Likevel har vi tatt p? oss rollen som dyrenes voktere, for ikke ? si fangevoktere, og som deres vernere.
Filosof Arne Johan Vetlesen minner om at dyrene var her f?r oss. De trenger oss egentlig ikke. Men vi trenger dem.?
– Forholdet mellom dyr og menneske er ikke symmetrisk. Men det er ubalansert p? en annen m?te enn vi liker ? tro. Historisk sett er det vi som er avhengige av dem, ikke omvendt.?
Dyr er annerledes enn oss og skal forbli det.
Vetlesen l?ner fra naturfilosofen Paul Shepard og boka ?De andre: Hvordan dyrene gjorde oss til mennesker? n?r han sier at:?
– Vi mennesker har ikke utviklet oss alene her p? kloden. Samspillet med dyr er avgj?rende for hvem vi mennesker er blitt. Vi kan ikke forst? oss selv fullt ut uten ? forholde oss til dyr, verken i fortiden eller i n?tiden.
Amerikanske Shepard var igjen inspirert av blant andre Arne N?ss, og er kjent for ? ha videreutviklet den norske filosofens tanker om dyp?kologi.?
?Til alle tider har vi visst at hvert dyr har sin makt og plass, hver av dem en ferdighet, dyd, visdom, uskyld – en spesiell tilgang til verdens struktur og flyt. Hver av dem overg?r oss selv p? en eller annen m?te.? skrev Shepard.?
?Kun mennesket har verdi.?
Da mennesket begynte ? se p? seg selv om ?opplyst? og til og med kalte opp tiden de levde i etter dette, opplysningstiden, betydde det samtidig en form?rkning av dyrene.?
– Filosofene blinket ut visse evner – s?rlig intelligens og fornuft – for ? vise at mennesket var overlegent, forteller Vetlesen. ?
Mennesket holdt disse dydene helt for seg selv og ville ikke vedg? at dyrene har tilsvarende egenskaper.?
– For eksempel nektet René Descartes for at dyr f?ler smerte.?
Naturen ble sett p? som et middel uten egne m?l og iboende verdi.?
– Dette var kvaliteter som menneskene kun tilkjente seg selv, med alt det siden har f?rt til av klima- og naturkrise.?
Antroposentrismen, ideen om at mennesket er i sentrum og er m?lestokk for alt, er de siste ?rhundrene satt ut i livet blant annet gjennom m?ten vi forholder oss til dyrene p?.?
– Vi ser det i den industrialiserte masseproduksjonen av kj?tt, mens ville dyrs habitater forsvinner og arter utryddes i rekordtempo.
Dyrene ligner oss jo
Etter hvert som menneskene s? p? seg selv som stadig mer opplyst, m?tte de vedg? at jo da, dyrene er nok likere oss enn vi har likt ? tro.?
– Der vi tidligere krysset av for minus, ?dyr har ikke dette?, har vi f?tt inn noen plusser, p?peker Vetlesen.
Noen dyr er tydelig intelligente, har god hukommelse og til og med f?lelser.?
– Elefanter s?rger ved tap av en n?r livspartner eller avkom. Mennesket har derfor revurdert enkelte dyrs moralske status i tr?d med at vi ser at de har en rekke evner som vi tidligere har nektet dem.
At margen fylles opp med plusser, vil gj?re at mennesker setter mer pris p? dyr, og behandler dem bedre. Eller?
– Vi skulle kanskje tro det. Men det er ingen klar sammenheng mellom synet p? intelligens hos et dyr og for eksempel hvorvidt vi vil spise dem eller ikke. Hvorfor spiser vi kua, men ikke hesten? Grisen, men ikke hunden? N?r grisen er minst like intelligent som mange hunder, undrer Vetlesen.?
Dyr er annerledes enn oss og skal forbli det.
Det er lite sammenheng mellom v?rt nye syn p? dyr og m?ten vi behandler dem p?. ?
– At ny forskning, for eksempel om fiskens evne til ? f?le smerte og stress, ikke f?r de f?lgene den burde i form av bedret dyrevelferd, er noe jeg stadig f?r bekreftet som medlem av R?det for dyreetikk, sier Vetlesen.?
Det handler ikke bare om kulturell treghet eller om v?re (u)vaner.?
– Det er ogs? sterke kommersielle interesser, is?r innen oppdrettsn?ringen, som motarbeider at forskningsfunnene tas tilstrekkelig hensyn til.
Men vi er da ulike
Det er vel og bra ? vise at visse dyr har menneskelige trekk, selv om det ikke hjelper dem s? mye. Det sprenger uansett ikke antroposentrismen. Det heller underbygger den.?
– Mennesket er m?lestokken som vi vurderer dyrene utfra. Jo likere oss, desto mer verdi gir vi dem, i alle fall i teorien.?
