De fleste forbinder fr?bank med dommedagshvelvet p? Svalbard. Her lagres fr? fra kulturplanter og deres n?re slektninger fra hele verden. De f?rreste kjenner til at det ogs? finnes fr?bank for ville planter. Den norske, nasjonale fr?banken holder til i ?stfl?yen i det mer enn 150 ?r gamle Palmehuset i Botanisk hage p? Naturhistorisk museum ved UiO.
Her tar de vare p? fr? fra sjeldne planter. Et eksempel er fr? fra den sterkt truete bulmeurten. Den er en av de 475 karplantene som st?r p? den norske r?dlisten, en oversikt fra Artsdatabanken over alle truete, norske arter.
For ? sikre at bulmeurten og alle de andre truete artene overlever det stadig st?rre presset p? naturen, jobber botanikere iherdig for ? samle inn fr? fra de sjeldne plantene. Dette kalles ex-situ bevaring, det vil si bevaring p? et annet sted enn plantenes naturlige habitat. Da kan fr?ene i fremtiden brukes til ? forsterke eller gjenopprette populasjoner.
– M?let v?rt er ? ta vare p? spiredyktige fr? fra minst 75 prosent av truete arter i Norge. Hvis den samme arten er truet i b?de ?stfold, Vestfold og Akershus, pr?ver vi ? samle inn fr? fra alle de tre populasjonene, forteller universitetslektor i botanikk, Kristina Bjureke p? Naturhistorisk museum.
Verdens st?rste samling av ville fr? befinner seg i Millennium Seed Bank i London. Finland var det f?rste landet i Norden som startet sin egen fr?bank. Norge er en god nummer to. N? kommer de andre nordiske landene etter.
Innsamlingen
F?rst m? fr?ene samles inn. Botanikerne ?nsker ? samle inn mest mulig av fr? fra truete arter fra hele landet. Det gjelder ? samle dem inn n?r de er skikkelig modne. De fleste fr?ene blir modne i august og september. Det er umulig for én botaniker ? dra Norge rundt p? to m?neder. Da hjelper det ? 澳门葡京手机版app下载e tett med de fem andre botaniske hagene i landet (Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Troms?).
Dessverre mangler fr?banken fr? fra de artene som blomstrer tidlig. Noen fr? er modne allerede i juni, slik som fr?ene fra trefingersildre. Denne lille planten vokser p? t?rr, kalkrik bakke og er kategorisert som sterkt truet.
Blant de plantene som botanikerne aldri har klart ? samle inn fr? fra, er de sjeldne artene av marik?pe.
– Artsbestemmelsen av dem er vanskelig.
For ? finne de sjeldne plantene bruker de blant annet oversikten til Artsdatabanken. Uheldigvis er ikke opplysningene alltid riktige.
– Du kan ikke stole p? alt.
De store avstandene i Norge gj?r det ikke akkurat enklere.
– Du m? planlegge godt s? du ikke sl?ser bort ti mil kj?ring for én art.
Mengder av fr? i hver fr?pose
I l?pet av de tolv ?rene botanikerne har holdt p?, har de samlet inn fr? fra 1800 aksesjoner. Du kan likes? godt l?re deg dette rare ordet med én gang. En aksesjon kan inneholde fr? fra flere individer av samme art fra samme omr?de.
– Noen aksesjoner kan ha opptil 20 000 fr?, mens noen bare har noen hundre fr?. Vi samler ikke inn alle fr?ene fra noen f? planter i en populasjon, men noen fr? fra hvert individ i populasjonen.
Tanken er ? f? en s? god lokal, genetisk blanding som mulig.
I fjor var ?tte botanikere i sving for ? samle inn fr?. En av dem er Jan Wesenberg i Norsk Botanisk Forening. Han er ogs? en av landets mange floravoktere. De passer p? sjeldne arter p? hjemstedet sitt.
– Floravokterne s?rger for at de sjeldne plantene ikke blir gjengrodd eller ?delagt av utbyggere, forteller Bjureke.
Jan Wesenberg holder oppsyn med en populasjon av v?rveronika p? Ekeberg i Oslo. Den r?d[1]listete arten vokser sammen med den livskraftige bakkeveronikaen.
– Bare under blomstringen er det mulig ? se forskjell p? de to plantene. Derimot er det vanskelig ? skille dem n?r fr?ene er modne.
For ? v?re sikker p? at Wesenberg h?ster de rette fr?ene, markerer han v?rveronikaen, n?r den blomstrer, med ulltr?d.
Selv om fr? fra ulike arter kan se tilsynelatende like ut, er nesten alle fr? unike.
