Det var National Federation of Business and Professional Women (NFBPW) som en dag for 96 ?r siden sto p? kaia i den norske hovedstaden, under ledelse av den karismatiske Lena Madesin Phillips.
– P? Grand Hotel m?tte de norske kvinnelige leger, journalister, jurister og handelsstandskvinner – blant dem Nanna With, journalist, tidligere forlagseier og datter av Hurtigrutens grunnlegger, forteller historieprofessor Eirinn Larsen ved Universitetet i Oslo.
Under fanen ?Goodwill Tours? bar amerikanerne p? progressive ideer om kvinners rettigheter – s?rlig i arbeidslivet.
– Kvinnen skulle ha like rettigheter i yrkeslivet og defineres som yrkeskvinner – et nytt og kraftfullt begrep i en tid der norske politikere og arbeidsliv helst s? at gifte kvinner ble hjemme.
En borgerlig bevegelse
Det er lett ? tenke seg at rettighetskamp og progressiv likestilling h?rte venstresiden til.?
– Men p? 1920-tallet st?ttet b?de LO og Arbeiderpartiet s?kalte ?husmorvedtak? – blant annet ble det vedtatt at gifte kvinner skulle v?re de f?rste som mistet jobben ved nedbemanning.
Begrunnelsen var ?konomisk: En mann – som fors?rger – trengte jobben mer.
– Arbeiderpartiet og fagbevegelsen var opptatt av ? sikre fors?rgermodellen med mannens l?nn som hovedinntekt i ?konomiske nedgangstider, sier Larsen som forteller historien i boka ?Demokratiet i Amerika – skrekkeksempel eller ideal??
For mange moderne kvinner var dette uakseptabelt.
– De var leger, journalister, redakt?rer og l?rere – og f?rst og fremst ?konomisk selvstendige. Kvinner som Margrete Bonnevie, Caro Olden og Signe Swensson ble frontfigurer i opposisjonen mot Arbeiderpartiets husmorpolitikk.?
Likel?nn og like yrkesmuligheter
Impulsen fra amerikanerne var akkurat det de trengte til ? ta aff?re mot denne uretten.
– Amerikanerne imponerte nordmennene med sin organisering og profesjonalitet – s?rlig hvordan de fordelte verv, skrev i aviser og bygde struktur. Dette f?rte til at norske kvinner l?rte ? bli slagkraftige.
Under flere norgesbes?k m?tte amerikanerne norske kvinner fra en rekke profesjoner og foreninger, blant annet leder i Norske Kvinners Nasjonalr?d, Betzy Kjelsberg, lederen i Kvinnelige Legers Forening, Dagny Bagn og juristen Erika Lie med m?terett i H?yesterett.
For norske arbeiderkvinner h?rte ikke klassekamp og kvinnekamp sammen.
– I tillegg kom selvsagt Nanna With. Hun ble raskt kontaktpunktet for den norske grenen av bevegelsen og f?rste leder av Norske Yrkeskvinners Landsforbund (NYKL) da organisasjonen ble stiftet i 1931.
Forbundet jobbet for yrkesrettigheter for kvinner p? lik linje med menn, likel?nn og statsborgerlige rettigheter for norske kvinner som giftet seg med utenlandske menn.?
– De protesterte ogs? mot ?samskatt? – et skattesystem der ektefellers inntekt ble sl?tt sammen f?r skatt ble beregnet. Ordningen f?rte til at det ikke l?nte seg for gifte kvinner ? ha betalt arbeid.
Yrkeskvinne – en ny identitet
Det oppsto et behov for ? definere hvem den moderne kvinnen var.
– De var ikke arbeiderkvinner, og i alle fall ikke husm?dre. Derfor kom de opp med ordet yrkeskvinne. Et politisk begrep som signaliserte l?nnet arbeid og selvfors?rgelse.