Vetlesen er mer opptatt av forskjellene mellom oss og dyrene – de egenskapene som gir dyrene egenart – ja, egenverdi.
– Det er jo egentlig forskjellene som er verdt ? sette pris p?, og verdt ? kjempe for ? bevare.
Hvis vi setter oss i fuglens sted der den lynraskt svever over landskapet, og antropomorfiserer – menneskeliggj?r – den ?rlite, er det sannsynlig at den kunne se ned p? menneskene og tenkt: ?Hvilke hjelpel?se skapninger, de kan jo ikke engang fly.?
– Med hvilken rett kan vi sette oss over fuglen?
Men mennesket kan fra sitt perspektiv tenke p? de dumme fuglene. Selv visdomssymbolet ugla, er ?avsl?rt? som mindre intelligent enn en ku.
– Men da har de misforst?tt. Dyr er annerledes enn oss og skal forbli det. Nettopp denne forskjellen er viktig for at vi skal forst? oss selv.
? rote i varme innvoller
N?r han foreleser om forholdet mellom mennesker og dyr, f?r Vetlesen ofte sp?rsm?let om det er moralsk forsvarlig ? drepe dyr.?
– Innen dagens milj?filosofi svarer mange nei p? det. Mange studenter deler synspunktet, ofte inspirert av den australske filosofen Peter Singer og hans bok ?Animal Liberation? fra 1976.?
Vetlesen oppfordrer til en nyansert diskusjon om temaet, og bringer inn sosialantropologiske studier der urfolks jaktpraksiser st?r sentralt.?
– Dette er ut fra oppfatningen om at ?liv avhenger av d?d?, et syn som er sv?rt fremmed for de fleste i et land som Norge i dag.
Han innr?mmer at han pr?ver grensene.?
– I forelesningene siterer jeg den australsk-amerikanske antropologen og filosofen Deborah Bird Rose som i detalj beskriver hvordan det er ? kjenne p? de varme innvollene til et dyr som hun selv har skutt.
Det er ikke provokasjon for provokasjonens skyld.?
– Det er viktig ? ha med begge sidene i diskusjonen, og ? ha et historisk og kulturelt perspektiv p? det.
I tidligere tider tenkte man seg for eksempel at dyrene har ofret seg av medynk for menneskene.
– Det var et offer nettopp fordi dyrene er den overlegne, og mennesket er den underlegne part.
I dag er det sett p? som overtro ? tenke at det er noe ?ndelig i naturen, slik v?re forfedre gjorde og som vi fortsatt finner i urfolks verdensbilder.?
– Dette blir selvf?lgelig avfeid som primitive forestillinger og er gjennomskuet som menneskeskapt i sin tid.?
Det er p? kollisjonskurs med moderne vitenskap eller naturvitenskap.
– Vi mener ikke lenger at det fins krefter i naturen som det gjelder ? holde seg inne med, og at det vil komme et svar hvis vi tr?r over grenser vi burde ha respektert.?
De f?rste kunstverkene
Moderne psykologi har bestemt at urfolks verdensbilder er noe mennesket har projisert psykisk og f?lelsesmessig p? naturen.
– Vi tror ikke lenger at det er ?nder i skogen, slik de fortsatt forteller om enkelte steder i Amazonas. Alt det der har vi i Vesten liksom gjennomskuet som sludder og v?s.
Disse ideene har imidlertid funnes i st?rsteparten av menneskehetens historie.?
Politikerne gir dispensasjon fra verneplaner til stadig nye utbygginger. Og politikerne er stemt fram av dem som syns det er synd at hubroen d?r ut.?
I fjor sommer fant forskere 51200 ?r gamle tegninger p? ?ya Sulawesi i dagens Indonesia, de eldste som noen gang er oppdaget. De viser tre mennesker og en gris. Hundrevis av malerier av alt fra r?dyr og hester til hulel?ver, leoparder, bj?rner, hyener og neshorn er funnet i Chauvet-hulen i Frankrike. ?
Nesten ingen av maleriene som er funnet i over 350 huler i Europa, viser hele menneskefigurer. ?
– Kanskje er v?r egen evne til figurasjon, kunst, kreativitet og dermed til symbolsk tenkning, knyttet til at vi har levd sammen med og v?rt avhengige av dyr.?
Vi har alltid levd i samspill med dyrene i verden.?
– De har v?rt viktige mytisk og sansemessig for v?r kosmologi, hvordan vi oppfatter verden som helhet. ?
De voksnes unnlatelsessynder
I dag vokser stadig f?rre av oss opp med dyr.?
– Barn er i ber?ring med andre mennesker og menneskeskapte gjenstander. M?tene p? skoleveien er med det vi har laget, husene som st?r der, og bilene, som vi m? passe oss for.?
