For Ole Munch R?der (1815–1895) sto det og falt p? juryordningen.?
– Juristen og embetsmannen R?der s? p? juryen som noe mer enn et rettslig verkt?y. Den var et politisk prinsipp, et folkets vern mot vilk?rlighet og overmakt – og selve n?kkelen til demokratiets oppdragende kraft, forteller professor Terje Rasmussen.
Han har skrevet kapittelet ?Experimenternes land. Ole Munch R?ders amerikanske demokrati? i boka ?Demokratiet i Amerika – skrekkeksempel eller ideal???
I dag kan det virke litt aparte ? legge s? mye vekt p? en folkejury, som riktignok var nevnt i et utkast til Grunnloven i 1814, men ikke ble innf?rt. Var ikke trykkefrihet, allmenn stemmerett og lik rett til utdanning langt viktigere enn sp?rsm?let om hvorvidt vi skulle ha en jury?
?Demokrati? ble demokratisert.
– Men p? 1830- og 1840-tallet var sp?rsm?let om vi skulle ha en jury i straffesaker i ferd med ? bli et sentralt tema i det som kan kalles demokratidebatten i Norge, forteller Rasmussen.?
Ole Munch R?der bidro til ? l?srive demokratibegrepet fra forestillinger om antikken og terroren etter revolusjonen i Paris, og fylle det med moderne innhold. ?
– Demokrati ble forandret fra et tilbakeskuende og akademisk begrep til ? bli et fremadrettet politisk handlingsbegrep. ?Demokrati? ble demokratisert.?
Ble sendt p? lang ekspedisjon
Det politiske Norge var imidlertid splittet. Venstre og de liberale ?nsket folkejury.?
– De mente folket – ikke bare konservative dommere – skulle d?mme sine likemenn. Det var allerede innf?rt i Frankrike og England, forteller professor Terje Rasmussen.
De konservative strittet imot. Slik det har for vane i vanskelige sp?rsm?l, vedtok Stortinget ? utrede sp?rsm?let.?
– Stortingsflertallet ba Ole Munch R?der reise ut for ? se hvordan det ble gjort i andre land. Det var f?rste gang en embetsmann ble sendt p? en slik lang ekspedisjon. Han var borte i mer enn to ?r.
Han startet som en skeptiker. I et statsrettslig verk fra 1841 hadde Munch R?der avvist juryordningen delvis p? grunn av det negative ryktet som ordningen hadde i Frankrike.?
?At erkl?re [jurymenn] for folkesuver?nitetens Representanter og give dem en politisk Myndighed er det samme som at give et lidet Samfunds Opinion Adgang til deelviis at omstyrte det hele Folks Villie?, skrev R?der den gangen.?
– Han takket likevel ja til oppdraget og forlot Christiania i oktober 1846. Reisen gikk f?rst til Belgia, Nederland og Frankrike, f?r han dro videre til London.?
Vel framme i Amerika observerte han rettsprosesser i Jefferson, Janesville og Elkhorn og Madison. Deretter la han ut p? reise med elveb?t p? Mississippi, til St. Louis, Cincinnati og Pittsburgh, og endte i Washington DC.?
Han holdt hele tiden den norske offentligheten informert om sine bedrifter.
– I l?pet av reisen skrev Munch R?der ?tte lange reisebrev som ble offentliggjort som 25 artikler i Den Norske Rigstidende fra november 1847 til juli 1848. Noen av brevene ble ogs? trykt i enkelte lokalaviser i forkortet form.
Han fortsatte til Philadelphia, New York og deretter til Boston, der han oppholdt seg i to m?neder, for s? ? vende nesa nordover til New Hampshire og Vermont, til det dav?rende hovedsetet i Canada, Montreal.?
– I september gikk ferden til Saratoga og Albany f?r han vendte tilbake til New York City.
Revolusjon i Europa
Mens Munch R?der var i New York, eksploderte nyheten om Februarrevolusjonen i Paris som f?rte til at kong Ludvig Filip abdiserte, og det ble dannet en provisorisk regjering av borgerlige republikanere og sosialister.
– ?Det er full r?re i storbyen etter den nye franske revolusjonen?, skriver Munch R?der den 24. mars 1848 i en artikkel som kom p? trykk i Christiania den 23. april.
Overalt kunne man h?re gledesrop: ?Hurra for den franske revolusjon! Frankrike er blitt republikk!?
Amerikanerne tok noe av ?ren, mente Munch R?der.?
?Mange synes at gl?de sig meest over Demokratiets seier i Europa, fordi Bevegelsen efter deres Mening er foranlediget ved den moralske Indflydelse af Amerikas Exempel?.
?Det er full r?re i storbyen etter den nye franske revolusjonen?
