– Om bare halvparten g?r tilbake til politistasjonen etter et kurs og lar v?re ? banke opp en mistenkt – og kanskje ogs? stiller et par ?pne sp?rsm?l i l?pet av et avh?r, da er progresjonen enorm. Det sier Susanne H. Fl?lo p? Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.
For i mange deler av verden er ‘metoden’ politietterforskere benytter, regelrett ? banke en tilst?else ut av folk. Mye av torturen som foreg?r, skjer nettopp under politiavh?r.
– Nedverdigende behandling og brutale torturteknikker brukes hver eneste dag, overalt. Det gir grobunn for falske tilst?elser og gj?r at bevis forspilles. Uskyldige risikerer ? havne bak l?s og sl?, mens skyldige g?r fri, erkjenner Gisle Kvanvig p? Norsk senter for menneskerettigheter.
sier Susanne H. Fl?lo. FOTO: UiO
Mange politietterforskere opplever jobben med mye voldsbruk som en stor belastning.
– Vi har hatt politifolk p? kurs som sier de drakk en flaske sprit daglig for ? holde ut, sier Knut D. Asplund, ogs? han p? Norsk senter for menneskerettigheter.
Endring p? bakken
De tre kollegene har i flere ?r jobbet for ? sikre at politi over hele verden arbeider etter internasjonalt anerkjente metoder. M?let er klart: En verden der politietterforskning ikke bare er effektiv, men ogs? opprettholder de h?yeste standardene for menneskerettigheter.
– Det er ikke enkelt ? l?re bort menneskerettigheter. Fort ender vi opp med ? fortelle folk hva de ikke skal gj?re – men uten ? ha noe alternativ. Denne gangen er det lettere: Vi kan peke p? et helt konkret alternativ til tortur, tvang og manipulasjon, sier Gisle Kvanvig.
Han sikter til det som internasjonalt er kjent som investigative interview, unders?kende intervju p? norsk. Metoden ble opprinnelig utviklet i England p? nittitallet og siden videreutviklet i Norge. Den tar sikte p? ? oppn? n?yaktig og p?litelig informasjon, ikke presse fram en tilst?else.
– Jobben til politiet er ? samle best mulig bevis. Hva politiet tenker om skyld og uskyld, er irrelevant, det er det retten som avgj?r. Et unders?kende intervju kan redusere risikoen for ? frambringe falsk informasjon og falske tilst?elser, understreker Kvanvig.
Susanne H. Fl?lo mener at det viktigste prinsippet er ?penhet og ?rlighet.
?? bruke teknikker basert p? tvang og press kan forstyrre og skade hjernens evne til ? hente minner fram fra hukommelsen.?
– Metoden legger til rette for tillit og kommunikasjon, ikke press. Avh?rer lar v?re ? l?se hypotesene sine i forkant om hva som kan ha skjedd, noe som ellers kunne f?rt dem i bekreftelsesfellen. Isteden legger en vekt p? ? v?re ?pen og lyttende. Alle bevis tas p? alvor.
Knut D. Asplund viser til at metodikken er basert p? grunnleggende forskning, blant annet i kognitiv psykologi og minneforskning.
– ? bruke teknikker basert p? tvang og press kan forstyrre og skade hjernens evne til ? hente minner fram fra hukommelsen. Intervjumetoden er innrettet slik at det skapes en optimal situasjon for ? huske best mulig.
Koblet p? FN
Prinsipper, gode intensjoner og god og tverrfaglig forskning er én ting. Men hva m? til for at det hele omsettes i praktisk handling? Kursmateriell fantes opprinnelig bare for britisk og norsk politi.
– S? kom ideen om en internasjonal standard opp. Men hvordan f? det til? Vi trengte hjelp med implementeringen, og da var FN et naturlig sted ? henvende seg, sier Kvanvig.
Arbeidet med en ny standard fikk fart p? seg da forsker og politietterforsker Asbj?rn Rachlew i 2016 la fram sin tiln?rming til hvordan et politiavh?r best kan gjennomf?res, for FNs dav?rende spesialrapport?r mot tortur, Juan E. Méndez. Forsamlingen av eksperter han hadde kalt sammen, kom raskt til enighet:
– Tiln?rmingen Rachlew presenterte var den beste, og Méndez tok den n?rmest ordrett inn i sin sluttrapport til Generalforsamlingen, forteller Asplund.
Forankring er viktig. Derfor tok det fire ?r ? bli enige om ‘Méndez-prinsippene’. I 2021 var prinsippdokumentet klart: Principles on Effective Interviewing for Investigations and Information Gathering. Prinsippene veileder politiet i hvordan de kan innhente n?yaktig og p?litelig informasjon, samtidig som menneskerettighetene og verdigheten til alle som intervjues, blir beskyttet.?
Er blitt FN-standard
Kollegene har n? tatt det hele et viktig steg videre. Med god st?tte blant andre fra kontoret til FNs h?ykommiss?r for menneskerettigheter og FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), har de f?tt til ? omsette prinsippene til praktisk handling i mange land i verden.
