P? begynnelsen av 1900-tallet ble noen usedvanlig vakre plantefossiler plassert i en eske p? loftet i det som i dag kalles Lids hus, etter botanikeren Johannes Lid, og som den gang var Botanisk museum p? T?yen. Der l? fossilene bortgjemt i hundre ?r og attp?til merket som feil art, f?r de tilfeldigvis ble oppdaget under en st?rre opprydding i vinter.
Da fossilene ble funnet, vakte det euforisk begeistring.
– Dette opplever man bare én gang i livet. De anatomiske detaljene i de meget vel bevarte fossilene gj?r dem spennende og er unike i europeisk sammenheng. Det var en stor overraskelse for meg at disse fantes i samlingene p? Naturhistorisk museum. Funnet er spektakul?rt og kan sammenlignes med det ? finne dinosauregg der embryoet fortsatt er bevart, str?ler Wolfram Kürschner, som er professor b?de p? Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og Norsk senter for paleontologi p? Naturhistorisk museum.
Han mener sammenligningen med dinosauregg er helt innafor.
– Fr?ene i konglene er et tidlig stadium av embryoene til neste generasjon.
Apeskrekk
Konglene vokste p? treet Araucaria mirabilis. Dette er en del av bartrefamilien. P? godt norsk kalles denne familien for apeskrekkslekten.
Mens dyrelivet har endret seg enormt fra den gangen dinosaurene herjet p? Jorda, finnes det fortsatt slektninger av dette treet p? Jorda i dag.
– Det er veldig stort ? tenke p?.
Apeskrekkslekten vokser i dag p? den s?rlige halvkule. Disse tr?rne har b?de hunnkongler og hannkongler.
Hunnkonglen er embryoet til tr?rne. De inneholder fr?. Hannkonglene produserer pollen.
– To av fossilene er av en hunnkongle og en hannkongle. Fr?ene i kjeglene viser et tidlig stadium av embryoene til neste generasjon, forteller Kürschner begeistret.
Fossilene gir med andre ord et bilde av hvordan konglene og fr?ene til apeskrekkslekten s? ut for 80 til 100 millioner ?r siden.
– De er av spesiell interesse fordi vi kan studere og sammenligne dem med n?levende slektninger. Araucaria er faktisk et ?levende fossil?, en planteart som ikke har endret seg over millioner av ?r. Dette er et eksempel p? at evolusjon kan stoppe opp, forklarer Wolfram Kürschner.
Professoren tok i sin tid doktorgraden i paleobotanikk og palynologi. Paleobotanikk er vitenskapen om fortidens planter. Palynologi er studier av plantepollen, b?de i levende form og i fossiler.
Han har tidligere, i tjue ?r, v?rt professor i skj?ringsomr?det mellom geologi og biologi ved Universitetet i Utrecht i Nederland.
Vanligvis m?rke og stygge
Kürschner sier at de aller fleste plantefossiler er flate og stygge.
– Da vet man ingenting om anatomien.
Forklaringen er enkel. N?r planter havner i mudder, blir de presset sammen. Jo st?rre trykket er, desto varmere blir det. Da blir plantene m?rke.
De to gjenoppdagete plantefossilene er derimot sv?rt godt bevart.
– Da kan vi studere anatomien og forst? hvordan plantene reproduserte seg selv.
Metallisert i vulkansk vann
Forklaringen p? hvordan konglene ble til s? vakre fossiler, er at konglene datt ned i et vann n?r vulkansk aktivitet. Her kom det varmt vann opp av bakken. Vannet inneholdt mineraler. Et av de viktige mineralene var silisiumdioksid, popul?rt kalt for kisel.
Det varme og mineralrike vannet trengte inn i konglene. B?de porene og tomrommet i konglene ble fylt opp av mineraler. Eller for ? si det p? en annen m?te:
– Hele plantevevet ble impregnert av mineralene. Det er fantastisk ? tenke p?. Geologene kaller denne forsteiningen for permineralisering.
– Takket v?re permineraliseringen ble de anatomiske indre strukturene bevart med mange detaljer. Du kan se disse strukturene fordi fossilene i sin tid ble sk?ret i to. Deretter ble overflaten polert.
I dag ville paleobotanikerne ha l?st dette p? en langt mer sk?nsom m?te. Takket v?re CT-skanning er det ikke lenger n?dvendig ? dele fossiler fysisk i to for ? studere hvordan de ser ut inni.
– Hvor ble fossilene funnet?
– Opprinnelsen er ukjent, men de er sannsynligvis blitt samlet inn i den forsteinete skogen Cerro El Cuadrado i Patagonia i Argentina.
I esken p? loftet ble det ogs? funnet en rekke andre fine plantefossiler.
– Noen av disse fossilene er sannsynligvis treverk fra apeskrekkslekten.
Det er likevel ikke sikkert at alle plantefossilene i esken er fra Argentina.
– Selv om plantefossilene l? i samme eske i herbariesamlingen, trenger de ikke komme fra samme sted eller fra den samme geologiske tidsalderen. Fossilene kan den gang ha blitt samlet inn av noen som var interessert i den eksepsjonelt fine bevaringen av gamle planter.
Rettet opp feil etter 100 ?r
De to konglefossilene kan ha blitt gitt til dav?rende bestyrer for Botanisk hage og Botanisk museum, professor Jens Holmboe.
Da plantefossilene ble lagt i esker p? Botanisk museum, ble det hevdet at fossilene var fra en f?rhistorisk plante som ble kalt for Bennettitter.
– Det er feil.
Bennettitter var den gang en av de vanligste fr?plantene p? Jorda.
– De forsvant for hundre millioner ?r siden, fordi de sannsynligvis ble utkonkurrert av andre planter. Men selv om fossilene v?re bare er fra bartr?r, er de ikke mindre spennende av den grunn.
Til daglig forsker Wolfram Kürschner p? sm? plantefossiler, alts? de fossilene som han har beskrevet som m?rke og stygge. Den dagen Apollon er p? bes?k, studerer han porene i l?v. Ved ? telle antallet porer og st?rrelsen p? dem kan han si noe om klimaet den gangen. Men det er en annen historie.