Dr?yt tre hundre ?r etter Jesu f?dsel var vise menn p? vandring igjen. Denne gangen til den lille byen Nikea, like utenfor den voksende metropolen Konstantinopel.
Mye var skjedd siden sist. Den kristne minoriteten hadde spredd seg utover Romerriket, var blitt brutalt forfulgt, men spilte fra 313 av en stadig viktigere rolle b?de politisk og kulturelt.
Keiser Konstantin og hans medkeiser Licinius hadde nylig erkl?rt full trosfrihet innenfor rikets grenser. Men n? brukte de kristne biskopene friheten til ? krangle seg imellom. Stridssp?rsm?let var treenigheten. Hva betydde egentlig den knappe p?standen ?Jeg og Far er ett?, slik Jesus sier i Bibelen?
I Egypt forkynte erkebiskop Alexander at det m? leses som at S?nnen er ?evig fra Faderen?, mens presten Arius p?sto at bare Faderen er evig, og at S?nnen er skapt og derfor underordnet ham.
– P? denne tiden ble dette heftig diskutert, angivelig ogs? av vanlige folk p? gatehj?rnene i Konstantinopel. Det h?res rart ut i dag selvf?lgelig, men s? viktig var det.
Det sier professor Christine Amadou som har skrevet boka ?Bysantinerne? om verdensbyen Konstantinopel og det mektige riket som i over tusen ?r hadde metropolen som sitt selvskrevne sentrum.
– Kritikerne av Arius mente han nedvurderte Kristi guddommelige natur, og at det ville f? f?lger for synet p? menneskets mulighet for guddommeliggj?ring og frelse.
En lokal bispesamling st?ttet Alexander, og Arius ble bannlyst. Han nektet imidlertid ? gi seg og reiste rundt i riket for ? samle st?tte for sitt syn.
Prototypen p? en kjetter
Keiser Konstantin hadde nylig brukt betydelig makt for ? bli enehersker i riket. Hvis det var slik at de kristne mente de kunne benytte sin nye trosfrihet til ? krangle, m?tte de tro om igjen. Konstantin fors?kte f?rst ? megle per brev, og sendte deretter en utsending for ? f? slutt p? stridighetene.
– Da det ikke roet striden, kalte keiseren inn til et stort kirkem?te i byen Nikea, dagens Iznik, like utenfor Konstantinopel. En viktig motivasjon var ? forhindre konkurrerende retninger innenfor kristendommen.
Konstantin bekostet reise, kost og losji for alle deltakerne – if?lge tradisjonen 318 biskoper, selv om forskere i dag sier at det kan ha v?rt et hvilket som helst tall mellom 250 og 350.
– Konstantin ?pnet m?tet selv, kledd som en himmelens engel i et lysende antrekk, med purpurkappe, gull og edelsteiner, forteller Amadou.
Han d?de da alle innvollene sprutet ut av ham under et toalettbes?k.
R?det tok f?rst stilling til hvem som kunne delta og ha stemmerett, f?r de gikk l?s p? hovedsaken: forholdet mellom Faderen og S?nnen.
Arius spisset sine argumenter med at ?(...) hvis det ikke var en tid der han (Jesus) ikke fantes, men s?nnen var evig sammen med far, da ville han ikke v?rt en s?nn, men en bror?.
Det skulle vel legge saken d?d. Langt ifra.
– Biskopen i Alexandria og hans st?ttespillere reagerte sterkt p? at Arius med dette tilsynelatende ville innf?re et hierarki av guder. Det var en trussel mot monoteismen og ble sl?tt hardt ned p?.
Til slutt var det biskopen av Alexandria og hans tilhengere som gikk seirende ut av duellen. Arius hadde tapt for andre gang, og ble heretter selve erkeeksempelet p? kjetteren i den kristne verdenen.
Det ble spredd rykter om at f?lgerne av Arius tente p? kirker og brente ikoner. Om Arius selv ble det sagt at han d?de da alle innvollene sprutet ut av ham under et toalettbes?k.
– Det minner om en av beskrivelsene i Bibelen av hvordan Judas endte sine dager. Senere, i malerier fra middelalderen, kan vi se Arius ligge som en slange ved Konstantins f?tter. Han blir framstilt som ondskapen selv, beh?rig overvunnet.
Kirkem?tet vedtok deretter en felles trosbekjennelse som slo fast at S?nnen ikke er skapt ?som andre ting?, men at han var av samme vesen som Faderen.
– Det skal ha v?rt Konstantin selv som skar igjennom og innf?rte det greske ordet ?homousios?, som oversettes til norsk med begrepet av samme vesen. Dermed var den teologiske enigheten reddet og fors?kene p? ? etablere et hierarki innad i treenigheten avvist. Den nikenske trosbekjennelsen brukes den dag i dag, i lett modifisert form, b?de i ortodokse, katolske og protestantiske kirker over hele verden.
Bestemte n?r p?sken skulle v?re
Kirkem?tet i Nikea ryddet ogs? opp i liturgien og bestemte en felles tid for feiringen av p?ske – f?rste s?ndag etter f?rste fullm?ne etter v?rjevnd?gn.
