Den ene er fortellingen om Hans Christian Heg.?
– Heg var oberst og krigshelt under den amerikanske borgerkrigen, forteller professor Daron W. Olson ved University of Indiana.
Heg ble f?dt i Lier utenfor Drammen i 1829 og emigrerte til USA med familien som elleve?ring.?
Budskapet var klart: Nordmenn var ikke bare amerikanere – de var de beste amerikanerne.
– Som ung mann deltok han i gullrushet i California f?r han slo seg ned i Wisconsin, der han drev forretning og i 1859 ble valgt til fengselskommiss?r – trolig den f?rste nordmannen med et statlig embete i USA.
Heg var engasjert i kampen mot slaveriet, og da borgerkrigen br?t ut i 1861, fikk han kommandoen over det 15. Wisconsin-regimentet, ofte kalt Det skandinaviske regimentet.?
– Han ledet soldatene sine med hell i flere slag, og ble kjent som en modig feltherre.
Men i september 1863 skulle hellet snu. Nord- og s?rstatene m?ttes p? slagmarken i Chickamauga i Georgia med rundt 60 000 mann hver. Slaget var et av de st?rste og blodigste i den amerikanske borgerkrigen, med nesten 4000 drepte.?
Hans Christian Heg fra Lier var én av dem.?
– Han d?de som en viking, s?ret p? slagmarken. Da hans soldater bar ham vekk, var han fortsatt i live. Men han bukket under for skadene han hadde p?dratt seg, forteller Olson.
Norskamerikansk mytemaking
Oberst Hans Christian Heg ble raskt en norsk-amerikansk legende. Ikke bare var hans handlinger heroiske. Norskamerikanere skj?nte raskt at historien om ham kunne brukes til noe. '
– Selv om utvandringen fra Norge til Amerika begynte i 1825, tok det tid f?r faste norske bosetninger kunne bidra til ? skape en felles historie p? det nye kontinentet.
F?r borgerkrigen manglet nordmenn i USA historisk r?stoff til ? skape seg en posisjon i landet.?
– Oppofringen til en rekke nordmenn i borgerkrigen, spesielt Heg, ga dem r?stoffet de trengte, forteller Olson, som i mai holdt to innlegg p? Nasjonalbibliotekets konferanse i forbindelse med 200-?rsjubileet for utvandringen.?
I 1869 skrev norskamerikaneren John A. Johnson boka ?Det Skandinaviske Regiments historie?.?
– Der lovpriste han skandinavenes dyder, kanskje s?rlig nordmennenes. Oberst Hegs d?d i slaget ved Chickamauga fortjente spesiell ros, mente Johnson, som skrev at Heg ?gjennom sitt offer viste et spesielt sterkt heltemot?.?
Hegs d?d ble fremstilt som et symbol p? hele den norsk-amerikanske befolkningens bidrag i krigen og til sitt nye land.
Norskamerikanske historikere satte villig sp?rsm?lstegn ved heltene til andre etniske grupper.?
– Dette er en av de to opprinnelsesmytene jeg peker p? i boka ?Vikings Across the Atlantic – emigration and the building of a greater Norway, 1860-1945?, nemlig offermyten.?
Etter borgerkrigen var det ikke lenger et paradoks ? kalle seg b?de norsk og amerikansk. Utgytelsen av norsk blod i krigen viste at nordmenn var like patriotiske som en hver annen folkegruppe, hvis ikke mer.?
– Norskamerikanere ble stadig tryggere p? sin etniske identitet, og de begynte ? kalle bosetningene av norske immigranter og deres etterkommere for ?Norge i Amerika?.?
En ny mytisk helt: Leiv Eiriksson
Dette var kj?rkomment i en ?ny verden? der de ulike innvandrergruppene konkurrerte om ? passe best inn.?
Folk av britisk herkomst, som kunne vise til sin ankomst p? Mayflower nesten to hundre ?r f?r de moderne nordmennene seilte sin Restauration over Atlanteren, sto h?yt i kurs.?
