Stortinget, 3. mars 1954: Representanten Trond H. Wirstad fra Bondepartiet g?r p? talerstolen med en alvorstung mine.
– Jenter og gutter helt ned i folkeskolealder er blitt grepet i kriminelle p?funn. G?r man inn p? hva ?rsaken har v?rt, s? har de ofte g?tt tilbake p? film og tegneserier, sa den folkevalgte og slo fast at Fantomet og lignende tegneserier virket ?moralsk nedbrytende? p? ungdommen.
Justisminister Kai Knudsen (Ap) inntok plassen foran bildet av Eidsvollsmennene. Han forsikret om at Statens filmkontroll hadde godt grep om sensur av film. Men n?r det kom til tegneserier st?tte politikerne p? en irriterende hindring.?
Amerikansk kultur ble sett p? som kommersiell, overfladisk og truende for fellesskapet og dannelsen.
– N?r det gjelder tegneseriene, er imidlertid situasjonen vanskeligere, idet det her er tale om trykte ting, og grunnlovsbestemmelsen i paragraf 100 innsetter prinsippet om trykkefrihet, sa Knudsen.
Det var imidlertid ikke ?penbart at trykkefriheten skulle komme barn til del, ilte KrF-representant Erling Wikborg til.?
– Vi er jo i en besynderlig situasjon. Filmbilder kan sensureres, mens de like suggestive billedserier ikke kan det, fordi de p? sett og vis er trykt. Trykkefriheten er selvsagt et umistelig klenodium, men vi m? ogs? v?re oppmerksom p? at den sikter p? voksne individer, sa Wikborg.
Kastet ut Fr?ken Detektiv
Historikerne Odd Arvid Storsveen og ?ystein S?rensen forteller om den moralske panikken som rammet norske politikere for 70 ?r siden i boka ?Demokratiet i Amerika – skrekkeksempel eller ideal??.
– Det er litt pussig at den amerikanske tegneseriekulturen ble oppfattet som slik en trussel. Tegneserier hadde v?rt en del av ukepressen siden f?r f?rste verdenskrig, om enn i litt mer uskyldige former, forteller Storsveen.?
Det var ikke bare p? Stortinget de uroet seg.?
– Det som i tidens samnorske spr?kbruk ble omtalt som ?tegneseriesaka?, vakte stor oppsikt i Norge. Medlemmer av r?d og utvalg holdt foredrag rundt omkring, det ble produsert en lang rekke artikler i avisene, og temaet ble behandlet i NRK radio – dette var f?r fjernsynets tid, sier S?rensen.
Fagfolk av ulike slag meldte seg raskt p?: L?rere og andre pedagoger, psykologer og bibliotekarer. I debatten ble det vist til en 20 prosent ?kning i kriminalitet blant amerikanske barn som f?lge av p?virkningen fra tegneserier, uten at dette var n?yaktig belagt med kilder.
– I Oslo var sjefsbibliotekaren sv?rt opptatt av at biblioteket skulle v?re et folkeopplysningssted. Det betydde for eksempel at man ikke kunne lese tegneserier der. Hun var ogs? mot gutteb?ker som Hardy-guttene og Fr?ken Detektiv. De fantes i samlingen en stund, men s? satte de ned p? 1950-tallet.
Foregriper NATO-kritikken
Historikerne mener at ?tegneseriesaka? viser at anti-amerikanismen foregriper den kjente NATO-motstanden som har preget fortellingen om norske holdninger til USA p? 1950- og 1960-tallet.?
– Skepsisen til USA ligger som en understr?m i norsk kultur som i alle fall kan spores tilbake til slutten av 1800-tallet da Hamsun skrev ?Fra det moderne Amerikas Aandsliv?, hvis ikke enda lenger.?
Ideen om den USA-vennlige h?yresiden og den USA-kritiske venstresida i norsk politikk – med selve skillelinja skj?rende tvers gjennom Arbeiderpartiet – er noe fortegnet.
– Det var ikke bare venstreradikale som ville stenge ?Hollywood? ute – Dagbladet-intellektuelle og kristne moralister sto faktisk p? samme side.?
Fantomet, Lynvingen og St?lmannen forsvant raskt fra markedet. Det tok nesten ti ?r f?r de v?get seg tilbake.?
Ogs? deler av Arbeiderpartiet var p? mange m?ter kulturkonservativt.?
– De holdt seg med en rekke folkeopplysningsidealer. Dette bet?d til en viss grad at dannelse og kultur h?rer hjemme hos oss europeere. Amerikansk kultur ble sett p? som kommersiell, overfladisk og truende for fellesskapet og dannelsen, forklarer Storsveen
Selv om motivene varierte – noen fryktet kommersialismen, andre synden, andre igjen imperialismen – kunne de enes om dette:
– Norsk ungdom kunne lett ?forr?es? av inntrykkene fra kulturmaskineriet p? den andre siden av Atlanteren.?
Fjernet Fantomet i ti ?r
Siden Grunnloven la ned forbud mot ren sensur, satte Statens folkeopplysningsr?d ned ?Det r?dgivende utvalget for tegneserier?, kjent under navnet Druft.
?? ?Utvalget skulle identifisere tegneserier som:
- Fremstilte raser og trosretninger i mindre heldig lys.
- Overveiende var voldelige eller drastisk avbildet tortur og sadisme.
- Fremstilte ?kr?plinger og syke? som forbrytere eller potensielle forbrytere.
- Forherliget forbrytelser eller ga direkte anvisninger p? hvordan forbryterske handlinger skulle utf?res.
– Druft beskrev et tegneserielandskap fullt av ?knockout?, skyting, bilulykker og kvinner bundet til tr?r f?r St?lmannen kommer flygende til unnsetning
Utvalget avviste forbud som ?i strid med pressefriheten? og valgte dialog.?
– Utgiverne ble kalt inn p? teppet og sterkt oppfordret – om man vil, opplevde seg presset – til ? luke ut det verste.?
Allerede i 1955 meldte Druft tilbake til opplysningsr?det om resultatet av dialoglinja.?
– Fantomet, Lynvingen og St?lmannen forsvant raskt fra markedet. Det tok nesten ti ?r f?r de v?get seg tilbake.?
Historikerne mener frykten for p?virkning fra amerikansk kultur ikke var uten rot i virkeligheten, selv om den var panikkartet.?
– Amerikansk kultur fikk en enorm p?virkning p? norsk ungdom gjennom tegneserier, film og rock’n’roll. Vi ble gradvis amerikanisert etter 1945 – mye mer enn vi kanskje er bevisste p?. Men utfallet ble langt mindre dramatisk enn det politikerne p? 1950- og 1960-tallet fryktet.