Den har v?rt med oss lenge. Da isen trakk seg tilbake for ti tusen ?r siden, var ulven, sammen med oss mennesker, blant de f?rste som fulgte etter.
I tusener av ?r spilte denne topp-predatoren en viktig rolle i naturens ?kosystemer og fantes i stort?antall?over det meste av landet. Men fra midten av 1800-tallet endret dette seg, bestanden ble skutt kraftig ned og til sist utryddet. Etter mange ti?r med s? ? si ingen ulver i norsk natur, ble den fredet i 1971. Siden er det blitt flere. Men ikke mange.
Vinteren 2023–2024 fantes det mellom 74 og 76 ulver i landet, nesten halvparten av dem deler vi med Sverige, som har langt st?rre ulvebestand enn vi har. At ulvene ikke blir flere hos oss, er ikke tilfeldig: I 2022 ble det tatt ut 16 ulver ved lisensfelling. Antallet holder seg lavt ogs? p? grunn av ulovlig jakt, og fordi ulven er sterkt svekket av innavl.
– Lisensfellingen er ment ? redusere en opphetet ulvekonflikt i Norge gjennom ? ivareta interessene til jegere, b?nder, skogeiere og lokalsamfunn. Men juridiske forskere har funnet at praksisen med ? holde en art p? kritisk truet niv?, er ulovlig, sier Martine S.B. Lie. Hun er stipendiat p? Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo og skriver doktoravhandling om ulvesaker i norsk rett.
Norge har forpliktet seg
Stortinget har vedtatt at antallet ulv i Norge skal ligge s? n?rt som mulig bestandsm?let det selv har besluttet, det vil si fire til seks valpekull i ?ret, hvorav minst tre skal v?re helnorske. Bestandsm?let framst?r derfor b?de som et minimum og et maksimum, og i praksis tas ulv ut ved lisensjakt n?r bestanden overstiger m?let.
Utbredelsen er dessuten stort sett begrenset til en egen ‘ulvesone’ som omfatter Oslo, Akershus, ?stfold og deler av det tidligere Hedmark fylke, alts? fem prosent av Norges landareal. Utenfor denne sonen skal ulven ikke f? etablere seg.
– Vi har forpliktet oss internasjonalt. Norge skal ta vare p? ulven i henhold til Bernkonvensjonen om vern av ville planter og dyr og deres naturlige leveomr?der. Konvensjonene er tatt inn i norsk rett gjennom viltloven og naturmangfoldloven, p?peker Lie.?
Men n?r politikken gj?r at en art er d?mt til ? v?re kontinuerlig truet, kan den da v?re i tr?d med Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven? Nei, mener flere dyre- og milj?vernorganisasjoner, som de siste ?rene har bestridt flere avgj?relser om ulvefellinger i retten. Nylig ?pnet Bernkonvensjonen sak mot Norge hvor de kritiserer praksisen (se nederst i artikkelen).
Konflikten er betent
Selv om flertallet i befolkningen st?tter vern av ulven, er den omstridt. Den kan angripe jakthunder og beitende husdyr, spesielt sauer. Den konkurrerer med jegere om vilt. Skogeiere som selger jaktkvoter, kan f? inntektene sine redusert, og enkeltpersoner og lokalsamfunn kan kjenne p? utrygghet.
– Rovdyrkonflikten er sv?rt betent, frontene steile og g?r forenklet sett mellom milj?vernere p? den ene siden, og b?nder, jegere og folk i distriktene p? den andre. Men i realiteten er holdningene til ulven mer nyanserte innen de ulike grupperingene, p?peker Lie.
Konflikten kommer til uttrykk n?r ulv blir utsatt for krypskyting, men ogs? n?r lisensjakt blir sabotert. Konflikten utspiller seg i media og politiske debatter, i demonstrasjoner, i skogen, p? Stortinget, og ogs? ved stemmeurnene.
Men de siste ?rene har en ny arena kommet til.