Samtidig ble viktige organisatoriske retningslinjer nedfelt.
– De stadfestet et skarpt hierarki fra lokale prester via biskoper, metropolitter og helt opp til det som etter hvert skulle betegnes som patriarkene, kirkens ?verste myndighetspersoner.
Blant dem hadde biskopen av Roma – paven – f?rste hedersrang, men uten at han av den grunn hadde noen myndighet over de andre. Etter ham fulgte biskopene av Alexandria, Antiokia, Jerusalem og Konstantinopel.
– Det var f?rst da bysantinerne 300 ?r senere mistet mange av de ?stlige delene av riket, og da splittelsen med Vestkirken etter hvert var en realitet, at patriarken av Konstantinopel som eneste patriark innenfor rikets grenser, fikk en posisjon som den fremste blant likemenn, noe han fremdeles har beholdt i mange ortodokse kirker.
Kirkem?tet i Nikea ble avsluttet med en bankett som ogs? var en feiring av Konstantins egen 30-?rsdag.
– Der stilte keiseren i h?ye, fiolette sko, med gullbrodert silkek?pe i purpur og tok imot biskopene med en prakt som gjorde at de lurte p? om de allerede var kommet til himmelriket. Keiseren holdt en tale der han oppfordret til fred og enighet i kirken og sendte biskopene hjem med b?de gaver og nye privilegier.
Fikk et guddommelig varsel
Konstantin roet med dette ikke bare gemyttene mellom biskoper og prester. Han hadde ogs? f?tt et nettverk av lojale st?ttespillere. Som den som meglet fram en l?sning, sikret keiseren seg betydelig makt over kirken i sin levetid, og i uoverskuelig tid for keiserne som skulle etterf?lge ham.
En sentral del av dette var ? koble keiseren selv til det som etter hvert kunne kalles statsreligionen. Da Konstantin og hans sjefsideolog, biskop Eusebius, skulle legitimere keiserens posisjon i kirken, pekte de p? en hendelse dr?yt ti ?r f?r kirkem?tet.
– Da Konstantin i ?r 312 m?tte sin rival Maxentius til et avgj?rende oppgj?r om Romerrikets h?yeste posisjon, skal det ha skjedd et mirakel.
Fakta om kirkem?te
- Forsamling av offisielle kirkelige representanter som treffer beslutninger om kirkens l?re og ?vrige sp?rsm?l som ang?r kirken.
- Begrepet konsil brukes oftest om de store felleskirkelige (?kumeniske) kirkem?tene, mens synode refererer til kirkem?ter for en lokalt avgrenset del av kirken.
- Det f?rste kirkem?tet var Apostelkonsilet i ?r 48 eller 49. P? 100- og 200-tallet ble det holdt flere provinssynoder.
- Det f?rste ?kumeniske kirkem?te ble holdt i Nikea i 325, deretter i Konstantinopel (381), Efesos (431), Khalkedon (451), Konstantinopel (553 og 680), Nikea (787).
- Etter det store skisma, splittelsen mellom den latinske (katolske) og den greske (ortodokse) kirken i 1054, har det ikke v?rt mulig ? holde noe kirkem?te der hele kristenheten har v?rt representert.
Kilde: snl.no
Like f?r han gikk ut i kamp, s? Konstantin et ildkors p? himmelen med inskripsjonen ?ved dette skal du seire?.
– Tegnet ble straks sett p? som et guddommelig varsel, Maxentius’ h?r flyktet i panikk, og hele broen raste sammen. Fiendens soldater ble knust i kaoset, rivalen Maxentius selv druknet i Tiberen.
Litt senere forklarte Eusebius utformingen av tegnet mer detaljert.
– Han leste det som de to bokstavene X og R satt sammen. Dette var de to f?rste greske bokstavene i navnet Kristus. Eusebius skriver senere: ?Dette frelsende tegnet ble alltid brukt av keiseren til beskyttelse mot enhver fiendtlig styrke, og han bestilte kopier av det til bruk i alle sine h?rstyrker.?
Keiser i himmelriket, og p? jorden
Kirkens ideologi og struktur st?ttet n? opp om Konstantins visjoner for Romerriket. Til gjengjeld sikret keiseren, som n? var blitt enehersker, kirkelig enhet og oppslutning om kristendommen.
– Eusebius skapte en ideologi der den ene herskeren i himmelriket hadde sitt ene motstykke p? jorden i keiseren.
For keiseren ble det imidlertid avgj?rende at kirken han hadde i ryggen var enhetlig, noe som ble konsolidert gjennom stadige oppgj?r med kjetterier og dissenterkirker.
Biskoper ble overveldet av keiserlig prakt og gaver – en effektiv lojalitetsbygging.
– Det ga stabilitet – men forutsatte at ?riktig? kristendom ble st?ttet, med forf?lgelse av andre som konsekvens. Legitimeringen keiseren fikk gjennom ? v?re monoteist, er helt fantastisk, sier Amadou.
Konstantin regulerte lovverket stadig mer i de kristnes fav?r.