– Revolusjon og oppt?yer i Europa i 1848 gjorde ham enda sikrere i sin sak – rettssystemet hadde behov for folkelig legitimitet:
?Samfundet antager gjennom ham [jurymannen] en h?iere Tone, og erhverver en sandere, dybere, ?dlere Berettigelse, end den som den politiske Lov allene er istand til at give. Og intesteds er saadant af en mere paatr?ngende N?dvendighed end i et frit Land som vort, hvor den politiske Magts Tygdepunkt ligger hos de mindre oplyste Borgerklasser, hvor derfor ethvert Fremskridt disse gj?re, er en betryggelse mer for det Heles Sikkerhed og Velf?rd.?, skrev Munch R?der.
USA som et nytt speil for samfunnet
Etter at masseutvandringen til Amerika skj?t fart utover 1840-tallet, ble USA en stadig mer relevant m?lestokk hjemme i Norge.
– Amerika ble et viktig speil for Norge til tross for slaveriet, og bidro til at demokratibegrepet fikk en mer positiv val?r. Det gikk fra ? v?re det ?fordervelige? og ?farlige? hos oberst Nicolai Tidemand i 1829 til det akseptable hos den unge Frederik Stang og enda mer hos Ole Munch R?der.
For Norges del er status at ?F?drelandets Skj?bne allerede for den v?sentligste Deel hviler i Demokratiets Haand ... der er intet bedre Middel til at gj?re denne uskadelig og endog i h?i grad gavnlig, end at bel?re og for?dle dens Besiddere.?
Trebindsverket han skrev om reisen til USA ble trolig lite lest.
– Dette er juryinstitusjonens viktigste politiske betydning, skriver Munch R?der: ?... den styrker Folket i baade i moralsk og intellektuel Henseende til at b?re Frihedens alvorlige Pligter og tunge Ansvar ...?.
Munch R?der p?peker at rettsforhandlinger foran en jury har en oppdragende virkning p? folket: ?Det l?rer Beskaffenheden av den Regjeringsform under hvilken det lever ... Det optr?der handlende og iakttagende under Tilsyn af en hederlig, l?rd og erfaren Embetsmand.?
– I avisa skriver han om en samtale han hadde med en newyorker som hadde f?lgende ? si om juryordningen: ?Det synes vel besynderlig for en utlending at vi lar folket bestemme i s? viktige saker. Alt vi kan si, er at det viser seg godt – ?it works well?.
Fikk lite gjennomslag
Munch R?der tok med seg denne pragmatiske holdningen hjem, selv om det var fjernt fra den europeiske embetsmannsskolen der man alltid skulle argumentere for og imot i lys av moral, fornuft og sannhet.?
– Et annet argument han merket seg, var at folket ganske enkelt har mer tillit til en jury enn til en dommer. Og et tredje var at juryen er en garanti for den personlige og politiske friheten og utgj?r en forbindelse mellom folk og konstitusjon. Munch R?der gjengir et munnhell: ?The constitution is in the jury-box?
Selv om utvandringen hadde gjort den norske offentligheten mottakelig for impulser fra USA, klarte ikke Munch R?der ? overbevise Stortinget om juryordningens fortreffelighet slik han hadde opplevd den i Amerika.?
– Munch R?ders p?virkning ble mindre enn vi skulle tro. Juryordningen ble ikke innf?rt f?r i 1887, og trebindsverket han skrev om reisen til USA ble trolig lite lest. Han fikk fortsatt stillinger i embetsverket, men ikke de mest prestisjefylte – han ble for eksempel sendt til utposten Malta som konsul. Det er lett ? se for seg at hans liberale konklusjoner i utredningen skapte vanskeligheter for hans videre karriere i Christiania.
?Neib?k? sa ja til nye lover
En annen som hadde et godt ?ye til demokratiets nye fyrt?rn i vest, var venstremannen S?ren Jaab?k.
Stortingsrepresentanten som er kjent for ? ha sagt nei til det meste, sa ja til mye av
det han l?rte om USA.
– I motsetning til Munch R?der reiste han aldri over Atlanterhavet. Men han l?rte seg engelsk og leste mye, forteller professor Hilde Sandvik, som har skrevet om Jaab?k i boka ?Demokratiet i Amerika – skrekkeksempel eller ideal??.
– Jaab?k brukte USA som forbilde. Han var genuint begeistret for amerikanske institusjoner: republikken, juryordningen, valgte embetsmenn. Han var ogs? sterkt imot slaveriet og tilhenger av nordstatenes politikk, sier Sandvik.
Skrev om amerikanske forhold
Jaab?k var g?rdbruker fra Mandal og tidenes lengstsittende norske stortingsrepresentant.
