Frykt, sinne, stolthet, sjalusi, eufori, empati. Vi mennesker er ikke alene om slike f?lelser, men deler dem i st?rre eller mindre grad med mange andre pattedyr.?
– Egentlig er det ikke s? rart, sier professor i biologi Dag O. Hessen p? Universitetet i Oslo.
?"F?lelser er evolusjon?re kompassn?ler."
– F?lelser er evolusjon?re kompassn?ler. De viser hva som er biologisk riktig atferd: Vi tiltrekkes av det som er gunstig for oss, vi holder oss unna det som er skadelig for oss. Slik overlever vi.
Hessen viser til opplevelsen av smerte – som vi mennesker heller ikke er alene om.
– Det er logisk evolusjon?rt at dyr er utstyrt med smertereseptorer for ? unng? skade. Smertef?lelsen vokser trolig med ?kende nevrologisk kompleksitet. At pattedyr kan lide er klart. Men f?ler en fisk som henger p? kroken, eller gjennomg?r hardhendt lusebehandling i et oppdrettsanlegg, smerte? Det gj?r den h?yst sannsynlig.
Ikke s? unik likevel
Hessen viser til at vi mennesker ofte har blitt definert i motsetning til dyr. Det unike med v?r art blir gjerne framhevet, likhetene og slektskapet med ?de andre? underbetont.
– Og jo: Vi er den eneste arten p? jorda med et spr?k som kan kommunisere filosofiske og eksistensielle sp?rsm?l. Men ogs? dyr kommuniserer. Alle dyr gj?r det, og noen ogs? mye mer avansert enn vi inntil nylig har v?rt klar over.
Det eneste fundamentale skillet, p?peker Hessen, er den kognitive kapasiteten vi mennesker har – og som har utstyrt oss med evne til analytisk tenkning, evne til ? f?le eksistensiell smerte og etisk vurderingsevne – og dermed en normativ moral. Vi kan skille gode handlinger fra d?rlige.
– Dette likner imidlertid p? det vi ser hos sosiale dyr: de stiller opp for hverandre. Gjensidighet og empati finnes ogs? hos dem.
Det som er felles for oss, gjelder ikke minst det vide f?lelsesregisteret, p?peker Hessen, og som vi har langt mer innsikt i n? enn for bare f? ?r siden.
– At grunnleggende f?lelser som livsglede og sorg, ogs? depresjon, finnes hos h?yere pattedyr, er det ikke lenger tvil om.
澳门葡京手机版app下载, ikke synsing
Erkjennelsen har g?tt gradvis opp for oss. Hessen viser til den britiske anatomen Edward Tyson, som allerede i 1699 forbl?ffet kunne konstatere: Menneskenes hjerne er p?fallende lik den vi finner hos v?re n?rmeste slektninger.
De siste ti?renes innsikter i dyrs f?lelser og opplevelser, er basert p? mye forskning. Tall?se atferdsstudier og fysiologiske studier er blitt gjennomf?rt.
– Forskere har blant annet testet evnen til samhold og altruisme. En som har skrevet spesielt innsiktsfullt og godt om dette – og som har inspirert meg, er den nederlandske primatologen og atferdsforskeren Frans de Waal. Han viser til forbl?ffende like, hormonelle responser hos primater og mennesker.
Hormoner
For, minner Hessen om, f?lelser dreier seg i all hovedsak om dosering av hormoner og nevrotransmittere i gitte situasjoner. Og, sier han, de kanskje st?rste og mest tankevekkende likhetene mellom ?oss? og ?dem?, finner vi nettopp her:
– 澳门葡京手机版app下载 viser at aper uttrykker det samme hormonelle m?nsteret i stressituasjoner – forh?yete kortisolverdier, som oss. Niv?ene av sentrale bel?nningshormoner, som serotonin og dopamin, korrelerer med selvf?lelse, sosial status og generell godf?lelse, p?peker han.?
Atferd i sosiale situasjoner er p?fallende lik hos mennesket og avanserte, sosiale dyr.
– Empati, hengivenhet, trofasthet er n?rt forbundet med hormonene vacopressin og oxytocin, og finnes i nesten like utgaver, om enn i enklere form, ikke bare hos pattedyr, men alle ryggstrengdyr – som omfatter virveldyrene og v?re n?rmeste virvell?se slektninger.
Hessen viser til studier blant annet ved Max Planck-instituttet i Berlin, hvor en har fulgt opp atferdsstudier med pr?ver av signalstoffer, sammenliknet og gjort hjerneskanninger.
– Det viser seg at de samme hjerneavsnittene fyrer p? de samme typer stimuli som hos oss mennesker, p?peker han.
N?r de hormonelle responsene er s? like, mener Hessen, b?r det f? oss til ? se p? v?re slektninger med nye ?yne.
– Det er p?fallende genetiske og hormonelle likheter hos alle pattedyr. Atferd drevet av hormoner, som gledes-, stress- og til dels sorgrespons er bygd over samme lest.
L?rer og resonnerer
Biologen forteller at atferdsstudier viser en ofte forbl?ffende grad av situasjonsbetinget vurderingsevne, i strid med den gamle forestillingen om at dyrs handlinger i all hovedsak er sjablongaktig drevet av instinkter.
– Det er tvert imot: Dyr resonnerer, justerer, tilpasser seg, finner nye l?sninger – noe som er en enorm, evolusjon?r fordel for ethvert dyr.
Hessen viser til at mange dyr kan bruke enkle redskaper, ikke bare sjimpanser, slik en trodde f?r. – Det betyr at de m? kunne resonnere. Vi vet at kr?kefugler er eksperter i smarte l?sninger. Selv enkle dyr har evne til l?ring. Mange dyr l?rer antakelig mer av sine feil enn det vi gj?r, vedg?r biologen.
Enkelte kognitivt avanserte dyr har trolig selvbevissthet, en form for jeg-f?lelse. – Fors?k med speil viser at h?yere primater og elefanter forst?r at det er seg selv de ser i speilet. 澳门葡京手机版app下载 av blant annet hvaler og skj?rer viser at ogs? de med stor sannsynlighet har evne til ? registrere et selv.
Jerven – tester den grensene?
Den anerkjente biologen mener vi har undervurdert behovet for livsutfoldelse hos h?yere dyr.
– Vi tenker at dyr er rasjonelle, de gj?r kun det som optimaliserer sjansen for ? overleve og spre genene sine. Men dyr leker jo ogs?, de viser ?penbar livsglede.
I boka Jervesporet (2023) forteller han om en livsutfoldelse som forbl?ffet forskerne. I Montana i USA oppdaget de at jerven klatrer opp stupbratte isvegger, opp p? de h?yeste toppene. Forskerne fant ingen rasjonell grunn: Ikke var det mat der oppe, heller ingen partner og derfor ingen grunn til ? markere revir.
– Vi skal ikke ‘antropomorfisere’ dyr for mye, tillegge dem menneskelige egenskaper – men ikke for lite heller. Jeg liker ? tenke at jerven og andre dyr kanskje har litt av den samme typen irrasjonalitet som vi har n?r vi bestiger fjelltopper. En slags manifestasjon av styrke, en test av egne grenser. Det er i hvert fall noe vi kan v?re ?pne for.
--
Kilde: Dag O. Hessen: Hvor unikt er mennesket? Fra boka Hvem er villest i landet her? (2013)