Italienerne og spanjolene hadde selveste Christopher Columbus, genoveseren som hadde seilt til Amerika i 1492 st?ttet av kong Ferdinand og dronningen Isabella av Castilla i dagens Spania.?
Hvordan toppe det? Nordmennene hadde oberst Heg, ja vel, men han kunne ikke konkurrere med selveste Columbus?
Men vent litt! Fortalte ikke sagaene at det egentlig var en nordmann som oppdaget Amerika – og det til og med mange hundre ?r f?r Columbus?
Norskamerikanerne skj?nte at fortellingen fra Flateyjarbók om Leiv Eiriksson kunne brukes til ? hevde at det var nordmenn p? det amerikanske kontinentet lenge f?r Columbus.?
If?lge sagaene kom enten Eiriksson ut av kurs p? vei hjem til Gr?nland fra Norge i 999, eller s? var han p? oppdagerferd. Uansett sa legenden at han oppdaget et land med selvs?dde hvete?krer og vinstokker, et land som han kalte Vinland.
Filologen og forfatteren Rasmus B. Anderson var blant dem som med begge hender grep ideen om at Leiv Eiriksson hadde v?rt der f?rst.
– Anderson holdt en rekke forelesinger om den norske oppdagingen av Amerika, og sommeren 1873 reiste han og den store Ole Bull til Norge for ? skaffe penger til en Leiv Eiriksson-statue.
Myten om opprinnelse
Det ble et slags nullsumspill blant innvandrergruppene der det handlet like mye om ? s? tvil om konkurrerende historier som ? fremme sin egen.?
– Norskamerikanske historikere satte villig sp?rsm?lstegn ved heltene til andre etniske grupper.?
?ret etter reisen til Norge ga Rasmus B. Anderson ut boka med den lite rause tittelen ?America not discovered by Columbus?. Der argumenterte han for at Leiv Eiriksson hadde sl?tt den genovesiske oppdageren til den nye verden med ?rhundrer.?
– Han kuppet s? ? si islendingen Eiriksson p? vegne av Norge og s?rlig norskamerikanerne i USA.
Det spilte ingen rolle at Eiriksson egentlig ikke var helt norsk, langt mindre at urbefolkningen i Amerika hadde v?rt p? kontinentet i ?rtusener.?
– Dette er den andre viktige myten om nordmenn i Amerika, ved siden av offermyten, nemlig opprinnelsesmyten, forteller Olson.
Med Leiv Eiriksson som trumfkort, kunne nordmenn si andre innvandrere at ?vi var her f?rst, vi har st?rre tilknytning til Amerika enn du noen gang vil kunne f??, og bekvemt hoppe bukk over at den norr?ne bosetningen i Vinland antakelig bare fantes noen f? ?r.?
Andersons historiefortolkning var vidl?ftig, for ? si det mildt. Han hevdet at nordmenn var ansvarlige for de fleste av Amerikas dyder. ?
Det er velkjent at kronprinsesse M?rtha pleiet et n?rt vennskap med president Franklin Delano Roosevelt.?
– I hans fortelling hadde vikingene hatt med seg ideene om demokrati og frihet til Normandie. Han beskrev det som en plante som Vilhelm Erobreren hadde hatt med seg over til England, f?r de igjen hadde plantet den i Amerika da de utvandret dit, sier Olson og tar seg tid til en liten anekdote.?
– Studentene mine sp?r meg innimellom hva det er jeg forsker p?. Da svarer jeg at jeg studerer en masse d?rlig historieskriving. Denne ideen er et s?rdeles langt sprang, sier Olson.?
De lagde en norskamerikansk identitet
Sannhetsgehalten til fortellingene var ikke det viktigste, det sentrale var hvordan historien virket i tiden og samfunnet den var ment ? p?virke.?
