La oss for et ?yeblikk skru tiden noen hundre ?r tilbake og se det for oss: Sv?re flokker av dyr, vandrende som firbeinte nomader gjennom landskapet. Drevet av instinkt, kl?kt og viljestyrke p? jakt etter vann, beite, yngleomr?der og trygghet.
Migrasjon var sannsynligvis normen for de fleste store beitedyr over hele verden – en gang.
Men siden har vi mennesker satt et enormt fotavtrykk p? kloden. Landbruk, industri og bosetninger spiser opp dyrenes naturlige leveomr?der. Samtidig skaper veier, jernbaner og gjerder effektive barrierer for dyrene, vi fragmenterer landskapene og skaper d?delige hindringer for migrerende flokker.
"Det var s? spektakul?rt, s? stort ? se det med egne ?yne. Og enda mye, mye vakrere og mektigere enn jeg hadde kunnet forestille meg. Jeg er ikke s?rlig sentimental, men da ble jeg virkelig dypt r?rt." ?Atle Mysterud
Enn? vandrer mange
Likevel, enn? i dag legger millioner dyr hvert ?r ut p? vandringer, noen ganger hundrevis av kilometer for ? sikre seg mat eller for ? komme unna harde vintre eller d?delig t?rke.
– Dyrene er avhengige av mye n?ring for ? bli mange. P? grunn av ulike begrensninger i landskapet gjennom ?ret trekker de derfor mellom leveomr?der, p?peker professor Atle Mysterud ved Institutt for biovitenskap p? Universitetet i Oslo – en av landets fremste forskere p? hjortedyr.
Han peker p? at menneskeskapte klimaendringer utgj?r en ekstra trussel.
– Mange hovdyr timer vandringene sine for ? utnytte planteveksten best mulig. Etter hvert som t?rke blir mer vanlig, blir det vanskeligere for dyrene ? bevege seg i takt med veksten og f? tilgang til det beste beitet. Bevegelsene til flere arter, som reinsdyrene i Canada, begrenses ogs? av forsinket h?stfrysing av vann, og tynn is ?ker risikoen for at flokker g?r igjennom. Dyrene utfordres derfor av klimaendringer, samtidig som menneskeskapte barrierer hindrer dem i ? flytte p? seg etter hvert som forholdene endres.
De siste som f?r se
Ikke bare Mysterud, men biologer i mange land har advart lenge: de store, gjenv?rende migrasjonssystemene i verden kan kollapse. I l?pet av noen ti?r er trekkene blitt stadig mer avkortet eller de er allerede borte. Den negative utviklingen ser ut til ? fortsette. Beregninger viser at 25 millioner kilometer nye veier vil bli bygd de neste 25 ?rene. Da kuttes dyrenes ferdsels?rer over enda flere steder.
– Jeg tror vi er av de f? siste generasjoner som kan oppleve ? se store flokker av dyr p? sin ferd gjennom landskapet, beklager Mysterud. Han peker p? ringvirkningene dette har.
– En s? stor biomasse som disse dyrene utgj?r, har voldsom innvirkning p? resten av ?kosystemene. De transporterer fr? og bearbeider jorda som fremmer plantevekst, og de distribuerer n?ringsstoffer i landskapet fra avf?ring og urin. Samtidig er de viktig bytte for rovdyr, og st?tter dermed komplekse n?ringsnettverk over vidt utstrakte omr?der.
"Det er snakk om ruter og trekk som har vart i tusener av ?r. N?r de er borte, forsvinner de ogs? fra v?r felles hukommelse".
Oppdager ukjente ruter
For ? kunne bevare trengs kunnskap. Professoren viser til at de fleste store trekkveiene i verden aldri har blitt kartlagt i tilstrekkelig detalj til effektivt ? kunne beskytte dem mot inngrep.
Men noe er i ferd med ? skje – takket v?re ny teknologi. GPS-merking har de siste to ti?rene gitt ny kunnskap om hvordan hovdyrene forflytter seg.
– N? kan vi dokumentere de n?yaktige rutene dyrene tar, og hvordan de utnytter landskapet gjennom ?ret, forteller Mysterud.
Ny teknologi og metoder gj?r det n? mulig ? kartlegge dyrs trekkveier og korridorer i detalj fra sporingsdata. N?r migrasjonsruter legges over landskap i et geografisk informasjonssystem, kan barrierer og andre trusler bli identifisert.