NYKL gikk imot at husm?dre kunne slutte seg til foreningen. Samtidig vedtok Arbeiderpartiet at deres medlemmer ikke kunne bli medlem av borgerlige kvinneorganisasjoner, inkludert den norske yrkeskvinnebevegelsen.
– For norske arbeiderkvinner h?rte ikke klassekamp og kvinnekamp sammen. Begrepet valgfrihet klang ikke igjen i arbeiderbevegelsen, slik det gjorde p? borgerlig side. Flere av NYKLs lederskikkelser det f?rste ti?ret hadde politiske verv i partiet H?yre.
Internasjonale verv
Innen 15 ?r hadde NYKL over 4000 medlemmer og var en del av den internasjonale f?derasjonen IFBPW, med observat?rstatus i FN etter krigen.?
– Flere norske kvinner kom i l?pet av det f?rste ti?ret til ? innta sentrale verv i IFBPW. Utenom With selv gjaldt det journalisten Caro Olden, samt lege og stortingspolitiker Signe Swensson og ?konomen Bergliot Lie.
Yrkeskvinnebevegelsen er en ukjent forbindelse mellom den f?rste og den andre feministiske b?lgen.?
I 1935 tapte de borgerlige partiene makta til Arbeiderpartiet. Da regjeringen ?ret etter fors?kte ? innf?re ?s?rvern? for kvinner i arbeidslivet – som forbud mot nattarbeid og overtid – svarte NYKL med kampanjer og protester. I en rekke avisinnlegg anklaget foreningen regjeringen for kvinnefiendtlighet.
– ?P?standen er direkte usannferdig.? skrev de da Arbeiderpartiet hevdet ? kjempe for kvinners rett til arbeid. NYKLs nye leder, Signe Swensson, tok kampen i Stortinget – og vant.
M?te med krig og fascisme
I 1939 samlet den internasjonale f?derasjonen seg i Trondheim.
– Delegater kom fra hele kontinentet – blant andre den italienske fascisten Maria Castellani og tsjekkoslovakiske Franti?ka Plamínková, som senere ble henrettet av Gestapo.
P? tross av ideologiske forskjeller holdt organisasjonen sammen.
– Kvinnesak gikk foran politikk. Det var en skj?r balanse, men et viktig symbol p? internasjonal solidaritet mellom yrkeskvinner.
I Trondheim holdt Castellani en tale der hun viste fascisthilsen og siterte Mussolini.
– Caro Olden, som bare fire ?r senere ble arrestert og sendt til Grini for sitt motstandsarbeid, bemerket at ?innen verdensforbundet skal politikk holdes utenfor (...). S? lenge de italienske kvinnene er tilsluttet forbundet og ikke motarbeider dets ideer og retningslinjer, m? vi t?le at de ikke liker fredskonferanser.?
Arven etter NYKL
Ved utbruddet av krigen var begrepet yrkeskvinne godt etablert i norsk offentlighet og NYKL en slagkraftig politisk akt?r i offentligheten.
– Etter krigen ble NYKL og deres ledere sentrale i arbeidet for likel?nn og mot samskatt. Kvinner som Bergliot Lie tok med seg erfaringene inn i Stortingets likel?nnskomité og internasjonalt arbeid i ILO.
Likevel er NYKLs historie lite kjent i dag.
– Kanskje passer den ikke inn i fortellingen om hvordan venstresiden formet norsk likestillingspolitikk, slik det ble i ?kende grad fra siste del av 1970-tallet. Historien skrives gjerne baklengs. Da mister man lett nyanser og overser sentrale akt?rer.?
Yrkeskvinnebevegelsen er en ukjent forbindelse mellom den f?rste og den andre feministiske b?lgen.?
– I begge b?lgene spilte USA og transatlantiske forbindelser betydelige roller som forbilder for norsk kvinnebevegelse. Det samme gjaldt for yrkeskvinnebevegelsen, som avtok rundt 1970. Den var avgj?rende i den historiske kampen for norske kvinners ?konomiske likestilling.