusjonen vi ser i dagens sosiale medier. Folk var like usaklige den gangen: ?Hvor har du lagt igjen hjernen din?? liksom.
Innsenderen hadde til dels rett da han viste til den jevne lytter.
– Mange mente at folkekulturen var et barbarisk kulturlag som samfunnet skulle danne seg bort fra. P? den andre siden fins et mer kulturrelativistisk syn, som sa at dette ikke er et lavere niv?, men en annen og likeverdig innfallsvinkel.
Groven Myhrens familie representerte den sistnevnte siden. Bestefar Eivind Groven var komponist og musiker (se fakta 2). I 1927 ga han ut boka ?Naturskalaen?, der han la fram mange av ideene som barnebarnet Eilev bygger videre p? i doktorgradsarbeidet sitt.
– Bestefar var s?rlig opptatt av rekken av overtoner fra nummer 8 til 13, som han kalte nettopp naturskalaen.
Eivind m?tte mye motb?r i sin kamp for folkemusikkens naturlige tonalitet.
– Det ble brent en del hatbrev i ovnen her. En gang gikk en stein gjennom vinduet der borte. Til overm?l p? barnerommet der tanta mi l? og sov.
Vi m? sp?rre Groven Myhren f?rst som sist.
– Er doktorgradsarbeidet et forsvarsskrift for bestefar?
– Ja, p? sett og vis. Jeg har notert meg at polemikken aldri ble helt borte, s? et poeng med dette arbeidet var ? underbygge den hypotesen som ble lagt fram i 1927.
Platon mot Aristoteles
Barnebarnet Eilev har noen forutsetninger for ? ta arbeidet videre som bestefar Eivind ikke hadde: teknologien til ? m?le toneintervallene helt presist (se fakta 3). Men viktigere er det at musikkvitenskapen som ?ndsfag har gjort store sprang p? 100 ?r.
For eksempel kan Eilev vise at striden om de irregul?re intervallene g?r lenger tilbake enn til norsk unionsstrid. Mye lenger.
– Pythagoras har ?ren for ? ha ?oppdaga? overtonerekka, i hvert fall den nederste delen av den. De ?vre tonene av naturskalaen er p? et vis ?utenfor verdensordenen? sett fra et pytagoreisk st?sted.
De gamle grekerne var klar over intervallet, og heller ikke de ble enige.
– Den gang sto debatten mellom pytagoreerne og ?harmonistene?. F?rstnevnte la vekt p? en ideal-teori, men motstanderne viste til empirien og hvordan tonene faktisk h?rtes ut.
For de som har tatt forberedende p? universitetet, overrasker det neppe at Platon sto fast p? en idéverden om hvordan musikken burde h?res ut, mens eleven hans, Aristoteles, la vekt p? det empiriske.
– Det er siden blitt kalt en kamp mellom musica universalis – Platon – og musica instrumentalis – Aristoteles.
De gamle grekerne la det til slutt til side.
– Disse tonestegene ble sett p? som problematiske, og overlevde ikke i gresk musikkteori, forteller Groven Myhren.
Den akustiske konstant
Men folketoneintervallet vil alltid dukke opp igjen. Se for dere at en gruppe matematikere i en epoke ikke hadde noe til overs for irrasjonale tall – for eksempel pi med sin eviglange desimalrekke.
Men siden forholdet mellom omkretsen og diameteren i en sirkel er en universell konstant, vil tallet p? et vis alltid v?re med oss, enten vi vil eller ikke. Nye generasjoner vil ta det opp igjen og utforske det.
Rekka av overtoner er av en slik art. S? selv om pytagoreerne la lokk p? den, ble den tatt opp igjen i middelalderen. Og i barokken, i renessansen, og i den moderne epoken.
Humoren i eventyrene ble endret for ? ikke st?te den gode smak. Slik ble Askefisen til Askeladden.
– ?Musica ficta? ble i middelalderen brukt om folkelige intervall som ble oppfattet som ?svevende?, sier Groven Myhren, som blant annet har kunnet vise at komponister p? 14- og 1500-tallet satte et fictategn – en ? – over tonen som skulle spilles som det vi her har kalt folketone.
Senere ble det diskutert av s? vel filosofer som komponister. Rene Descartes gj?r det en visitt, og Johann Sebastian Bach var implisitt innom det da han skrev sine fuger og preludier under tittelen ?Das Wohltemperierte Klavier? i 1722.
– For Friedrich Nietzsche illustrerte folkevisenes utbredelse det dionysiske i mennesket.
Merk at Nietzsches verk ?Tragediens f?dsel?, der han trekker opp skillet mellom nettopp det dionysiske og det apollinske, egentlig heter ?Die Geburt der Trag?die aus dem Geiste der Musik?. Det var alts? fra musikkens ?nd at den greske tragedie som kunstform, var f?dt.
M?lingene
- Empirien for Groven Myhrens doktoravhandling er norske sl?tter spilt p? hardingfele.
- Han har brukt dataprogrammene SPEAR og Omnicalculator/Semitone Calculator som nesten uten unntak viser et toneintervall p? 165 cent – ?folketoneintervallet? – i bruk i sl?ttene.
- Intervallet er irregul?rt og kan ikke spilles p? piano eller gjengis i vanlig musikknotasjon.
- For ? vise hvor utbredt intervallene er, har han ogs? tatt med Paul McCartneys gitarsolo p? The Beatles’ sang ?Taxman? i analysen.
?Et musikalsk urspr?k??
Kampen mellom empirikerne og idealistene – mellom de som tillater folketoneintervallet og de som ikke gj?r det – virker n?rmest evig.
– Om ikke evig, s? ser det i alle fall ut som at frontene ikke har beveget seg s? mye de siste 2300 ?rene, smiler Groven Myhren.
Med sin bakgrunn er Eilev Groven Myhren unikt plassert til ? ta over stafettpinnen – om ikke etter Aristoteles, Bach og Nietzsche, det kan muligens bli ? gape for h?yt – s? i alle fall etter bestefar Eivind.
– Denne gamle tonaliteten har fulgt meg hele livet. Jeg jobber n? med ? skrive om doktorgradsavhandlingen til en bok for allmennheten.
Groven Myhren skal gj?re sitt for ? l?fte fram ?en musikalsk urtilstand? som igjen og igjen er blitt tilsidesatt av maktkamper og kulturelle tilpasninger.
– Hvis vi leter etter et musikalsk urspr?k, m? jo overtoneskalaen, med sine faste, naturgitte intervaller v?re den mest logiske kandidaten, sier Groven Myhren.