– 澳门葡京手机版app下载 av dyresporing utf?res n? rundt om i verden. Da kan vi oppdage tidligere ukjente vandringer og trekkruter og identifisere trusler med stor presisjon.
Men ? merke dyr med elektroniske halsb?nd er fortsatt relativt kostbart. Derfor er mange trekkruter i land i s?r enn? relativt ukjente.
Atlas for dyretrekk
Ved ? analysere sporingsdata har forskerne lagd et digitalt atlas som er fritt tilgjengelig for myndigheter, for naturforvaltere – og for alle andre: Atlas of Ungulate Migration.
De har kombinert data fra dyresporing med historiske opptegnelser og lokal og tradisjonell kunnskap.
– Atlaset representerer den beste, tilgjengelige forskningen om trekkruter. Den interaktive nettsiden lar oss zoome inn p? spesifikke trekkruter. Fargekodete kart viser hvordan et enkelt dyr beveger seg over landskapet. Atlaset omfatter ogs? faktaark som beskriver betydningen av hver arts migrasjon og truslene de st?r overfor.
Kartene gir en oversikt og sporer dyr over hele verden, fra elefanter i Tanzania, saigaantiloper i Mongolia – til villrein i Rondane. Mye av datamaterialet er nytt og publiseres for f?rste gang. Arbeidet med atlaset er enn? bare i startfasen med et tjuetalls av de st?rre migrasjonene, men det finnes mange, mange flere som skal med.
– Dyrene vandrer ofte over store avstander til forskjellige tider av ?ret, og n? kan rutene deres brukes i planlegging av ny infrastruktur, p?peker Mysterud. Atlaset er omtalt som et ‘banebrytende fors?k p? ? beskytte verdens dyreliv’.
Det startet i 2020. Da ble nemlig Det globale initiativet for hovdyrmigrasjon (GIUM) lansert. Mer enn 80 forskere og bevaringsbiologer fra mer enn femti institusjoner over hele verden var samlet for ? kartlegge og analysere dyrenes vandringer og trekkruter. Innsatsen kulminerte i det nye, globale atlaset. Atle Mysterud var med fra starten og fikk med seg sentrale forskere fra de skandinaviske landene.
Atlas for dyretrekk
- Atlas of Ungulate Migration er en digital ressurs som kartlegger trekkrutene til hovdyr rundt om i verden.
- M?l: ? bidra til ? bevare artenes trekkveier.
- Atlaset viser bevegelsene til arter som gnu, saiga og villrein, og framhever hvordan de er truet av menneskeskapt infrastruktur og klimaendringer.
- Atlasets bruker vitenskapelige data kombinert med lokal kunnskap.
- Atlaset er et verkt?y for ? planlegge infrastruktur som tar hensyn til dyrene.
- Atlaset er dynamisk – stadig nye arter og ruter blir lagt til.
- Arbeidet gj?res i 澳门葡京手机版app下载 med Konvensjonen om vern av trekkende arter av ville dyr – en avtale under FNs milj?program.
Bevare atferd
Mysterud er opptatt av ikke bare ? bevare artene, men ogs? den funksjonen og den bruken de har av landskapet.
– Vi tenker gjerne mest p? ? bevare arter i seg selv. Men det vi kanskje i mindre grad tenker p?, er hvor viktig det er ? bevare dyrenes atferd. Nettopp dét er utgangspunktet for arbeidet v?rt med det nye atlaset, understreker biologen, som har bidratt med store mengder data, s?rlig om hjort.
Som mye av verdens biologiske mangfold, p?peker han, trenger ogs? trekkveiene til dyr ? bli kartlagt og arkivert f?r de g?r tapt.
– Av de trekkveiene vi har kartlagt til n?, passerer alle en eller annen vei, og bare de f?rreste trekkveier ligger i nasjonalparker.
? kjenne rutene dyrene tar, understreker Mysterud, er avgj?rende for ? bevare dem og den naturlige atferden deres.
– Sporingsdatasettet vokser hvert ?r, og nye data kan brukes til ? kartlegge mange og hittil ukjente migrasjoner – og hjelpe oss med ? beskytte viktige dyrekorridorer og landskapsforbindelser.