Og p?virke gjorde den. Norskamerikanske foreninger gikk til verks og reiste raskt statuer av Leiv Eiriksson i byer som Boston og Chicago.?
– Anderson var med p? ? skape en norskamerikansk identitet som i egne ?yne gjorde dem til den mest verdifulle innvandrergruppen i USA.
M?let var ? vise at nordmenn var trofaste b?de mot sitt nye hjemland og mot Norge – og dermed skape en identitet som forente de to.?? ?
– Budskapet var klart: Nordmenn var ikke bare amerikanere – de var de beste amerikanerne, sier Olson.
Mange nordmenn – og norsk?ttede amerikanere – hadde n? f?tt for vane ? se p? seg selv som moderne vikinger.?
Han setter fortellingen i sammenheng med fremveksten av den filiopietistiske tradisjonen blant amat?rhistorikerne fra omtrent 1865.
– Det er en skikkelig ?tongue twister? av et ord. Filiopietistisk – se der klarte jeg ? uttale det; det er ikke hver gang – historie er kjennetegnet av overdrevent positive skildringer av forfedrene og deres bragder
Selv om den var basert p? tvilsom historiefortelling, lyktes den historiske konstruksjonen ? forme et selvsikkert norskamerikansk selvbilde.?
– Stor-Norge ble en transnasjonal identitet basert p? ideen om at nasjonen Norge inkluderte de som bodde innenfor Norges territoriale grenser, s? vel som de av norsk etnisitet som hadde emigrert til utlandet, spesielt til USA.
Vikingskip over Atlanteren – igjen
I 1892 var det 400 ?r siden Columbus hadde ?oppdaget? Amerika. Det ble markert ?ret etter med verdensutstillingen i Chicago.?
Spanjolene sendte kopier av Columbus’ skip til markeringen, og nordmennene ville ikke v?re noe d?rligere.?
– Gokstadskipet var nylig oppdaget i Norge, og en kaptein ved navn Magnus Andersen, fikk ideen om ? seile en kopi over Atlanteren for ? vise fram Norges nasjonale stolthet. Dette skuespillet var ikke bare for syns skyld – det var et n?ye gjennomtenkt fors?k p? ? forankre norsk tilstedev?relse i Amerika ytterligere, forteller Olson.
Samtidig som byggingen av det gamle vikingskipet p?gikk, utlyste The Leif Erikson Memorial Association i Chicago en konkurranse om den beste fremstillingen av at Leiv Eiriksson oppdaget Amerika (se egen artikkel p? neste side).?
Den 12. juli 1893 ankom Andersen og hans mannskap Chicago etter en strabasi?s ferd over Atlanterhavet, opp Hudson-elva, gjennom Erie-kanalen og over The Great Lakes.
– P? verdensutstillingen sto ogs? en norsk paviljong, bygd som en stavkirke fra 1100-tallet – enda et tydelig nikk til vikingtiden. Til sammen ga dette inntrykk av at det var Norge – ikke Spania – som hadde de lengste historiske b?ndene til den nye verden.
Mange nordmenn – og norsk?ttede amerikanere – hadde n? f?tt for vane ? se p? seg selv som moderne vikinger.?
– De mente at egenskapene som gjorde forfedrene til t?ffe og eventyrlystne sj?farere, ogs? levde videre i dem. Derfor ble nordmenn sett p? som sterke og hardf?re – et folk som kunne temme villmarken i Amerika eller bygge opp moderne storbyer.
Tilbakeslag under f?rste verdenskrig
Men historien som hadde tjent norskamerikanerne – vel ? merke i sin selektive og overdrevne fortelling av den – s? godt, skulle ta en dramatisk vending i det nye ?rhundret.?
I april 1917 gikk amerikanerne inn i den p?g?ende verdenskrigen p? ententemaktene – de allierte – sin side. Nasjonen Norge holdt seg n?ytral og var derfor ikke alliert av USA.?
