Vi sikter oss inn p? en ny kurs. Klimagassutslippene skal ned og ?konomien bygges om. Vi kaller det et gr?nt skifte. Men det dreier seg om mer enn ? skifte til nye teknologier.
– For ? lykkes m? vi ikke bare kutte utslipp, vi m? ogs? tenke nytt om ?konomiens grunnlag og naturens verdi. Det handler om et ?konomisk hamskifte, sier Kristin Asdal, professor ved TIK-senteret for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.
Hun leder forskningsprosjektet Value Threads, der et tverrfaglig team unders?ker hvordan ?konomi, natur og moral n? veves sammen p? nye – og ofte konfliktfylte – m?ter.
Verdisetting av natur
Et sentralt begrep i prosjektet er ‘den gode ?konomien’ – ambisjonene om ? forene det ? gj?re det ?konomisk godt med ? gj?re det normativt gode.
Den gode ?konomien er ogs? ment ? beskrive det vi kaller bio?konomi, og som i politiske visjoner handler om den ?konomien som skal erstatte den klima?deleggende fossile ?konomien.
– Uttrykket ‘den gode ?konomien’ peker p? hvordan det ?konomiske og det normative blir vevet sammen p? nye, interessante og ganske utfordrende m?ter, p?peker Asdal.
– Det vi ser er at den bygger p? en intensivering av naturbruk, en intens innovasjons?konomi som samtidig g?r under navnet av et gr?nt skifte. Men i praksis viser det seg det gr?nne skiftet ikke n?dvendigvis f?rer til mindre belastning p? naturen. Tvert imot finnes det mange eksempler p? at bruken av naturressurser n? faktisk ?ker. Skal vi forst? milj?saken n?, m? vi forst? disse prosessene.
Om Value threads
- Prosjektet: Verditr?der – sporing av ?konomien som teknologi og kultur i en fremvoksende ‘verdi?konomi’.
- Forskerne unders?ker hvordan naturen gj?res ?konomisk, hvordan moralsk ansvar veves inn i investeringer, og hvordan kampen om hva som er en ‘god ?konomi’ former b?de politikk, finans og milj?forvaltning.
- Hovedm?let er ? forst? verdivurderingspraksiser som st?tter overgangen til en b?rekraftig ?konomi.
Hun peker p? at ?konomi ofte har blitt framstilt som et verdin?ytralt system for effektiv ressursbruk. Men i praksis har ?konomiske beslutninger alltid v?rt preget av normer og verdier – og i det gr?nne skiftet blir disse koblingene tydeligere og viktigere enn f?r.
– Det er interessant ? se at det ikke lenger er nok ? argumentere rent finansielt. Oljefondet er satt under verdipress av offentligheten, s?rlig etter problematiske investeringer knyttet til Israels krigf?ring p? Gaza. Men dette skjer ogs? fordi finansbransjen har begynt ? peke p? seg selv og framhever at finans kan v?re en l?sning p? klima- og milj?problemer gjennom ? kanalisere penger inn i gode og milj?vennlige prosjekter.
Dette er, if?lge Asdal, et relativt nytt fenomen.
– De senere ?rene har vi sett at finansbransjen mener den spiller en viktig rolle for milj?saken. Dette ?pner ?konomien for mer demokratisk ?pne prosesser og debatt. Samtidig f?r milj?saken sine nye ?konomiske eksperter. Mens det tidligere handlet mest om hvordan vi kunne f? til gr?nne skatter, handler det n? i st?rre grad om ? f? penger over i gode prosjekter og innovasjoner.
Hvordan f?r natur verdi?
Men hva er egentlig et godt prosjekt? Og hvem bestemmer hva som har verdi i den nye ?konomien? Dette er kjernesp?rsm?l i forskningsprosjektet som Asdal leder.
– Vi ?pner opp selve verdibegrepet ved ? sp?rre: Hvordan f?r noe verdi? Hvordan oversettes natur til ?konomiske verdier?
Hun peker p? at ?konomien i dag i ?kende grad er koblet til moralsk ansvar.
– Begreper som ‘b?rekraftige investeringer’, ‘gode penger’ og ‘etisk forvaltning’ er b?de retorikk og helt konkrete og viktige fors?k p? ? gj?re ?konomi p? nye m?ter som er ment ? f? reell betydning for ?konomiske beslutningsprosesser.
Et eksempel er Storebrand Banks kampanje ‘Gode penger’, som i utgangspunktet er markedsf?ring, men samtidig uttrykker en vilje til ? gj?re ?konomi annerledes.
– Det er selvsagt reklame og fors?k p? ? f? nye og milj?bevisste kunder. Men det er ogs? uttrykk for et reelt ?nske om ? etablere en nisje der det skal l?nne seg ? v?re gr?nn.
En ny m?te ? snakke om verdi p?
I prosjektet studerer forskerne det de kaller verdi-forhandlinger – hvordan ulike akt?rer fors?ker ? definere hva som skal regnes som verdifullt i den gr?nne ?konomien.