– Gladiatorforestillinger og korsfestelser ble forbudt, det samme ble brennemerking og vilk?rlige drap p? slaver. Dessuten ble ekteskapslover som hadde straffet voksne mennesker som ikke giftet seg, opphevet – en gest til kristne som valgte ? leve i s?libat.
Det som senere blir betegnet som ?bysantinsk? ideologi, var n? utenkelig uten b?de keiser og kirke. Den var ogs? tett knyttet til keiserbyen som bar keiserens navn, Konstantinopel.
– Bysantiske tekster fremstiller det som at verden vil kollapse den dagen Konstantinopel ikke eksisterer. Byen var verdens bankende hjerte.
Da det dominerende kirkebygget Hagia Sofia ble bygd midt p? 500-tallet ble det lagt tett inntil keiserpalasset.
– P? den m?ten kan man si at de to byggverkene bidro til ? visualisere maktgrunnlaget som holdt det bysantinske riket sammen i tusen ?r. Keiser og patriark kunne i sjeldne tilfeller avsette eller motarbeide hverandre, men systemet bygde p? gjensidig legitimering.
Gjorde kristendommen ekskluderende
Kirkem?tet i Nikea fikk helt avgj?rende betydning ogs? for kirken. Selv om den ble mer ensrettet i keiserens fold, ble den ogs? langt mektigere. M?tet markerte starten p? de ?kumeniske konsilene – kirkens m?te ? fatte felles vedtak p? tvers av hele riket.
– Et avgj?rende s?rtrekk ved den kristne tilh?righeten var at den utelukket alle andre religionspraksiser og ble forkynt som eneste forutsetning for frelse, sier Amadou.
Kristendommen var misjonerende, den krevde omvendelse, trofasthet og at den kristne br?t med alle andre religi?se kulter, ofte ogs? med sitt tidligere liv i samfunnet.
Dette gjorde kristendommen til noe annet enn en religion p? linje med mange andre.
– Kristendommen var inkluderende siden den i motsetning til j?dedommen tok imot alle. Samtidig var den ekskluderende fordi den ikke tillot at man kunne v?re annet enn kristen. Det skilte den jo fra de pagane – polyteistiske – religionene, der tilhengerne ikke trengte v?re lojale mot én kult.
Kristendommen ble f?rst tolerert, deretter omfavnet i Romerriket. Selv ble religionen til gjengjeld mindre inkluderende.
– St?tten den fikk hos keiseren bidro, noe paradoksalt, til at kristendommen utviklet seg til ? bli stadig mindre tolerant.
Konstantins d?p og d?d
I ?r 337 ble keiser Konstantin den store alvorlig syk. Hans siste ?nske f?r han d?de var ? bli d?pt, aller helst i elven Jordan akkurat som Jesus.
– Men dit rakk han ikke. Han d?de i Nikomedia, ?st for hans egen by, Konstantinopel, forteller Amadou.
D?pen ble likevel gjennomf?rt. If?lge Eusebius’ biografi over keiseren, Vita Constantini, ble han ?kledd i et keiserlig antrekk s? skinnende hvitt som lyset selv og la seg p? en divan trukket i det reneste hvitt, og han erkl?rte at han aldri mer ville kle seg i purpur.?
– Mange har spekulert p? hvorfor Konstantin ventet s? lenge med ? la seg d?pe. Men det var ikke helt uvanlig ? bli d?pt in extremis. Noen har hevdet at for en tvers igjennom korrupt og syndig mann som ham, var det best ? vente til all risiko for nye synder var utelukket.
Arven fra den romerske keiser Konstantin den store er nesten umulig ? overdrive. At han ved kirkem?tet i Nikea tok grep om kirken har v?rt retningsgivende for verden like til i dag.
– Nikea var startpunktet for en varig modell av gjensidig avhengighet mellom keiser og kirke, og et styringssystem som har preget Europa – og verden – i n?rmere to ?rtusener.
Konstantin den store
- F?dt rundt ?r 280 i Naissus, Moesia (n? Ni?, Serbia). D?d 22. mai 337 i Ancyrona n?r Nikomedia, Bithynia (n? ?zmit, Tyrkia).
- Romersk enekeiser fra 324 til 337.
- F?rste romerske keiser som bekjente seg til kristendommen.
- Initiativtaker til ? gj?re Romerriket til en kristen stat og la grunnlaget for bysantinsk og vesteuropeisk middelalderkultur.
- Ogs? kjent som Flavius Valerius Constantinus.
- Foreldre: keiser Constantius I og St. Helena.
Konstantin forvandlet kristendommen fra en forfulgt religion til en vesentlig del av keiserrikets maktgrunnlag. Han fanget opp den lille religionen, som bare hadde en oppslutning p? mellom fem og ti prosent blant Romerrikets innbyggere, og ga dens tilhengere en privilegert plass i keiserriket.
– Han ga ogs? seg selv en dobbeltrolle b?de som de kristnes tjener og som deres overhode. Vi kan jo ikke vite s? mye om hans indre liv og trosoverbevisning. Men at han s? tidlig s? den politiske kraften som l? i kristendommen, er rett og slett ganske imponerende.