Vi h?rer stadig om betydningen av mangfold, ikke minst i kunstfagene. Likevel er det fortsatt den hvite middelklassen som setter standarden for hva som regnes som god kultur.?
Det viser en fersk doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. I den unders?ker hvordan Sabina Tica ideer om hvithet, ikke-hvithet og klasse formes og utfordres i den norske kulturbransjen.
Her skapes forestillinger om hvem vi er som nasjon.
– Kulturfeltet er en av samfunnets viktigste maktarenaer. Her skapes forestillinger om hvem vi er som nasjon, og hvem som f?r v?re en del av den, sier Tica, som i september disputerte for doktorgraden med avhandlingen ?Changing Culture: The (Un)making of Racialised and Classed Inequalities in the Norwegian Cultural Field?.
?Hvitt kulturelt overklasseblikk?
Gjennom intervjuer med 41 kulturarbeidere – de fleste med minoritetsbakgrunn – tegnes et bilde av en bransje preget av b?de stabilitet og endring.
– Portvokterne i feltet – alts? personer i kulturfeltet som r?r over for eksempel ansettelser eller tildeling av prosjektmidler – opererer med et ?hvitt kulturelt overklasseblikk? som kunstnere med minoritetsbakgrunn m? forholde seg til.?
Ofte inneb?rer det ? selge stereotypiske fortellinger.
Dette blikket reproduserer stereotypier, til tross for alle mangfoldstiltakene, mener Tica.?
– Samtidig viser forskningen at stadig flere bruker kunsten til ? utfordre nettopp dette blikket.
Erfaringer blir salgsvare
Mangfoldspolitikken har ?pnet d?rer, men ogs? skapt nye dilemmaer. Et ?kt fokus p? mangfold i kulturbransjer reduserer ikke n?dvendigvis reproduksjonen av stereotypier i kunst- og kultur.?
En ny generasjon kunstnere bruker scenen, lerretet og tastaturet.
Tvert imot kan presset om representasjon f?re til at minoriteters erfaringer blir gjort til en salgsvare.?
– Man ?nsker ? ?selge? mangfoldige historier, men ofte inneb?rer det ? selge nettopp stereotypiske fortellinger.
Utfordrer skjevheter
P? denne m?ten kan mangfoldstiltakene bidra til ? gjenskape eller forsterke ulikheten de skulle bekjempe.
– Mange opplever at de m? balansere mellom ? v?re ?autentiske? og ? passe inn i en eksisterende forst?else av hvem ‘de’ er og hva god kultur er, forteller forskeren.
Avhandlingen viser at norsk kultur fortsatt speiler samfunnets skjevheter – men ogs? at disse skjevhetene blir utfordret.?
– En ny generasjon kunstnere bruker scenen, lerretet og tastaturet til ? forhandle om hvem som skal ha makten til ? definere hva norsk kultur egentlig er.