"? kjenne rutene dyrene tar, er avgj?rende for ? bevare dem og den naturlige atferden deres."
Effektivt verkt?y
Forskerne ?nsker at det nye atlaset blir et h?ndgripelig og effektivt verkt?y, som kan bidra til ? stoppe tapet av trekkruter over hele verden. Atlaset gir beslutningstakere lettere tilgang til informasjon om dyrenes bevegelser n?r de vurderer ? bygge veier, jernbaner, r?rledninger og annen infrastruktur – og dermed bli bevisste p? korridorer og landskapsforbindelser som dyrene trenger.
– Synliggj?ring av dataene er kanskje det viktigste. Tidligere var dataene spredd og lagret hos den enkelte forskeren. Da n?dde kunnskapen ofte ikke fram til dem som bygger veier. N? har vi en felles infrastruktur som visualiserer data – til aktiv bruk i forvaltning og bevaring.
Dyrene har kultur
N?r forskerne f?r detaljerte data over dyrenes bevegelser, gj?r de nye oppdagelser. En viktig ny innsikt er at migrasjonsatferd hos noen arter er en form for dyrekultur som overf?res mellom generasjonene.
– Mange av trekkene er rett og slett basert p? l?ring. Gamle hunndyr sitter ofte med den kulturelle kompetansen. Er det t?rke hvert tiende ?r, s? vet de hvor de skal g? for ? finne vann og beite i ekstrem?r.
I USA, forteller Mysterud, har forskere gjort fors?k med ? sette ut hjortedyr i landskap hvor disse dyrene en gang levde. I enkelte tilfeller tok det flere ti?r f?r gamle trekk etablerte seg p? nytt.
– Det kan skje n?r en kalv forlater mor, og tilfeldigvis drar i en retning som viser seg ? v?re gunstig. Gradvis l?res dette bort til nye individer og generasjoner. ? gjenopprette en tapt rute kan ta femti eller hundre ?r. Kanskje det aldri skjer, hvis trekkveiene ikke lenger er ?pne.
Kunnskap kan f?re til konkret handling. Mysterud viser til kolleger i Wyoming i USA. Gjennom GPS-kartlegging greide forskerne ? identifisere en 400 meter bred korridor hvor tusenvis av dyr passerer.
– Da det private omr?det ble lagt ut for salg, kj?pte biologene det og sikret at ingen noen gang kutter av den viktige ferdsels?ren. Slike historier gir stor motivasjon til arbeidet.
Veibygging i Norge
Men det er likevel ingen tvil: Situasjonen er alvorlig for migrerende dyr mange steder i verden. Det gjelder ogs? i Skandinavia. Elg og hjort har fortsatt relativt god aksjonsradius i leveomr?dene sine i Norge. Men, advarer Mysterud, tilstanden kan fort endre seg hvis vi fortsetter ? lage firefelts veier med h?ye gjerder langs – uten tanke for hvor dyra skal g?.
– P? ?stlandet er E6 og andre st?rre veier blitt effektive barrierer mot dyrenes naturlige vandringer. N?r trekkveiene kuttes, greier ikke artene ? utnytte sesongvariasjoner og finne det beste beitetilbudet gjennom ?ret.
Mysterud minner om hvor viktig det er at dyrene f?r mulighet til ? krysse line?re barrierer, som veier.
– Dyra er ganske kresne p? hva de vil krysse over eller under. Nettopp derfor tegner vi i detalj inn rutene deres p? kart, slik at alle kan se hvor dyrene g?r. Ofte har kunnskapen manglet p? kritiske tidspunkter i byggeprosesser, sier han, og viser til en av viltovergangene over Gardermobanen, hvor det trolig aldri har g?tt en eneste elg. Intensjonen var god, men kunnskapen om hvor overgangene burde ligge, var for liten.
Mysterud mener at veiutbygging i Norge ofte tar lite hensyn til dyrene.
– Bruer og tunneler er dyre, s? n?r det statlige aksjeselskapet Nye veier er satt til ? bygge mest mulig vei for minst mulig penger, lager de heller sammenhengende skj?ringer i landskapet. Vi skulle trodd at denne m?ten ? anlegge vei p? var historie. N? risikerer vi isteden ? ende opp med et landskap hvor dyrene ikke kan bevege seg rundt. Det svekker bestandene. Ikke bare blir n?ringstilgangen mindre, ogs? utvekslingen av gener p?virkes. Da ?ker faren for innavl etter hvert som fragmentene og bestandene blir stadig mindre.