Parallelt med arbeidet med Méndez-prinsippene startet de arbeidet med ? utvikle en FN-manual.
– FNs Avdeling for fredsbevarende operasjoner og FNs politiorganisasjon UNPOL sender politifolk til alle fredsoperasjoner rundt om i verden. De spurte om vi kunne tenke oss ? lage en manual for dem, en h?ndbok eller bruksanvisning i avh?rsteknikk. Vi sa ja og inviterte alle medlemslandene inn, forteller Fl?lo.
Eksperter fra 40 av FNs medlemsland m?ttes i Domus Juridica p? Tullinl?kka i 2020. I fjor gjorde FN det klart: Vi har n? den f?rste internasjonale standarden for politiavh?r og etterforskning, og oppfordrer alle land til ? bruke den.
Med i prosjektet er ogs? Ivar Fahsing, som har jobbet som drapsetterforsker b?de i Oslopolitiet og i Kripos, og har doktorgrad i rettspsykologi. Han er gjesteforsker ved senteret og fremdeles ansatt i politiet. Det var Fahsing var redakt?r og hovedforfatter for den nye FN-manualen. Han peker p? at de nye forskningsbaserte avh?rsmetodene har v?rt preget av kulturen i de landene som var med p? ? utvikle dem, spesielt Storbritannia.
– Det har ikke alltid v?rt en styrke. For at de nye metodene skal bli akseptert og ha legitimitet over alt, har det stor betydning at eksperter fra alle verdens kontinenter har v?rt med p? ? utvikle manualen. At den dessuten er formelt validert som den nye FN-standarden, er naturligvis ogs? av enorm betydning.
Manualen instruerer samtlige FN-organisasjoner med et politimandat i hva slags praksis de skal ha i avh?r og etterforskning. N? blir avh?rsprinsippene referert til i stadig nye FN-resolusjoner.
Fahsing forteller at de har v?rt bevisste p? ikke ? lage manualen for avansert.
– Den vil uansett skape store endringer der den blir implementert. Hvor store endringene blir, avhenger av landet. Men – vi m? bare ikke tro at de nye prinsippene allerede er p? plass i Europa. Det er de slett ikke. Ogs? vi i Norge har nok et stykke vei ? g? f?r standarden kan sies ? v?re implementert i praksis. Vi har alle noe ? strekke oss etter, og m? fortsatte ? v?re ydmyke for oppgaven og samfunnsoppdraget, sier han.
Refereres til
Kollegene i Oslo har gjort mer: De har utviklet e-l?ringskurs i 澳门葡京手机版app下载 med FNs kontor for narkotika og kriminalitet.
– Da har vi tripp-trapp-tresko: De internasjonale Méndez-prinsippene er beregnet p? beslutningstakere, alts? lovgivende forsamlinger, ledere p? politiniv? og justismyndigheter. Manualen er myntet p? politiledere som driver med kursing, og myndigheter som har med pensum i politiutdanningen ? gj?re, mens e-l?ringen er ment for enhver politimann og -kvinne som vil ?ke kompetansen sin i den nye avh?rsmetodikken, sier Fl?lo.
– Alt er gratis og ?pent tilgjengelig. N?r vi syr det hele sammen, f?r vi den globale standarden som ligger der, sier hun og peker p? de to bl? heftene p? bordet og nettsiden til e-l?ringskurset. N? ser vi at denne ‘pakka’ brukes og refereres til – ogs? helt uavhengig av oss, og det er ogs? mye av poenget.
Stor sn?balleffekt
Kollegene underviser politi i mange land og bidrar dermed til ? forebygge tortur og hindre justisfeil.
– Strategien v?r er ? knytte til oss de fremste og beste i verden p? feltet, ogs? n?r vi driver kursing i utlandet. Det ?ker legitimiteten, understreker Fl?lo.
I arbeidet sitt har kollegene kunnet st?tte seg p? internasjonale forskernettverk, inkludert International Investigative Interviewing Research Group. Susanne Fl?lo er nylig blitt leder for denne gruppa.
Et annet forskernettverk bidrar til mer kunnskap og st?rre utbredelse av de nye metodene for avh?r og etterforskning, nemlig EU COST-prosjektet IMPLEM?NDEZ. Nettverket knytter sammen forskere i hele Europa. Sist h?st, under en samling i Oslo, ble prosjektet p? UiO utnevnt til det f?rste anerkjente Méndez Centre for Investigative Interviewing.
Sn?ballen ruller
De begynte i det sm?.
– Sammen med Politih?gskolen i Oslo startet vi med ? lage noen pilotprosjekter i 2011, f?rst Vietnam, s? Indonesia, sm? eksperimenter. Det tok ikke mer enn et par dager ut i det f?rste kurset f?r vi hadde et engasjert publikum, de ville ha mer, forteller Kvanvig.
Siden har det g?tt slag i slag, og politifolk i flere og flere land har kommet med, som Kina, Thailand, Libanon og Nigeria.