– Nasjonalistiske f?lelser fikk mange amerikanere til ? stille sp?rsm?l ved lojaliteten til innvandrergrupper, inkludert nordmenn. ?
Var Stor-Norge i ferd med ? g? opp i liminga?
Norskamerikanerne satte igjen sin lit til historien om oberst Hans Christian Heg.
Forfatteren Waldemar Ager ga ut en biografi som igjen beskrev Heg som et eksempel p? ?vikingblodets dyder?.?
– Arven etter oberst Heg hjalp den norskamerikanske saken p? tampen av Amerikas inntreden i f?rste verdenskrig. Det skandinaviske regimentets handlinger viste hvordan norskamerikanere hadde spilt en rolle i ? redde unionen.
Norskamerikanerne inns? likevel at en st?rre grad av assimilering var n?dvendig.
Forfatteren Ole A. R?lv?g, mest kjent for sine utvandrerromaner, mente at det var uunng?elig at nordmenn i USA etter hvert ville bli assimilert, blant annet ved ? g? over til ? snakke engelsk.?
– Likevel mente han at norsk kultur burde anerkjennes. Han hevdet ogs? at nordmenn fungerte som en slags trygg og konservativ motvekt til de nye, mer radikale innvandrergruppene som kom fra S?r- og ?st-Europa – som italienere, grekere, j?der og slaviske folk.
Det f?rste hundre?rsjubileet
Er det én gang historien gjenbrukes og omfortolkes, s? er det i jubileums?r som det vi er inne i n?. Men 2025 er ikke det f?rste ??rhundreskiftet? for norsk utvandring til USA – det kom for hundre ?r siden.?
Norskamerikanere grep begj?rlig sjansen til en ordentlig markering.?
– Det var s?rlig viktig etter krigen der utlendinger ble sett p? med mistenksomhet i USA, forteller Olson.?
Markeringen for 100 ?r siden kan ikke sammenlignes med jubileet i ?r. Den var mye st?rre. ?
– Det var store centennial-markeringer i Chicago, Seattle og New York. Det ble laget frimerker og minnemynter.?
Den st?rste markeringen, kjent som The Norse-American Centennial, fant sted i Minneapolis-St. Paul og samlet b?de norsk-amerikanere, andre amerikanere og gjester fra Norge.
– Arrang?rene ?nsket ? vise at etterkommere av norske innvandrere hadde tilpasset seg det amerikanske samfunnet, og at de delte sentrale verdier med majoritetsbefolkningen.?
Feiringen inneholdt en rekke symbolske innslag.?
– Blant annet stilte hundrevis av skolebarn opp i fargerike kapper som f?rst dannet det norske flagget, deretter det amerikanske, mens de sang nasjonalsangene.?
Det fikk gjennomslag p? h?yeste politiske niv?.
– I en tale til forsamlingen skilte president Calvin Coolidge mellom solide borgere som norskamerikanere og de mer ?mistenkelige? og ?utenlandske? innvandrerne.?
I talen roste Coolidge norske bidrag til amerikansk liv og erkjente til og med at Leiv Eiriksson oppdaget Amerika lenge f?r Columbus.?
En lokal journalist beskrev reaksjonen fra de syttifem tusen lytterne som et stort br?l som ?steg fra nordiske struper til Tor og Odin over de senkende gr? skyene fortalte at rasens stolthet var blitt ber?rt.?
Norske aviser dekket arrangementet og uttrykte b?de stolthet over utvandrerne og et ?nske om fortsatte b?nd mellom Norge og etterkommerne i USA.?
– Feiringen ble nok en anledning til ? forme et bilde av norskamerikanere som en tilpasningsdyktig og respektabel gruppe i det amerikanske samfunnet.
Vikingen i tvilsomt selskap
Ideen om vikingen hadde v?rt nyttig for norskamerikanere n?r de p?sto at de var de opprinnelige amerikanerne.?