– Domstolene er blitt et viktig sted der rovdyrkonflikten utspiller seg. Siden 2017 har det stadig v?rt rettssaker om ulvefellinger, p?peker Lie, og legger til:
– Men all konflikt i saken er ikke dermed flyttet inn i rettssalen, den fortsetter ? utspille seg ogs? p? de andre arenaene.
Mikrobilde av konflikten
Hva skjer s?, sp?r Martine S. B. Lie, n?r en putter denne veldig betente samfunnskonflikten inn i rettssalene og ber dommerne l?se den? Kriminologen har v?rt til stede under fire omfattende rettssaker og gjort noen interessante observasjoner. Sakene gjelder felling av ulv utenfor ulvesonen, men ogs? inni sonen, hvor treskelen for ? skyte skal v?re langt h?yere.
– Jeg har ikke bare hatt oppmerksomheten min rettet mot det rettslige eller det som skjer foran dommerne, men f?lger ogs? med p? det som skjer blant publikum, b?de i rettssalen, og utenfor, i pausene, forteller hun.
Det hun da ser, forteller Lie, er et mikrobilde p? konflikten. Grupperingene blant publikum er tydelige.
– Konflikten utspiller seg i h?yeste grad ogs? blant de mange som f?lger rettssakene. Interessen er stor, til tross for de lange dagene i retten der mye dreier seg om t?rr juss. De er der for ? representere enten ulven eller jegerne og b?ndene, alts? de to sidene, og vise at saken betyr sv?rt mye.
Datamaterialet best?r i tillegg til observasjon og analyse av dommer, ogs? av intervjuer med dommere og med organisasjoner som har g?tt til sak.
"Til sammen skaper dommene presedens for det begrensete vernet av ulven i Norge".
Partene
Tre organisasjoner har de siste ?rene g?tt til sak mot regjeringen om ulvefellinger de mener bryter norsk og internasjonal lov, nemlig WWF – verdens naturfond, NOAH – for dyrs rettigheter og Foreningen V?re Rovdyr.
Norges Bondelag, Utmarkskommunenes sammenslutning, Norskog og Norges Skogeierforbund har grepet inn for ? st?tte regjeringen, representert ved Regjeringsadvokaten, og erkl?rt partshjelp for staten.
– Dermed har de advokater i retten som st?r sammen med Regjeringsadvokaten, noe som ogs? gir et bilde p? konflikten.
Hvorfor g?r de til sak?
Sp?rsm?let om hvor grensen g?r mellom rett og politikk, mener Lie, settes veldig p? spissen i ulvesakene. Den ene parten sier dette i hovedsak er politiske sp?rsm?l som skal overlates til Stortinget, og den andre sier at nei, dette m? domstolen kunne pr?ve.
– Jeg utforsker p?standene i retten, organisasjonenes motivasjon og forventninger til ‘ulverettssakene’ og om de oppn?dde det de h?pet p?.
– Siste utvei
Kriminologen peker p? en trend i samfunnet, b?de i Norge og internasjonalt, at organisasjoner mobiliserer domstolene for ? fremme en sak.
– Rettssaker kan sette en oppfattet urettferdighet p? dagsordenen og p? den m?ten skape press for politisk endring. Bak ulvesakene ligger en f?lelse av desperasjon og hastverk for ? redde ulven. For organisasjonene handler det ogs? om ? sikre arters rettsvern mer generelt – noe som haster i den naturkrisen vi st?r i.
En av dem Lie intervjuet, beskrev rettens vei som en siste utvei: ?vi f?lte at vi ikke hadde noen annen utvei ... vi hadde pr?vd alt annet, og vi f?lte at vi stod litt med ryggen til veggen p? vegne av ulven og at det var det eneste steget som var igjen.?
Skifte i forvaltningspraksis
Mellom 2017 og 2023 bestred organisasjonene fem tillatelser til lisensfelling i retten. De lanserte to ‘hovedsaker’ som testet lovligheten av en fellingstillatelse i sesongen 2017–2018 p? to familiegrupper og tolv individuelle ulver utenfor ulvesonen, og deretter en fellingstillatelse p? en familiegruppe inne i ulvesonen i 2019–2020. Begge sakene ble anket helt til H?yesterett.