Spredt i landskapet
Mysterud viser til et kjent elgtrekk vest for Lillehammer, hvor mange hundre elger skal gjennom et ganske trangt omr?de. Men slike store mengder av dyr som vandrer gjennom trange passasjer, er mer unntaket enn regelen i Norge.
– Kollegene mine p? NIBIO Tingvoll og jeg har i felleskap kartlagt 700 hjort p? Vestlandet med GPS-merking. Flertallet av hjorten trekker, forteller han, men da helst alene eller i sm? grupper.
Han viser til at topografien langs vestlandskysten med mye opp og ned, gir store muligheter for lokale trekk som dekker viktige milj?gradienter – alts? gradvise forandringer i milj?faktorene innen et omr?de.
– Det er imidlertid ikke alltid hjorten stopper trekket n?r den kommer til fjellet. Vi har eksempler p? at dyrene trekker over hele fjellkjeder. Ei hjortekolle vi merket i L?rdal, har for eksempel sommeromr?det sitt i Valdres. Det finnes til og med noen trekk over fjorder.
Villreinen satt p? b?s
Biologen peker p? at elg, hjort og r?dyr enn? klarer seg relativt godt i Norge. Men for én art er sitasjonen prek?r: villreinen. Nitti prosent av all europeisk villrein befinner seg i de norske fjellene. Men hvor lenge?
– Ikke noen annen art her i landet har f?tt begrenset bevegelsesfriheten sin mer av oss mennesker enn villreinen. Vi har rett og slett satt villreinen v?r p? b?s, for ? sitere den avd?de villreinforskeren Terje Skogland.
Biologen viser til at reinen er tilpasset ekstremt sesongvekslende beiteforhold. Det er naturlig for den ? trekke mellom beiter etter ?rstidene, som i innlandet p? vinteren hvor det er rikt med lav, og ut til kystomr?der om sommeren der det er friske beiter.
– Vei, jernbane, hytter og turisme har skapt en permanent barriere. Et eksempel er Dovrebanen og E6 som danner et solid stengsel for utveksling av rein mellom Rondane og Sn?hetta/Trollheimen. N? har reinen p? den ene siden av barrieren gode vinterbeiter og d?rlige sommerbeiter, mens det er motsatt for reinen p? den andre siden. Dyrene f?r ikke utnyttet den naturlige atferden sin. Tidligere fantes to hovedbestander av villrein i Norge som hadde sammenhengende trekkruter. Ikke n? lenger: I dag er villreinen splittet opp i 24 forvaltningsenheter – som de sjelden krysser mellom.
?
Et valg
Norge har et spesielt, internasjonalt ansvar for ? ta vare p? villreinen. Mysterud understreker at han er forsker, ikke aktivist.
– Min rolle er f?rst og fremst ? klargj?re konsekvenser av de valgene vi st?r ovenfor – for det som til sist er politiske beslutninger. Sterke, ?konomiske interesser st?r mot bevaring. Klarer vi ? snu utviklingen? Det er det store sp?rsm?let.
– Hvis villreinen forsvinner fra fjellene v?re, skal det ikke v?re p? grunn av passive valg – som vi har drevet med til n?. Da skal det v?re fordi vi sier at nei, det koster for mye, vi bygger hytter isteden. Ser vi p? hvor mange hytter som er planlagt, er det helt ellevilt. Bare p? Hafjell skal det bygges 5000 nye hytter, leste jeg nylig at en ordf?rer ivrer for.
– Men ingen skal komme og si at vi ikke har informert om hvilken retning det g?r. I Nord-Amerika skjer akkurat det samme. Kollegene mine i Canada forteller at bare i l?pet av de siste f? ?rene har tre flokker med caribou i Quebec d?dd ut, og kurvene peker nedover for alle de 24 delbestandene i Alberta. Caribou er nordamerikanske og gr?nlandske varianter av arten villrein. Skogbruk, gruvedrift og olje- og gassutvinning har stykket opp leveomr?dene deres.
Vil tiltakene fungere?
