Utvinner medisinske radionuklider fra gruveavfall

De radioaktive stoffene i medisin kan lages p? mange m?ter. Den mest originale er ? utvinne dem fra gruveslagg.

Bildet kan inneholde: naturmilj?, landskap, ?koregion, vanlig, tomt.

S?RAFRIKANSK GRUVE: Thor Medical har n? inng?tt 澳门葡京手机版app下载 med det s?rafrikanske gruveselskapet Steenkampskraal. De har stor konsentrasjon av thorium i mineralene sine. Foto: Thor Medical.

Av Yngve Vogt
Publisert 18. nov. 2025

Hvis du tror at det er enkelt for industrien ? produsere medisinske radionuklider, m? du tro om igjen. Det er mer enn krevende.

Da Algeta, som senere ble kj?pt opp av Bayer, skulle f? tak i actinium-227 for ? kunne fremstille radium-223 til medisinen Xofigo, som brukes til ? bekjempe prostatakreft med spredning til skjelettet, fantes det den gang bare ett forskningsanlegg i hele verden, n?rmere bestemt i USA, som hadde det rette utstyret.

– Kommersielle akt?rer hadde ikke denne muligheten, forteller f?rsteamanuensis H?var Gausemel, som er tilknyttet b?de UiO og Bayer.

I dag produseres radionuklidene i USA og p? Kjeller utenfor Oslo.

– Her er vi konkurransedyktige, sier Gausemel og legger til:

– I industrien skal produksjonen v?re regelmessig, robust og leveringssikker. Vi m? sikre oss god kvalitet til enhver tid.

Selv om Bayer har enerettighetene til ? produsere medisinen, blir medisinen laget ulovlig i enkelte land.

– Noen land, slik som Russland og India lager hjemmebrygg. Dette er et generelt problem i legemiddelindustrien, beklager de som utviklet medisinen, medisinprofessor ?ystein Bruland og kjernekjemiker Roy H. Larsen.

H?sting av medisin

Radionuklider kan lages p? flere m?ter. En av metodene er ? produsere dem i en syklotron, der nuklider blir beskutt for ? bli omdannet til andre nuklider. De kan ogs? lages i en reaktor. En tredje mulighet er ? lage et radioaktivt varelager som automatisk – og som helt etter naturens egne lover – danner de nuklidene som sykehusene er interessert i. Dette kalles generatormateriale. Det betyr at sykehusene kan lagre stoffet lokalt og h?ste nuklider n?r de trenger det.

Forklaringen er at halvparten av radioaktive stoffer omdannes til andre nuklider etter en viss tid. Dette kalles halveringstiden.

– N?r vi kj?per inn eget generatormateriale, er det vanskelig for folk som jobber med logistikk og varelager, ? forst? at ting automatisk blir borte. Stoffet forsvinner uansett om det brukes eller ei, forklarer Gausemel.

Thorium, som har v?rt sett p? som problemavfall, kan n? bli en viktig kilde til kreftbehandling.

Strenge regler

Produksjonen av radionuklider er komplisert. Det gj?r det ikke enklere at renrommene, der produksjonen foreg?r, m? forholde seg til to motstridende regler.

For ? beskytte radionuklidene m? det v?re overtrykk i rommet, mens det kreves undertrykk for ? beskytte operat?rene.

– Vi er derfor n?dt til ? h?ndtere produktsikkerheten deretter. Og n? kommer ytterligere krav. Dette krever store investeringer, beklager direkt?r Thor Audun Saga i Norsk medisinsk syklotronsenter.

Hovedtanken deres er ? levere diagnostiske og terapeutiske nuklider til bruk i Norge, men de ?nsker ogs? ? eksportere til det europeiske markedet.

Nederland satser n? to milliarder euro for ? produsere radionuklider til medisinsk bruk.

Thor Audun Saga tenker ikke bare p? medisinsk bruk. Det er i dag stor mangel p? mange radionuklider i industrien. Han ?nsker derfor ogs? ? bruke syklotronen til ? produsere nuklider som kan brukes i slike ting som elektronikk, solceller og kvantecomputere.

– Her snakker vi om en potensiell milliardindustri for Norge. Konkurransen er ikke veldig hard, fordi ettersp?rselen er st?rre enn tilbudet. Vi er derfor ikke bekymret for at vi ikke klarer ? selge disse nuklidene, forteller Thor Audun Saga.

Sindre Petter Hassfjell st?r for bilde av industribygningen til Thor Medical i Porsgrunn.
NY INDUSTRI I PORSGRUNN:– Det norske firmaet Thor Medical utvinner en av de viktigste nuklidene i radioaktiv medisin, bly-212,fra naturlig thorium, forteller Sindre Petter Hassfjell. Foto: Yngve Vogt

Medisin fra gruver

En av de viktigste nuklidene i radioaktiv medisin er bly-212. Det norske firmaet Thor Medical utvinner bly-212 fra naturlig thorium. Thorium er et radioaktivt stoff med en halveringstid p? 14 milliarder ?r. En av verdens st?rste forekomster befinner seg i Fensfeltet i Telemark. Her ligger det verdier for mange milliarder kroner under bakken.

Forel?pig bruker Thor Medical et thorium-ekstrakt fra en europeisk produsent. Men ettersp?rselen er s? stor at de trenger mer thorium. Mye mer!

– Vi har n? inng?tt 澳门葡京手机版app下载 med den s?rafrikanske gruven Steenkampskraal. De har stor konsentrasjon av thorium i mineralene sine, forteller Sindre Petter Hassfjell, som b?de er professor ved UiO og teknologidirekt?r i Thor Medical.

Denne gruven har verdens beste forekomst av et thorium-mineral som kalles for monazitt.

– Sjeldne jordmineraler og thorium f?lger hverandre i bergartene. Gruven skal utvinne sjeldne jordmineraler. Thorium er avfallet deres. Det som har v?rt sett p? som problemavfall, kan n? bli en viktig kilde til kreftbehandling. Vi er stolte av ? f? til dette. Det finnes mer enn nok thorium i verden til ? behandle alle dem som trenger radioaktive legemidler.

Selskapet har et pilot-anlegg og bygger n? en fabrikk p? Her?ya i Porsgrunn, og planlegger p? sikt ? ha flere fabrikker rundt omkring i verden.

Kort fortalt starter de med ett tonn rent thorium og ender opp med noen nanogram bly-212. Et nanogram er et milliarddels gram. Og litt lenger fortalt: Thorium-232 omdannes til radium-228. I fabrikken ved Porsgrunn omdannes radium-228 til 0,1 milligram thorium-228. Deretter til noen mikrogram radium-224, f?r det ender opp med noen nanogram bly-212.

– Halveringstiden p? bly-212 er 10,6 timer. Dette er ferskvare. Utfordringen er at legemiddelindustrien m? rekke ? koble nukliden v?r med m?ls?kende molekyler i tide, forteller Hassfjell.

Som om dette ikke er nok, pr?ver England ? hente ut medisinske radionuklider fra radioaktivt avfall fra atomkraftverk. Men det er en annen historie.

Publisert 18. nov. 2025 08:59 - Sist endret 18. nov. 2025 08:59