– Vi har en hypotese om at det ? formulere seg i verdi-termer skjer p? nye og omfattende m?ter b?de i ?konomi og politikk. Det heter jo fortsatt ?konomisk vekst n?r vi snakker om hvordan ?konomien vokser m?lt i bruttonasjonalprodukt. Samtidig bruker ?konomiske akt?rer og andre n? like mye begrepet verdiskaping.
Hun p?peker hvordan spr?kbruken er i endring.
– Mens oljen tidligere ble omtalt som naturressurs, snakker vi n? like mye om den som nasjonalformue. Natur omtales som naturverdier. Hva rommer dette nye verdispr?ket og hvem er det som f?r definere hva det skal inneb?re?
?konomien designes
Asdal ?nsker ? vise hvordan ?konomien ikke er et n?ytralt system som opererer etter naturlige lover, men et samfunnsskapt og politisk formet felt.
– Jeg bruker ikke uttrykket ‘markedslogikk’. Det er fordi ting vi bryr oss om, for eksempel natur, blir gjort ?konomisk p? ulike m?ter. ?konomien designes aktivt, blant annet for ? skulle h?ndtere natur og milj?problemer.
Eksemplene Asdal trekker fram er mange: Klimakvoter, naturavgifter, og nye former for skattelegging – som grunnrenteskatten p? oppdrettsn?ringen.
– Dette skjer jo ikke akkurat gjennom markedets usynlige hender eller logikker, men gjennom tunge politiske prosesser.
Det skaper et paradoks n?r vi b?de skal ta vare p? naturen og samtidig bruke den mer.?
Havet – massiv omforming
I boka Nature-Made Economy, som Asdal har skrevet sammen med samfunnsgeograf Tone Huse, tar hun dette enda et steg videre. Boka analyserer hvordan natur – spesielt havet – aktivt trekkes inn i ?konomiske systemer og beslutninger.
– Vi sp?r om den store transformasjonen som samfunns?konomen Karl Polanyi (1886-1964) beskrev for omforming av land, n? skjer p? nytt, bare denne gangen med havet.
Asdal og Huse viser hvordan havet i dag er gjenstand for massiv omforming: Et nytt ?konomisk rom hvor alt fra mineralutvinning p? havbunnen, til havvind, oppdrett og CO?-lagring finner sted.
– Vi peker p? hvordan havet blir trukket inn i ?konomien p? nye og omfattende m?ter og p? alle niv?er: som et sted vi skal hente nye mineraler fra under havbunnen, som et sted vi skal dyrke – og gj?re ‘landbruk’ av, som et sted hvor de artene som har naturlig tilhold der domestiseres, og gj?res til husdyr – som vi tidligere har gjort med dyrene p? land, og som et sted hvor vi skal hente energi fra gjennom havvind og samtidig pumpe ned avfall og restene av den fossile kraften og ?konomien ved ? v?re lagringssted for CO?.
?konomien er alltid sosial
Men parallellen til Polanyi m? ikke trekkes for langt, understreker Asdal.
– V?rt poeng er like mye at ?konomien alltid har v?rt innvevd i sosiale relasjoner, i fellesskap og bestemt av politikk og normer.
Her trekker hun ogs? frem Max Weber, som i Den protestantiske etikk og kapitalismens ?nd viste hvordan religi?se normer p?virket fremveksten av moderne kapitalisme.
– Tesen i ett av hans hovedverk, om framveksten av kapitalismen i Vesten, var jo at den var tett sammenvevd med en protestantisk etikk knyttet til asketisk sparing og investering. S? v?re sp?rsm?l handler mer om hva disse relasjonene mellom normer og ?konomi er i dag, og ? vise fram ?konomi som noe samfunnsskapt og hvordan vi aktivt skaper ?konomi gjennom omforming, utnytting av, men ogs? omsorg for natur.
Naturen som innovasjonsobjekt
?konomien har alltid hatt naturen som forutsetning, minner Asdal om, men klimakrise og naturtap gj?r oss mer bevisste p? dette samspillet. Dermed blir ogs? politikken og normene rundt ?konomien tydeligere som noe vi aktivt former.
– N? skjer det et skifte: Naturen blir brukt mer aktivt som grunnlag for innovasjon og ?konomisk vekst. Det skaper et paradoks, fordi vi b?de skal ta vare p? naturen og samtidig bruke den mer, mener Asdal.
– N? blir naturen n?rmest gjort til et innovasjonsobjekt. Dette gj?r at ?konomiske akt?rer i ?kende grad understreker at naturen m? brukes p? b?rekraftige m?ter.
Milj?sak er ?konomisak
S? hva skjer med milj?politikken i dette landskapet? Har den blitt avpolitisert?
– Milj?politikk handler fortsatt veldig mye om politikk, p?peker Asdal. – Men i dag er det enda viktigere enn f?r ? se hvordan milj?saken ogs? er en ?konomisak, og hvordan ulike ?konomiske tiln?rminger konkurrerer om oppmerksomheten.
Hun peker p? hvordan finanssektoren n? forholder seg til klimarisiko – men p? egne premisser.
– Finansbransjen n?rmer seg klimasaken gjennom ? forst? det som et risikosp?rsm?l der det handler om risiko for tap og gevinst av verdier. Da er det avgj?rende hva dette verdibegrepet rommer og gir plass for.