Lukk ?ynene og se for deg et ansikt. Hva ser du?
All forskning p? omr?det tidligere har pekt i retning av at de fleste av oss vil se for oss en mann. Eller i det minste et ansikt med typisk maskuline trekk.?
– Denne androsentriske tendensen er veldig spennende, sier?Jonas Kunst med begrepet som er satt sammen av de gammelgreske ordene for mann – andro – og midten – sentrum.?
Mann i midten alts?, som det lenge har v?rt i samfunnet.?
– 澳门葡京手机版app下载 viser at n?r folk snakker eller skriver, tenker de ofte automatisk p? en mann n?r de bruker ord som ?person? eller ?folk?, forteller Kunst, som var professor p? Psykologisk institutt ved UiO da studien ?Investigation of gender bias in the mental imagery of faces? ble gjennomf?rt, men som n? er professor ved Handelsh?yskolen BI, med en bi-stilling ved sin tidligere arbeidsplass.?
Det f?rste mennesket de fleste er eksponert for etter at de er f?dt, er mor, noe som kan ha en forankrende effekt.
澳门葡京手机版app下载 har vist at folk beskriver menn med n?ytrale ord som ?person?, mens de spesifikt bruker ordet ?kvinne? n?r de omtaler kvinner.?
– Det samme er observert i Russland, hvor folk brukte n?ytrale ord rundt 20 prosent av tiden for ? beskrive menn, men bare rundt 1 prosent av tilfellene for kvinner. ?
Gjorde fors?k i seks land
I dagens samfunn er bilder like viktig som tekst. Forskerne undret seg: Hvordan er det n?r vi lar spr?k v?re spr?k, og unders?ker hva folk ser for seg n?r de skal forestille seg en person?
– En studie fant at n?r man s?ker etter bilder av en ?person? p? nettet, kommer det ofte opp bilder av menn, p? tvers av utallige spr?k. Dette kan skyldes at brukerne selv ser menn som det typiske eksempelet p? en person, som da igjen styrer algoritmene. Ingen har unders?kt hva vi ser for oss n?r vi ser for oss en person eller et menneske.
Sammen med forskere fra Universitetet i Oslo, University of New Hampshire, Wenzhou-Kean University i Kina, K?benhavns Universitet, Universitetet i Bergen og University of Ghana satte Kunst seg fore ? finne ut dette.
De samlet 645 mennesker p? ulike steder og kj?rte eksperimenter p? dem.?
– Vi brukte databasen Karolinska Directed Emotional Faces (KDEF), som er et sett med totalt 4900 bilder av ansiktsuttrykk.?
For ? skape et kj?nnsn?ytralt utgangspunkt, ble bilder av menn og kvinner blandet i like proporsjoner. Bildene ble s? vist til deltakerne i studien i en serie p? 300 fors?k. Hver gang fikk de se to varianter av bildet, der tilfeldig visuell st?y var lagt over.?
– M?let var ? avdekke hvordan deltakerne ubevisst vektlegger bestemte trekk i ansiktene de oppfatter som mest representative for en ?typisk person?.?
Kan ha funnet noe f?rkulturelt
Da resultatene fra studien kom tilbake, tenkte forskerne ‘dette kan vel nesten ikke stemme’??
– Vi fant at folk s? for seg en kvinne – alts? at respondentene i unders?kelsen i snitt s? for seg et ansikt med feminine trekk.?
Dette gikk p? tvers av tidligere forskning som tydet p? at det typiske mennesket var en mann.?
– Vi var skeptiske, forteller Kunst.
De begynte likevel ? tenke at dette kunne gi mening.
– Typisk mannlige trekk, som skjeggvekst, ser du bare hos noen voksne menn. Derimot er stereotypiske kvinnelige trekk, som store ?yne, vanlige b?de hos mange voksne kvinner og barn. Det f?rste mennesket de fleste er eksponert for etter at de er f?dt, er mor, noe som kan ha en forankrende effekt.