– Mens disse sakene p?gikk, fortsatte departementet som f?r og ga nye fellingstillatelser. Organisasjonene begj?rte midlertidig ? stoppe tre av disse fra ? bli satt i gang, alle innenfor ulvesonen, mens de ventet p? de endelige dommene i de to sakene, forteller Lie.
Stortinget endret loven
I den f?rste saken fra 2017 fikk en etablert fra H?yesterett at det i stor grad ikke skal v?re ulv utenfor ulvesonen. Inne i ulvesonen skal det v?re en h?yere terskel for ? gi tillatelse til ? felle ulv enn i omr?dene utenfor.
– Men i denne saken g?r retten ganske langt i ? si at om bestandsm?let er n?dd, s? blir det jakt – selv p? flokker som befinner seg innenfor ulvesonen. F?r h?yesterettsbehandlingen, som en respons p? at staten tapte i lagmannsretten, vedtok Stortinget en endring i naturmangfoldlovens paragraf 18, som underst?tter dette, p?peker Lie.
"I tilfeller der organisasjonene fikk medhold i retten, tok Stortinget og regjeringen bemerkelsesverdige skritt."
De to hovedsakene strakte seg over mer enn tre ?r hver, og ble utvidet med flere undertvister. Totalt resulterte rettssakene i 21 rettsavgj?relser p? sju ?r, inkludert flere tvister. Organisasjonene begj?rte igjen midlertidig forf?yning av jakten n? i 2025, etter Bernkonvensjonens kritikk av praksisen. ?
Tillit til retten
– S?ksm?lene var i utgangspunktet drevet av et h?p om at domstolene skulle s?rge for ‘rettferdighet’ for ulvene og sette en grense for hvor langt det er mulig ? g? i ? drive hasardi?s forvaltning av ville dyr, sier Lie.
Etter ?r med andre former for mobilisering, vender organisasjonene seg derfor til rettsvesenet, som den ultimate ‘sikkerhetsventilen’ for naturbeskyttelse. De ga uttrykk for dyp tillit til rettsstaten.
– S?ksm?lene var ogs? drevet av en tro p? at denne rettferdigheten og grensene for ? skyte ulv er sikret i lovverket – i naturmangfoldloven, Grunnloven og Bernkonvensjonen. Troen p? dette manifesterer seg ogs? i det som ble lagt fram i retten.
Men, p?peker hun, retten lever ikke opp til disse forventningene. I tilfeller der organisasjonene fikk medhold i lavere rettsinstanser, tok Stortinget og regjeringen bemerkelsesverdige skritt.
– Det utvikler seg et slags strategisk spill i og utenfor retten, med motstrategier fra Regjeringsadvokaten/departementet – og politikere.
Ogs? organisasjonene tilpasser seg det rettslige ?spillet?.?
– Nye s?ksm?l er smalere og legger ikke opp til den samme typen ‘skjebnesak’ for artsvern som organisasjonene gikk inn for til ? begynne med. Isteden bruker de mulighetene som gjenst?r til ? overpr?ve ulvefellingene etter H?yesteretts avklaringer. Tiln?rming deres blir med andre ord mer pragmatisk og strategisk etter hvert. Rettsliggj?ringen har en slags ‘disiplinerende logikk’, p?peker kriminologen.?
Selv om det kommer rettslige avklaringer, fortsetter saken i det politiske sporet.
– Politikerne tilpasser seg det som kommer fra retten. N?r en dom har g?tt i fav?r organisasjonene, har politikere p? Stortinget merket seg det og handlet, blant annet med endringen i paragraf 18 i naturmangfoldloven. Dermed er en forvaltningspraksis blitt til skreven lov – en vektlegging av bestandsm?let som i praksis inneb?rer ? felle ulv s? snart bestanden overstiger fire til seks ynglinger. Regjeringens forslag om ? kutte all st?tte til NOAH rett etter at de vant fram i retten, mener noen ikke var tilfeldig.