Skal villreinen i Norge overleve, m? den ha store omr?der med mindre forstyrrelser ? leve p?. Stortingsmeldingen ?Ein forbetra tilstand for villrein? (2024) setter ambisi?se m?l. Nylig lanserte regjeringen tiltaksplaner for ulike villreinomr?der basert p? stortingsmeldingen. M?let er ? redusere forstyrrelser i viktige leveomr?der, blant annet gjennom ? stenge veier og stier, og redusere motorferdsel.
– All mulig honn?r til at politikere n? gj?r et fors?k, men vi har ikke kunnskap nok til ? si hvor mye tiltakene vil hjelpe villreinen, om de er kraftige nok, mener Mysterud.
– Det er nok f? i fagmilj?ene som tror det er mulig ? n? de ambisi?se m?lene. Selv ser jeg dette som et f?rste skritt.
Forskere ved Norsk institutt for naturforskning skal n?ye overv?ke om villreinen returnerer n?r DNT stenger turisthytter og turstier.
– Det vet vi ikke sikkert. Husk, det er forskjell p? en vannkran og et biologisk system. Selv om du ?pner opp, er det ikke gitt at dyra kommer tilbake med det f?rste. N?r en trekkvei har v?rt stengt en lang periode, vil det ikke v?re individer igjen med kunnskap om trekket. Derfor blir det sv?rt spennende ? f?lge utviklingen de n?rmeste ?rene.
Vanskelig ? ‘selge inn’
Gjennom GPS-merking begynner forskerne ? f? ganske godt grunnlag for ? vite hvor reinen g?r. Men bruken av arealene over mange ?r er i liten grad kartlagt. Mysterud viser til at reinsdyr forventes ? drive et slags rotasjonsbruk.
– Reinen skiller seg ut ved at den lever i noks? ekstreme og til dels uforutsigbare milj?. Noen ?r blir kanskje maten liggende under et hardt isdekke. Da kan den velge ? trekke for eksempel ned i et bufferomr?de i fjellbj?rkeskogen. Men siden det er mange ?r siden sist den var der, st?ter den kanskje p? hytter som ikke var der forrige gang. Dette har vi i liten grad data p?.
Mysterud peker p? at det kan v?re vanskelig ? ‘selge inn’ en art som ikke bruker arealet hele tiden, overfor politikere og n?ringsinteresser.
– Hvis utbyggere kan dokumentere at et bestemt areal ikke har v?rt i bruk p? noen ?r, er det lettere ? f? lov. Men plutselig om ti ?r kan det skje at reinen s?ker seg dit og vil bruke akkurat dét omr?det. Klimaendringene gir et ganske dystert scenario for en art som villrein.
– Spektakul?rt!
Professoren forteller at de st?rste trekkene av ville dyr allerede er historie. Gamle beretninger beskriver tallrike migrasjoner som har g?tt tapt.
– Det er nesten ikke mulig ? ta inn over seg det som skjer n?, med den norske villreinen og mange andre arter i verden. Det er snakk om ruter og trekk som har vart i tusener av ?r. N?r de er borte, forsvinner de ogs? fra v?r felles hukommelse. Det gjenst?r ? se om det globale atlaset blir utgangspunkt for ny innsats for ? bevare, eller om det ender opp med ? bli et historisk dokument over hvordan trekkrutene en gang var.
Han peker p? at store dyreflokker p? vandring, har viktige ?kologiske funksjoner.
– Men, du verden, bare ? vite at disse sv?re systemene er oppe og g?r, har enorm verdi i seg selv, synes Atle Mysterud.
P? ?kologikurset han holder for studentene, underviser han blant annet om dyretrekkene i nasjonalparken Serengeti, det 14 000 kvadratkilometer store savanneomr?det i Tanzania og Kenya.
– For noen ?r siden var jeg der selv for f?rste gang sammen med familien. N?r du ser det komme titusener av dyr trekkende over de enorme gresslettene i solnedgangen, da blir du ydmyk, innr?mmer han.
– Det var s? spektakul?rt, s? stort ? se det med egne ?yne. Og enda mye, mye vakrere og mektigere enn jeg hadde kunnet forestille meg. Jeg er ikke s?rlig sentimental, men da ble jeg virkelig dypt r?rt.?