Det nesten 15 kvadratmeter store lerretet ble forvist til kjelleren da Nasjonalmuseet inntok sine nye lokaler p? Vestbanen i Oslo.
Museets dav?rende samlingsdirekt?r Stina H?gkvist begrunnet det med at bildet var kolonialistisk, selv om hun senere beklaget og sa at det var ?en sleivete og lite gjennomtenkt bemerkning, sagt i forbifarten?.
Historiker Ruth Hemstad var den gang godt i gang med oppladningen til ?rets 200-?rsmarkering for norsk utvandring til USA.?
– Bildet og diskusjonen pirret nysgjerrigheten min. Hva var egentlig historien bak? sp?r Hemstad.?
Det mye omtalte bildet av Leiv Eiriksson kom til etter en konkurranse utlyst av den Chicago-baserte foreningen ?Leif Erikson Memorial Association? i forbindelse med verdensutstillingen i 1893.?
Bildet og diskusjonen pirret nysgjerrigheten min.
– Egentlig hadde planen v?rt ? reise en statue, som i Boston, men tiden ble for knapp. Andre forslag som var oppe, var ? lage en vikinghall med en replika av et vikingskip foran, sier Hemstad, som er ansatt ved Nasjonalbiblioteket og UiO, medprosjektleder for ?M?ter med amerikansk demokrati?.
Den mer beskjedne bestillingen av et maleri hadde samme hensikt. ?
– Det skulle overbevise amerikanerne – og verden – om at Leiv Eiriksson var den rette oppdager av Amerika, og det under 400-?rsjubileet for Columbus.?
Ble kalt makkverk
Da museumsdirekt?r H?gkvist satte bildet i kjelleren i Oslo, var det ikke f?rste gang det ble forkastet. Det skjedde egentlig med en gang.?
– Bildet svarte overhodet ikke til forventningene norskamerikanerne hadde i 1893. Leiv Eiriksson framsto som en los eller fisker i en enkel b?t, uten hjelm, horn, skjold eller kappe, og nesten uten v?pen.?
Hjemlandets fremste kunstner skulle vise fram nasjonens stolte historie. Og s? fikk norskamerikanerne dette??
– Det var omtrent s? langt det var mulig ? komme fra den romantisk-historiske framstillingen de nok ?nsket seg. Mange bes?kende forsto ikke at det faktisk var Leiv Eiriksson som var avbildet.
I de norskamerikanske avisene i Chicago ble bildet kalt et ?Makverk? som burde sendes tilbake eller males om, og mange erkl?rte seg ?bittert skuffede i vore Forventninger?.
– Norskamerikanerne p? verdensutstillingen gikk rett forbi bildet av denne fiskeren og spurte ?hvor er bildet av Leiv Eiriksson??.
Bildets virkningshistorie. Kjernen i dagens debatt er hvordan vi i v?r tid skal tolke en over 100 ?r gammel framstilling av noe som skjedde for nesten 1000 ?r siden.
– Innen emigrasjonsforskningen, ogs? den norskamerikanske, har begrepet ?whiteness? den senere tid blitt en ny linse ? se historien gjennom, forteller Hemstad.?
Tidligere tenkte man lite p? hvordan raseideologi og etniske hierarkier preget Amerika p? slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Skandinavenes hvithet ble tatt som en selvf?lge, i motsetning til mange andre innvandrergrupper.
– Norsk utvandring til Amerika har kolonialistiske trekk. Mange norske settlere i Midtvesten kom tett p? den amerikanske urbefolkningen etter at tilgangen p? land ble gitt gjennom Homesteadloven i 1862. De fungerte derfor i praksis som instrumenter i en kolonialiseringsprosess, som nyere forskning har pekt p?.?
Krohg kritisk til vikingene
I dag er det viktig ? inkludere disse perspektivene n?r vi forteller historien om utvandringen til Amerika, mener Hemstad.
– N?r nordmenn og skandinaver omtalte Leiv Eiriksson som ?den f?rste hvite mann som kom til Amerika?, var det uttrykk for et etnisk og rasemessig hierarki. De visste at det fantes en urbefolkning der – det framkommer i sagalitteraturen – men likevel ble Leiv Eiriksson framstilt som oppdager av Amerika.
Krohg kommenterte indirekte de historiske vikingene mens han jobbet med bildet. I en bok han utga i 1892, ble malervennen Nils Hansteen sitert p? at vikingene, som han hadde begynt ? lese om, i grunn var noen ?store P?bler?.
I Krohgs bok var oppdagelsen av Vinland ikke mye ? feire:
?Og saan som de behandled disse stakkars Skr?llingerne (den amerikanske urbefolkningen, journ.anm.). Jo mindre vi Nordm?nd snakker om hele den Aff?ren, des bedre?.
Et bilde som er kolonialistisk
Mottagelsen i Amerika ville etter alt ? d?mme v?rt annerledes hvis et av de andre forslagene i konkurransen hadde vunnet fram. ?
– Den mer romantisk orienterte kunstneren Hans Dahl sendte trolig ogs? inn et bidrag til konkurransen i form av en skisse. Det var et mer tradisjonelt, nyromantisk utkast der Leiv Eiriksson ? i en allerede klassisk vikingstil ? hadde g?tt i land i Amerika. I det bildet er alt p? plass; hjelmer, r?de kapper, skjold og v?pen i h?nd.?
Men Dahls bilde ble sannsynligvis avvist av den norske, kunstnerstyrte juryen, og var ikke med blant ni konkurranseutkast som ble vist i en egen avdeling p? H?stutstillingen i 1892.
N?r nordmenn og skandinaver omtalte Leiv Eiriksson som ?den f?rste hvite mann som kom til Amerika?, var det uttrykk for et etnisk og rasemessig hierarki.
Norskamerikanerne ble likevel kjent med Dahls maleri.
– Det er nemlig Dahls fortolkning av Leiv Eiriksson som norskamerikanerne trykker til sitt bryst – uavhengig av kritiske, kunstfaglige vurderinger av Dahls produksjon.?
– Det er uklart n?r maleriet ble ferdigstilt, men i 1935 er det Dahls ?Famous Painting? som brukes i stort format, reprodusert p? f?rstesiden av Nordisk Tidendes spesialnummer, ?Leiv Eiriksson Review?, i forbindelse med at Leif Erikson Day 9. oktober for f?rste gang ble feiret nasjonalt i USA og ikke bare i enkeltstater.?
Dahls bilde ville med all sannsynlighet blitt rammet av direkt?r H?gkvists betegnelse kolonialistisk.?
Men nettopp mottakelsen Krohgs bilde fikk i samtiden, viser at dette knapt kan sies om vinnerbildet.?
– Slik jeg ser det, var konteksten for konkurransen om ? framstille Leiv Eiriksson kolonialistisk – man ?nsket ? bruke Leiv Eiriksson som politisk argument i et etnisk-hierarkisk system, der skandinavene var h?yt oppe p? rangstigen. S?nn sett var kanskje bildet til Krohg ikke heroisk, ikonisk og kolonialistisk nok. Det formidlet noe annet – et mer dempet, realistisk uttrykk som ikke passet helt inn i den norskamerikanske historiefortellingen.?
Bildet ble derfor sendt tilbake til Norge.?
– Her var bildet snart ? finne i mange l?reb?ker, som en illustrasjon b?de p? vikingtiden og den felles erfaringen som utvandringen var. Derfor har bildet blitt viktig i Norge – til tross for at det var en stor skuffelse i Amerika.