En knekk
Organisasjonene vant helt eller delvis fram i halvparten av dommene. I H?yesterett derimot, ender det med klart tap. Alle ulvene ble skutt. Felling av flokker b?de utenfor og innenfor ulvesonen fortsetter som f?r.
– Til sammen skaper dommene presedens for det begrensete vernet av ulven i Norge, og legitimerer det som allerede var etablert praksis – og som f?rte til rettssakene. Den rettslige beskyttelsen av den norske ulven er ikke blitt styrket som f?lge av rettssakene, tvert imot, oppsummerer Lie.
De endelige dommene og det politiske etterspillet tror hun har gjort noe med troen p? systemet.
– Det er rimelig ? anta at den sterke tilliten til domstolene og retten, som organisasjonene ga uttrykk for, har f?tt seg en knekk.
Danser med ulver
Men selv om det ? ta ulven til domstolene ikke har gitt de ?nskete resultatene, fortsetter den evige runddansen – b?de nasjonalt og internasjonalt.
– Dragkampen mellom verneinteresser og motinteresser f?rer til stadig utvikling av det rettslige grunnlaget, som igjen kan gi h?p og nye muligheter for mobilisering – og motstrategier, eller det motsatte.
At organisasjonene fikk medhold i noen rettsinstanser, mener Lie, kan tyde p? at holdningene til natur og ?kosystemer i norske domstoler er i endring.
– Kanskje smitter det over p? H?yesterett med tiden.
Kilde: Martine S. B. Lie (2025): Environmental Urgency Meets Legal Formalism: Dilemmas of Strategic Lititgation for Species Protection.
?
Norge bryter folkeretten
Bernkonvensjonen har ?pnet sak mot Norge.
I desember i fjor vedtok Bernkonvensjonens st?ende komité enstemmig ? ?pne sak mot Norge. Komiteen sl?r fast at norsk ulvepolitikk er i strid med konvensjonen. Den peker blant annet p? at ulven ikke f?r leve i 95 prosent av landet, og at en bevisst holder ulven p? et s? lavt antall at arten er kritisk truet.
Regjeringen blir bedt om ? slutte ? ta ut flokker og revirmarkerende par, alts? potensielle ynglinger, i ulvesonen, og ? legge vekt p? ? finne alternative forebyggende tiltak som ikke inneb?rer ? skyte ulven.
Dyrevernorganisasjonen NOAH pr?vde p? dette grunnlaget p? nytt ? stoppe lisensfelling av ulv, men lyktes ikke. Regjeringen har godkjent nye fellinger av ulv i 2025.
Samtidig som Bernkonvensjonen ?pnet sak mot Norge, ble vernestatusen for ulv som dyreart endret fra ?strengt beskyttet? til ?beskyttet?. Det skjedde p? et m?te i Strasbourg, der Norge stemte for ? gi ulven lavere vern.
--
FAKTA
Prosjektet
- Martine S.B. Lies doktorgradsprosjekt unders?ker bakgrunnen for ulovlig jakt og domstolene som arena for rovdyrkonflikten.
- Prosjektet er en del av prosjektet Criminal Justice, Wildlife Conservation and animal rights in the Anthropocene (CRIMEANTHROP), finansiert av Norges forskningsr?d.
Bernkonvensjonen
- Bernkonvensjonen er en naturvernavtale som forplikter landene, og var den f?rste internasjonale avtalen som beskytter b?de arter og?leveomr?der.
- Norge ratifiserte avtalen i 1986.
- Bernkonvensjonen har hatt stor innvirkning p? norsk?rovviltforvaltning og forplikter oss til ? ta vare p? v?r del av ulvebestanden.
- For f?rste gang har Bernkonvensjonen n? ?pnet sak mot Norge for ikke ? f?lge avtalen.
Kilde: SNL