Alt er ting mennesker har laget for andre mennesker.
– En forelder kan si: ‘Da jeg gikk den samme skoleveien selv for 25 ?r siden, kunne jeg se at det var en del sidensvans her. Og n?r vi gikk ned for ? bade, s? vi titt og ofte tjeld.’ Men n? er de forsvunnet.?
Neste generasjon erfarer aldri dette. Deres eventuelle kunnskap om tjeld eller sidensvans blir helt abstrakt.?
– Hvis vi ikke lar barn naturlig bli oppmerksom p? det, s? kan de jo heller ikke mobilisere noen innsats for ? gj?re noe for ? bevare det.
Enkelte, som ?konom og milj?verner J?rgen Randers, har sagt at vi gj?r barna en bj?rnetjeneste ved ? gj?re dem oppmerksom p? alt som er i ferd med ? g? tapt. Det vil likevel ikke v?re her n?r de er voksne.?
Vetlesen er ikke enig.?
– Det er vond viten og smertefullt ? f? h?re det. Men det er ikke noe alternativ ? tie naturkrisen i hjel. Hvis vi f?lger Randers’ oppfordring, risikerer vi senere ? f? sp?rsm?let ‘hvorfor sa dere ikke noe?’.?
Det ville bare f?ye seg til rekken av de voksnes unnlatelsessynder i klimasp?rsm?let.?
– ? innbille seg at det er hensynsfullt ? ikke fortelle en ?tte?ring om klima- og naturkrisen, er i den kategorien. Det gir seg ut for at de ikke t?ler det, og at vi b?r vente til tiden er inne. Men tiden er aldri inne.
Politikerne i kommunestyrene
Vetlesen bruker det ?avsl?rte? visdomssymbolet, ugla, for ? snakke om dyr som d?r ut i v?r umiddelbare n?rhet.?
Hubroen, Europas st?rste ugle med et vingespenn som snitth?yden til en voksen mann, er sterkt truet.?
– Det skyldes i hovedsak det som teknisk kalles endret arealbruk. Kort sagt at vi mennesker breier oss og tar habitatene der de ville dyrene levde. P? fagspr?ket kalles det ‘silent killing’ – stille drap.
Det er et nullsumspill. Arealene utvider seg ikke.
– S? kan vi sp?rre oss da, hva betyr det at vi f?r h?re at hubroen ikke lenger er ? se eller h?re der hvor den alltid har v?rt p? Helgelandskysten? Har den bare flytta p? seg? I s? fall, hvor har den flytta p? seg? Den har jo da stadig f?rre plasser egentlig ? kunne flytte til.
I en notis i avisa st?r det at den ble satt p? r?dlista allerede i 2012.?
– Men det er jo veldig f? lesere som har sett en hubro noen gang. Eller som kommer til ? ha egne erfaringer med at den er borte.
Det blir abstrakt og teoretisk kunnskap.
– Jeg tror likevel de fleste vil si at de syns det er synd. Europas st?rste ugleart, som var i Norge inntil nylig, er tydeligvis ikke i Norge lenger. ‘Det er jo synd’.
Det er de samme menneskene som i prinsippet har gjort livet vanskelig for hubroen.?
– Politikerne gir dispensasjon fra verneplaner til stadig nye utbygginger. Og politikerne er stemt fram av dem som syns det er synd at hubroen d?r ut.?
Vetlesen peker p? en mangel p? sammenheng mellom viten og handling.
– Den blir bare teorikunnskap eller statistikk i avisa. Og hos forskerne som viser fram grafene p? datamaskinene sine. Det har ingen forankring i folks dagligliv. De har aldri v?rt der hubroen er.
Gud er d?d – og jeg f?ler meg ikke helt bra jeg heller
Hvis noen var eksperter p? frikobling av mennesket fra naturen, var det eksistensfilosofene – en slags akademiske superstjerner like etter andre verdenskrig, ledet an av Jean-Paul Sartre og Albert Camus. ?
– De hentet inspirasjon fra Friedrich Nietzsches erkl?ring om at ?Gud er d?d?. Det moderne mennesket hadde tatt livet av sin egen oppfinnelse, og det oppstod en avgrunn mellom menneskets behov for mening og et meningstomt univers.?
De store fortellingene fra religionen fantes ikke lenger i v?rt sekul?re samfunn. Og en eventuell tro p? det gode i mennesket forsvant med r?yken fra ovnene i Auschwitz.?
– Det gikk ikke an for Sartre ? bestemme sine verdier med henvisning til det som st?r i Bibelen, til foreldrene sine eller til klassetilh?righeten.?
Elefanter s?rger ved tap av en n?r livspartner eller avkom.