I tillegg kan kvinnelige ansikter v?re mer i?ynefallende i visuelle medier, delvis p? grunn av objektivisering og seksualisering av kvinner og jenter. Dette kan bidra til en oppfatning av et ?standardansikt? som kvinnelig.
Men helt sikre blir vi jo aldri – slik er forskningen.?
Funnene var dessuten helt like p? tvers av s? ulike kulturer og land som Kina, Ghana, Norge, Pakistan, Tyrkia og USA. ?
– Det er lett ? tenke seg at forskjeller i kultur, samfunn, kj?nnsroller, spr?k og medier ville p?virke. Men det var alts? ingen slik faktor som spilte inn. Menneskene i alle disse forskjellige landene er sv?rt like n?r det gjelder ? se for seg et ansikt – og de ser for seg et ansikt som ligner mer p? en kvinne enn en mann.?
– Betyr det at dere har funnet noe f?rkulturelt, og derfor dypere menneskelig?
– Vi trenger mer representative utvalg fra st?rre deler av verden for ? sl? fast dette. Men det peker i retning av at effekten vi observerer, i mindre grad p?virkes av kultur og forskjeller i for eksempel likestilling. Dette tyder p? at fenomenet gjenspeiler noe mer grunnleggende menneskelig enn vi hadde antatt.
Kontrollerte for eksterne faktorer
Den ?kjedeligste? forklaringen p? at vi oppfatter ansikter som kvinnelige, er ? finne i metoden. N?r ansikter legges opp? hverandre for ? finne et gjennomsnitt, blir trekkene mykere. Litt som at en lang rekke distinkte streker p? et ark til sammen blir en myk krusedull.?
– Og disse trekkene oppfattes generelt mer som stereotypisk feminine enn som maskuline, forteller Kunst. ?
– Er det en fare for at utgangspunktet deres ble oppfattet som for feminint?
– Vi har kontrollert for denne faktoren, sier Kunst om metoden der forskere fjerner forstyrrende komponenter, som om du skal finne h?yden til to personer, og den ene i utgangspunktet st?r p? en skammel. Da trekker du fra – kontrollerer for – h?yden p? skammelen.
– Etter at vi har kontrollert for dette, skal alts? konklusjonen st?. Men helt sikre blir vi jo aldri – slik er forskningen.?
Oppf?lgingsstudien viste det samme
Funnet var likevel s? overraskende at forskerne fant ut at de m?tte unders?ke en gang til, med helt nye deltakere.?
– Vi gjorde oppf?lgingsstudien bare i USA.Respondentene fikk tre oppgaver: ? visualisere en typisk person, en typisk mann og en typisk kvinne.
Det er ogs? kjent at forskning p? sykdommer som prim?rt rammer kvinner, har blitt underfinansiert.?
Bildene de genererte, ble deretter sammenlignet statistisk med metoder som ligner p? de som brukes for ? sammenligne bilder fra skanninger av hjernen.
Igjen viste det seg at bildet av en ?typisk person? l? n?rmere en kvinne enn en mann. ?
– Vi fant klar st?tte til funnene fra den opprinnelige studiens funn. Faktisk er den andre studien enda tydeligere.?
Forel?pig er det grunnforskning
Det er tidligere vist at et samfunn der ?person? er tiln?rmet lik ?mann?, kan f?re til diskriminering.?
– For eksempel kan testing av bilsikkerhet bare med mannlige dukker gj?re at kvinner har st?rre risiko for ? d? i bilulykker.
Det er ogs? kjent at forskning p? sykdommer som prim?rt rammer kvinner, har blitt underfinansiert.?
Hva det har ? si for samfunnet at vi n? vet at det visuelle med en viss sannsynlighet peker i en annen retning, med en tendens til ? oppfatte personer som kvinner, vet forskerne enn? ikke.?
– Vi m? nok forel?pig betrakte disse funnene som ren grunnforskning innen kognitiv psykologi og persepsjon. Selv om funnene kan ha implikasjoner for samfunnsdebatter om kj?nn og representasjon, var hovedform?let ? forst? de underliggende mekanismene i hvordan mennesker visuelt forestiller seg andre.?