I midten av mai blir kjernekraft satt p? dagsordenen. Da legger Vala Maria Valsdottir frem en rapport om hva som skal til for at kjernekraft kan bygges ut i Norge til en overkommelig pris.
– Jeg snakker for et norsk publikum. Her f?r du svar p? alt det du lurer p? om kostnadene ved kjernekraft, forteller Valsdottir. Hun er n?ringslivsstipendiat i Crayon og Norsk nukle?rt forskningssenter, et 澳门葡京手机版app下载 mellom UiO, IFE og NMBU.
De fleste kjernekraftverkene i Europa ble bygd p? sytti- og ?ttitallet. Bare noen f? er bygd i moderne tid. Ett av de mest moderne er den tredje reaktoren p? ?ya Olkiluoto i Finland. Utbyggingen tok atten ?r. B?de tidsrammen og budsjettet ble sprengt i filler.
– Jeg har unders?kt hvorfor det ble s? dyrt og hva som skal til for ? f? prisen ned og hvilke typer kjernekraftanlegg som industrien kan levere.
Rapporten, som er en del av doktorgraden hennes, bygger p? kjent forskning og alle de rapportene som er skrevet om kjernekraft de siste ti ?rene.
Valsdottir ?nsker ikke ? diskutere valget mellom vindkraft og kjernekraft.
– Vi trenger begge deler. Poenget er ? f? ned karbonutslippene.
Modul?re kjernekraftverk
I dag snakker mange om modul?re kjernekraftverk.
– Sm?, modul?re reaktorer kan v?re en l?sning, men det m? tas en rekke grep f?r de kan bygges.
Disse kraftverkene kan bli langt mindre enn klassiske reaktorer og kan bygges der behovet for str?m er stort. Ved ? plassere kjernekraftverkene der de trengs, blir det langt billigere ? frakte str?mmen. Og vel s? viktig: Delene til disse kjernekraftverkene kan bygges et annet sted, omtrent som byggesett til hytter.
Valsdottir trekker en parallell til flyindustrien.
– Flyindustrien gj?r alt p? samleb?nd. Ellers blir det ikke l?nnsomt. Kostnadene blir lavere for hver ny levering.
Du kan jo tenke deg. Det hadde blir r?dyrt om Airbus-fabrikken bare skulle ha bygd ett eneste rutefly. Da kunne de heller ikke ha l?rt av egen erfaring.
– Det samme gjelder for modul?re kjernekraftverk. Hvis de kan bygges p? samleb?nd, g?r prisen ned. Det er viktig ? gj?re dette stort. Det er bedre med bestilling p? hundre reaktorer og ikke bare ti.
Europeisk 澳门葡京手机版app下载
Valsdottir p?peker at Norge ikke kan klare dette alene.
– Alle landene i Europa kan v?re med i verdikjeden p? ett eller annet vis. Sveisere, prosessingeni?rer, elektrikere og r?rleggere vil bli superviktige. Vi m? se hvor i verdikjeden Norge kan v?re med. Norge har mye industri, er gode p? prosjektledelser, og vi kan bruke skipsverftene v?re til ? lage moduler. Vi har dessuten god r?d og kan st?tte forskning og innovasjon.
Men som Valsdottir sier:
– Alle land m? bestemme seg for om dette er noe de vil ha. F?rst n?r behovet er stort, t?r industrien satse.
Energisikkerhet
Hvis Europa venter, frykter Valdsdottir for energisikkerheten i Europa.
– Europa har altfor lenge v?rt avhengig av russisk gass. Vi er blitt s?rbare. Kjernekraft kan l?se energisikkerheten, sier hun og legger til:
– Russland og Kina er allerede veldig gode p? kjernekraft. Enten satser vi n?, eller s? risikerer vi ? bli avhengige av Russland og Kina den dagen vi er n?dt til ? avkarbonisere utslippene v?re. Da m? vi leve p? deres n?de.
Lang levealder
Industrien lover en levealder p? 60 ?r p? modul?re reaktorer. De store reaktorene har en levetid p? 80 ?r. USA planlegger n? ? oppgradere anleggene sine til 100 ?rs levetid. L?nekostnadene tilbakebetales p? 30 til 40 ?r.
– Dette blir som vannkraftverkene Norge bygde p? 60-tallet. De var dyre den gangen, men l?nner seg n?. S?nn blir det ogs? med kjernekraft.
Hun sier det finnes en rekke kjerne[1]kraftteknologier. 80 prosent av alle reaktorer i verden er s?kalte lettvannsreaktorer. Her trengs det ikke mye forskning.
– Dette er god, utpr?vd og sikker teknologi. Jobben er ? f? til verdikjeden.
Derimot trengs det mer forskning og innovasjon om det skal bygges saltsmeltereaktorer. De kan erstatte gass og kull i industrien. Her blir temperaturen s? h?y at kraftverkene kan brukes til ? smelte jern og lage st?l. B?de India, USA og Canada forsker mye p? dette.
– Om 30 til 40 ?r er denne reaktortypen kanskje klar for kommersiell bruk.
Trenger mer kompetanse
Valsdottir beklager at Norges kompetanse p? kjernekraft er blitt d?rligere etter at de to reaktorene p? Kjeller og i Halden ble nedlagt.
– Vi m? bygge opp kunnskapen igjen. B?de Norge og resten av Europa har mistet mye kunnskap og erfaring i ? bygge kraftverk. Det er langt mer krevende teknisk ? bygge dem i dag enn f?r i tiden. Dessuten har det ikke v?rt politisk vilje til ? bygge dem. Hvis det ikke er vilje, blir det ikke bra. P? et eller annet tidspunkt m? vi som nasjon ta en avgj?relse og g? videre.
Politisk beslutning
Det er stortingsvalg til h?sten. Kjernekraft begynner ? bli mer og mer stuerent hos politikerne.
– Vil du endre politikken?
– Jeg er bare forsker og ser dette ut ifra et akademisk standpunkt. Jeg vil at politikerne og regjeringen skal f? f?lelsen av at det haster ? f? ned karbonutslippet. Det er viktig at beslutninger om ulike energiformer blir vurdert p? fakta og ikke ut fra overbevisning og forutinntatthet. Motivasjonen min er ? f? ned utslippene av klimagasser.
Rapporten offentliggj?res 20. mai 2025 p? nnrc.uio.no
Rapporten blir samme dag ogs? lagt frem p? et ?pent arrangement i Domus Bibliotheca.?