Men bildet av vikingen kan brukes og misbrukes. Etter krigsutbruddet i april 1940 brukte Nasjonal Samling vikingsymbolikk for ? fremstille nazistenes okkupasjon som en gjenf?delse av nordisk storhet.
– Bildet av den heroiske vikingen – s? n?ye utformet av norskamerikanere – ble n? en belastning, forteller Olson.
Norges ledere i eksil i London og Washington, gikk raskt til verks for ? omforme bildet av vikingen til et symbol p? motstand snarere enn erobring.?
– Statsminister Johan Nygaardsvold, forfatteren Sigrid Undset og historikere som Halvdan Koht la vekt p? vikingen som en frihetskjemper, en protodemokrat og en antityrann.
Ogs? det norsk-amerikanske samfunnet i USA mobiliserte.?
– For dem var vikingarven tett knyttet til deres egen identitet, og de jobbet aktivt for ? gi vikingbildet et nytt, positivt innhold.?
Etter et britisk-norsk kommandoraid mot Lofoten i mars 1941, skrev Nordisk Tidende: ?Moderne vikinger gj?r landgang i Lofoten, frigj?r 300 nordmenn.?
– Avisen trykte ogs? flere tegneserier som tok et oppgj?r med nazistenes bruk av viking-symbolikk.?
Bildet av den heroiske vikingen – s? n?ye utformet av norskamerikanere – ble n? en belastning
I en tegning i februar 1942 holder en viking seg for nesa mens Hitler fester en medalje til Quisling.?
– Og i Seattle trykte Washington Posten en tegning der en norsk soldat og jagerflyger er p? vei over Atlanteren – med en vikingkriger i ryggen ledsaget av teksten: ?Den gamle norr?ne ?nd marsjerer mot seier.?
Vikingbataljon sto ?resvakt for kongen
At deler av kongefamilien var i eksil i USA, styrket b?ndet mellom de to nasjonene. ?
– Det er velkjent at kronprinsesse M?rtha pleiet et n?rt vennskap med president Franklin Delano Roosevelt.?
Selv i krigstid overholdt Roosevelt feiringen av Leiv Eiriksson-dagen, 9. oktober.?
– Favorittsitatet mitt fra president Roosevelt kom i Leiv Eiriksson-proklamasjonen 9. oktober 1944. Legg merke til bokstavrimene:
We hail the Norwegians as our fellow fighters in the sacred cause of democracy, battling fearlessly against the enemies of mankind on their home soil, in the air, and on the seven seas. And we greet our own fellow citizens of Leif Erikson's blood, fighting in the battle lines, and on the home front, ferrying the victorious armies and the arms of the United Nations across the ocean, that once their fathers furrowed in their frail boats in man's undying quest for liberty.
– Det amerikanske forsvaret opprettet den 99. infanteribataljonen – med kallenavnet Vikingbataljonen – som i stor grad bestod av norskamerikanere. Deres offisielle merke var et vikingskip.
Nesten 1000 ?r etter at Leiv Eriksson seilte over Atlanterhavet og fant Vinland, seilte ?vikingene? i den 99. infanteribataljon tilbake over havet.?
– De kjempet ikke for ? erobre, men for ? frigj?re, og seilte – metaforisk – over de samme havene som deres forfedre en gang hadde krysset.?
Ideen var opprinnelig at bataljonen skulle st? i spissen for invasjonen av Norge. Men siden de allierte valgte seg Normandie for D-dagen 6. juni 1944, ble Vikingbataljonen ilandsatt p? Omaha Beach, og deltok deretter i det siste slaget om Cherbourg.
Men ?ret etter kom vikingene tilbake til Norge.
– Historien kulminerte med at Vikingbataljonen reiste til Oslo og tjenestegjorde som kong Haakon VIIs ?resvakt da han kom tilbake til Norge 7. juni 1945 etter n?yaktig fem ?r i utlendighet.