– N?r vi tar bilder av fr? og forst?rrer dem opp, ser alle fr?ene forskjellige ut. Ogs? innad i samme art. Alle fr? er unike og vakre individer.
Og for dem med ekstra godt geh?r:
– Fr?poser fra ulike planter har faktisk ulik lyd n?r vi rister p? dem!
T?rkingen og lagringen
N?r fr?ene er samlet inn, m? de t?rkes etter alle kunstens regler. Fuktige fr? mugner eller spirer raskt. Det er ikke meningen. Fr?ene m? v?re t?rre, men ikke altfor t?rre.
– Femten prosent luftfuktighet i t?rkerommet er optimalt. Hvis det blir for t?rt, kan celleveggene i fr?ene briste.
N?r fr?ene er t?rket, blir de renset for sand og fnokk og andre uvesentligheter.
Fr?ene pakkes inn i folieposer som lukkes med sveising og oppbevares i en helt ordin?r fryseboks. Tjue minus gj?r susen. Da kan fr?ene overleve i lang tid. Den nasjonale fr?banken sender ogs? sikkerhetskopier av fr?ene til Millennium Seed Bank i London.
Spiretestingen
Hvert tiende ?r m? botanikerne sjekke om fr?ene fortsatt klarer ? spire. Da spiretester de tjue fr?. M?let er at minst fire av fem av dem skal spire.
De f?lger spesielt opp de plantene der spiringen ikke g?r s? bra. Den sterkt truete bulmeurten var en av dem. Den lukter vondt og er meget giftig. En enkelt plante kan produsere opptil 8000 fr?.
– Vi klarte ikke ? f? bulmeurten til ? spire. Vi behandlet dem p? samme m?te som de fleste andre norske artene v?re. Halve d?gnet i tjue grader og resten av d?gnet i ti grader.
Slikt fungerer vanligvis sv?rt godt.
Etter de mislykkete fors?kene kom botanikerne p? den gode idéen ? legge fr?ene inn i en inkubator som holder tretti graders varme. Det hjalp. Fr?ene begynte ? spire med én gang.
– Det er kult!
Bjureke slet ogs? med ? dyrke dragehode, en vakker, bl?blomstret plante i leppeblomstfamilien. Her fikk hun gode r?d av Millennium Seed Bank. De har allerede en samling p? 2,4 milliarder fr?.
Trikset deres var ? lage et lite hakk i fr?ene. Da spirte alle fr?ene. Forklaringen er at dragehode egentlig er en steppeplante og har harde fr?skall som over flere ?r mykes opp av mikroorganismene nede i jorda.
– Vi m? etterape det som skjer i naturen. Hver art har sin helt egen m?te ? spire p?. Dette er like spennende som ? lese kriminalromaner.
Gjendyrking
Botanikerne skal ikke bare fylle opp fryseren med fr?. Fr?ene skal brukes den dagen en populasjon skal forsterkes eller reintroduseres. Her 澳门葡京手机版app下载er botanikerne med naturforvaltningen.
– Det m? v?re bevist at planten har vokst der tidligere.
Strandtorn har forsvunnet fra Hvaler fordi strandgjestene ikke likte de piggete plantene. N? skal strandtornen tilbake.
Bjureke skal ogs? hjelpe til med assistert migrasjon. Hvis temperaturen, grunnet klimaendringene, stiger, kan det tenkes at issoleien ikke klarer seg i de s?rlige fjellomr?dene.
– Da kan vi v?re f?re var og gj?re et fors?k p? ? beholde issoleien i landet ved ? plante den lenger nord.
– Hvorfor er ex-situ bevaring viktig?
– Dette handler om etikk. Arten menneske skal ikke ?delegge for alle de andre artene i landet. Vi har et moralsk ansvar for ? ta vare p? det biologiske mangfoldet. Bjureke legger til:
– Noen planter er verter for helt spesielle insekter. Hvis plantene g?r tapt, forsvinner disse insektene. Noen av dem parasitterer ogs? p? andre insekter. Hvis solblom blir borte, forsvinner b?de solblomb?ndflue, solblomengm?ll og flere parasittveps som bare lever p? og legger sine egg i dem.
– S? hele naturen kan komme i ubalanse?
– Ja, det er selvsagt. For hvert nytt inngrep i naturen m? samfunnet gjennomf?re en skikkelig unders?kelse om hva som finnes av r?dlistete arter. Men aller helst ?nsker vi ikke flere ?deleggende inngrep.
PS: I Botanisk hage dyrkes det mange sv?rt sjeldne arter. Hvis du lurer p? hvor i hagen de ulike plantene er, kan du ta en titt p? en nettside som kalles for Hageutforskeren.