Enhver tenkelig transcendent autoritet falt vekk.?
– Det fungerte ikke lenger som forankring, eller som gelender i tilv?relsen. Derfor m?tte individet n? suge sine verdier av eget bryst – og helt selv v?re ansvarlig for sine valg i livet.
? ta inn over seg at gelenderet er borte vekker angst.?
– Det er blitt det moderne menneskets lodd – v?r metafysiske ensomhet.
Uten dyrene er vi alene
Det er i ferd med ? bli verre enn selv eksistensialistene kunne forestille seg. Den metafysiske ensomheten er n?r ved ? bli bokstavelig. Uten dyrene er menneskene alene her p? kloden.?
– Det blir stadig f?rre ikke-mennesker. N?r ville dyr blir utryddet, den ene bestanden etter den andre, s? vil vi ikke lenger kunne h?pe p? ? se, h?re eller m?te noen av dem, sier Vetlesen og minner om hvor viktige dyrene har v?rt for at vi er de vi er.?
– Vi utviklet oss sammen med dem. Og n? m? vi ta inn over oss at vi lever i en verden hvor de ikke finnes lenger. Dyrene blir utryddet p? v?r vakt.?
Mens det blir stadig f?rre ville dyr, har andelen kj?ledyr og s?kalte produksjonsdyr steget enormt de siste ti?rene.?
– Endringen i styrkeforholdet mellom ville dyr og dyr som er der ?for oss?, under betingelser vi bestemmer, er i seg selv en gedigen historisk og kulturell forandring som vi langt p? vei savner et spr?k for.
73 prosent av verdens ville dyr har forsvunnet siden 1973.?
– Selv om dette er antall individer, ikke arter, er det en enorm akselerasjon i utryddingstakten.
Hvis vi framskriver dette, kan vi sp?rre oss hvor mange tigre, isbj?rner eller hubroer det er igjen i 2030, i 2050 eller i ?r 2100?
– Stadig flere blir satt p? r?dlista, og stadig flere krysses ut. Vi f?r h?re ‘der ble den siste sett’ eller ‘der ble den siste h?rt’. Og det begynner ? bli mange ?r siden.
Vi m? leve med at vi er ansvarlige.?
– Menneskene m? ta inn over seg at det er s?pass mange ikke-menneskelige skapninger som ikke finnes lenger. Det er voldsomt ? ha for?rsaket det som menneskelig kollektiv. Fra et filosofisk st?sted handler det om menneskets stilling i kosmos, intet mindre, sier Vetlesen.?
Isbj?rnen p? isflaket
Filosofer er ikke de man opps?ker for ? f? endelige svar. I stedet f?r vi stadig nye sp?rsm?l.?
Hvis vi likevel skulle v?ge oss til ? oppsummere et slags svar, som et imperativ, eller oppfordring, kan det kanskje v?re gi barna v?re naturopplevelser.?
– Jeg tenkte p? Arne N?vras ikoniske fotografi av isbj?rnen alene p? et isflak som Al Gore brukte i filmen ?An Inconvenient Truth?, sier Vetlesen og minnes sitt eget m?te som ung med ville dyr i bildeb?ker og naturfilmer.?
– En tiger, l?ve eller isbj?rn ga intuitivt inntrykk av at dyret er majestetisk og suverent i sin styrke og spenst. Hvis jeg eller et annet menneske skulle m?te p? den kjempestore bj?rnen der, s? ville vi sannelig ligge tynt an.
I dag er dette snudd p? hodet.?
– Et barn som ser ville dyr i sine krympende habitater, vil heller tenke, ‘j?ss, den isbj?rnen ligger sannelig tynt an.’ I stedet for ? v?re majestetisk, fremst?r den som skj?r og truet, sier Vetlesen og advarer mot sentimentalitet i m?tet med dyr.?
– Akkurat som det noe rart med m?ker som spiser ut av s?ppelb?tter, og isbj?rner som m? g? inn i Longyearbyen p? jakt etter mat, er det noe som ikke stemmer helt med at barn skal ha en medlidenhet overfor ville dyr som grenser til det sentimentale. ?
Milj?verner og journalist Bill McKibben har skrevet at meningen med naturen er dens uavhengighet.?
– Vi kan si det samme om dyrene. Deres mening ligger i at de er uavhengige fra og annerledes enn oss.?
Dyrene var her f?r oss. De var sterkere og raskere enn oss. Og de trengte oss ikke. Slik er det ikke lenger.?
– I siste instans er ville dyrs skjebne helt og holdent i menneskehetens hender. Siden vi er fullt ut i stand til ? ?delegge det som er igjen av deres leveomr?der, er det kun en beslutning om ? avst? fra dette som kan redde dem.