I Brasil har mer enn tusen politifolk n? f?tt oppl?ring i de nye etterforskningsmetodene, og politiakademiene i de fleste av landets 26 delstater har gitt gr?nt lys for ? innf?re metodene.
– Men enda viktigere er det ? f? p? plass et kompetent instrukt?rkorps, som kan fortsette oppl?ringen av politifolk over hele det enorme landet, understreker Asplund.
Fl?lo peker p? at forankringen stadig mer skjer lokalt.
– Vi ser n? i mange land at lokale akt?rer skriver s?knader om midler og setter i gang kurs p? egen h?nd. Da blir v?r rolle mer ? bist?. Det er positivt. Sannsynligheten for at prinsippene omsettes i praktisk handling, ?ker n?r folk tar eierskap til dem.
Kollegene ser at politifolk i ett land gjerne l?rer bort til kolleger i andre land. ??
– Brasilianske politifolk har for eksempel v?rt to runder i Karibia og kurset politi der, og n? st?r Chile p? trappene. Vi har satt brasilianerne i kontakt med kolleger i Indonesia, og de ringer hverandre og utveksler erfaringer. Og n? foreleser indonesere for politifolk i Thailand.
Asplund sier spredningen har g?tt fortere enn de hadde trodd.
– Vi registrerer en enorm sn?ball-effekt, n? tar det virkelig av, ogs? i deler av ?st-Europa. I Polen har Sivilombudsmannen tatt initiativ til at Justisdepartementet har oversatt Méndez-prinsippene til polsk, og oppl?ringsprosjekter st?r n? for tur, colombianske domstoler har referert til prinsippene og H?yesterett i Brasil har brukt dem. Og det er s?nn det vokser.
– Potensialet er enormt. Dersom manualen for unders?kende intervju n? skal brukes til ? kurse alle som skal utplasseres i FNs polititjeneste, er dette ?rlig mellom 9000 og 15 000 politifolk fra hele verden. Alle f?r innf?ring i metoden – og forh?pentlig tar de den med seg hjem til sine lokale politikontor, framholder Fl?lo.
?Spredningen har g?tt fortere enn vi hadde trodd. Vi registrerer en enorm sn?ball-effekt, n? tar det virkelig av.?
Ukraina
Etter Russlands fullskalainvasjon fikk kollegene p? Norsk senter for menneskerettigheter en henvendelse fra krigsforbryterenheten i Ukraina, som ?nsker fortgang i arbeidet med ? endre avh?rsmetodene i landet.
– Ukrainsk politi og p?talemyndigheter er opptatt av ? etterforske mulige krigsforbrytelser p? en skikkelig m?te og i tr?d med menneskerettighetene, forteller Fl?lo, som 澳门葡京手机版app下载er med ukrainsk p?talemyndighet og sivilsamfunnsorganisasjonen Just Group. Samarbeidet omfatter ogs? KRIPOS, britisk politi og ekspertise, i tillegg til norske forskere, Politih?gskolen og Oslo-politiet.
Sn?ball
Kvanvig minner om at det tar tid ? endre politikultur – som annen kultur – m?tene ? handle, tenke, snakke og ut?ve arbeid p?.
– Men n?r politifolk omkring i verden f?rst f?r oppl?ring, ser vi ganske fort noe av den samme holdningsendringen og profesjonaliteten som vi har sett hos norsk politi da avh?rsmetodene ble endret, spesielt etter Karm?y-saken: Er det min jobb ? f? en mistenkt til ? snakke? Nei, det er det ikke. Min jobb er enkelt oppsummert: Jeg skal finne bevis. Noen ganger finner jeg bevis gjennom avh?r. Andre ganger er det ikke mulig.
Fl?lo forteller at n?r de reiser rundt om i verden, opplever de at politi virkelig ?nsker ? l?re.
– Det gir god mening. Politifolk opplever n? ? f? et mandat til ? etterforske slik de ?nsker. For de f?rreste er opptatt av ? fengsle, knapt noen vil risikere at feil person havner bak l?s og sl?, understreker hun.
– Politifolk overalt i verden ?nsker tvert imot ? gj?re jobben sin p? best mulig m?te. N? finnes verkt?yene som skal til.
FAKTA:
Avh?rsprosjektet:
- Utvikler av avh?rsmetoder som respekterer menneskerettigheter og motvirker tortur og justisfeil.
- Metodikken brukes i mange land og har blitt en norsk ‘eksportvare’.
- Globale standarder: Utvikling av Méndez-prinsippene, FN-manual for etterforskning, og globalt e-l?ringskurs.
- Samarbeid med FN, politistyrker, organisasjoner i sivilsamfunnet og akademiske institusjoner globalt.
- Samfunnseffekter: Betydelige forbedringer i politiarbeid og etterforskning.
- Innsatsland: Ukraina, Brasil, Indonesia, Thailand, Vietnam, Kina, Fiji, Libanon, Romania og flere karibiske og vestafrikanske land.