– I takt med utvandringen fra Norge, fattet Jaab?k interesse for samfunnsdebatten i landet som var blitt hjem for s? mange utvandrede nordmenn. I avisa Folketidende holdt han de om lag 30 000 medlemmene i bondevennforeningene orienterte om amerikansk politikk, om b?de framgang og dype splittelser.
Det var godt kjent blant nordmenn at amerikanske politikere i 1862 hadde vedtatt
?Homestead Act? – som sa at alle amerikanske borgere, eller de som hadde s?kt borgerrett, hadde rett til gratis land p? 647 dekar. Etter fem ?r ville nybyggerne f? full eiendomsrett til sine nye hjemsteder – homesteads.
– Mindre kjent var det at det ogs? fantes en homestead exemption i amerikanernes lovb?ker – et unntak for hjemstedet n?r kreditorene drev inn misligholdt gjeld.
Disse lovene sikret at folk fikk beholde det som var n?dvendig for ? overleve – bolig, betydelig jordbruksareal, redskaper og utstyr – og krevde konas samtykke dersom ektemannen skulle selge eller pantsette hjemmet.
– Jaab?k mente dette var b?de rettferdig og fornuftig. I USA hadde slike lover s?rget for at folk ikke mistet alt de eide, og at fors?rgerplikten overfor familie ble tatt hensyn til.
De norske ?plyndrerlover?
Til sammenligning reagerte Jaab?k sterkt p? det han kalte Norges ?plyndrerlover? – regler som gjorde at folk kunne miste hus og hjem ved konkurs.
– N?r menn gikk konkurs, ble derfor hele familien kastet ut og ble fattigvesenets ansvar. Jaab?k argumenterte for at det var bedre samfunns?konomi ? gi folk mulighet til ? komme seg p? beina igjen, sier Sandvik.
Jaab?k tok dette opp gjennom sin brede kontaktflate i bondebevegelsen. Han sendte
forslag ut via Folketidende, der han skrev at i ?de amerikanske Fristater? hadde statenes homestead exemptionlover sikret den enkelte eiendom til ?selvopholdelse for sig og Familie som Eieren pligter at fors?rge?.
For Jaab?k var det tydelig at gjeldslovgivning og fattigvesen hang tett sammen: ?I Amerika er Folk altsaa beskyttet mod ?konomisk ?del?ggelse paa en grei og meget naturlig Maade, og Fattigkasserne vil aldrig blive saa tungt bebyrdet under en saadan Lovgivning.?, skrev han.
Det var ogs? et s?rlig vern for kvinnene som var gift med en som hadde forgjeldet seg. I Texas, skrev Jaab?k, kunne man ikke tvangsselge familiens hjem uten konas samtykke:
?I Hjemstavn kan man ikke gj?re exekusjon, heller ikke kan den s?lges uden Hustruens Samtykke, naar den ejes af gift Mand?
I Minnesota var det samme regel: Intet pant eller l?n var gyldig uten konas underskrift. Og slik var det, if?lge Jaab?k, i hele USA.
– I Wisconsin kunne en mann ikke selge eller betale gjeld med sin kones eiendom uten at hun godkjente det.
Ble nedstemt i Stortinget
Etter flere avisinnlegg og uformelle ?h?ringer? i bondebevegelsen foreslo Jaab?k i 1868 derfor en ny lov som skulle gj?re det vanskeligere ? ta opp risikable l?n.
– Gifte menn burde ikke f? l?ne penger eller stille kausjon uten at kona hadde godkjent det, mente han. Hun m?tte b?de samtykke og skrive under, forteller Sandvik.
Bakgrunnen var alvorlig: ?kende problemer med tvangsauksjoner, konkurser og utkastelser hadde f?tt mange familier til ? miste alt.
– Derfor ?nsket Jaab?k blant annet at gjeld som ble stiftet i alkoholrus ikke skulle kunne kreves inn.
Men som vi s? i tilfellet Munch R?der, var ideene fra det moderne USA som regel for
progressive for det norske Stortinget.
– Den dominerende rettsoppfatningen blant jurister var at mannen eide alt i ekteskapet. Dette synet vant gjennom p? Stortinget, og Justiskomiteen avviste forslagene med begrunnelsen at loven ville gj?re mannen ?umyndig?.
Men Jaab?k og bondevennene ga seg ikke.
– I valgprogrammene for 1869 og 1870 ba de Stortinget vurdere saken igjen. Men denne gangen var forslaget begrenset til krav om konas samtykke hvis mannen skulle kausjonere for andres l?n.
Men ogs? dette falt til jorden.
– F?rst i 1888 ble ny lov om formuesforhold mellom ektefeller vedtatt. Men ektemannen beholdt r?deretten over felleseie, ogs? i eksisterende ekteskap da en ny ektefellelov ble vedtatt i 1927.
?
?