Historien ble avdekket av historiker Per Haave, kjent for ? ha skrevet historien om sterilisering av taterne i Norge.?
Den unge kvinnen ble i 1942 lagt under kniven og gjort ufruktbar uten ? ha samtykket til det, blant annet basert p? hennes fars beskrivelser av henne som ?uvanlig opptatt av gutter? og en test som hadde gitt en IQ p? 47.
Haave begynte p? fortellingen om kvinnen som en del av prosjektet ?I intelligensens tidsalder: Tester og m?linger i historisk perspektiv? p? Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) ved Universitetet i Oslo.?
Men han skulle ikke f? tid til ? avslutte historien. Haave d?de helt uventet i januar i fjor 66 ?r gammel, bare dager etter at han hadde sendt et kapittelutkast til kollegene sine. ?
– Vi satt med en skisse til en artikkel der enkelte deler var nesten helt ferdige, mens andre kun var i stikkordsform, forteller f?rsteamanuensis Jon R?yne Kyllingstad ved MUV.?
Etter samtaler med Haaves p?r?rende bestemte Kyllingstad seg for ? gj?re ferdig arbeidet.
– Per var en h?yt verdsatt kollega, men ogs? en god venn. Det var fint ? g? i dialog med ham gjennom arbeidet med ? ferdigstille artikkelen.
Maktkamp i vitenskapen
Kyllingstad forst?r godt hvorfor Haave ville f? historien om kvinnen fram i offentligheten. ?
– Saken om den unge kvinnen inneholder s? mye. Det er en tragisk menneskeskjebne i en historisk interessant periode med profesjons- og maktkamp mellom psykologer, pedagoger og psykiatere omkring IQ-testingen.?
Et av sp?rsm?lene er hvor presise IQ-tester er for ? vurdere menneskers mentale evner over tid. Den unge kvinnen som ble sterilisert under dekke av at det var en behandling mot menstruasjonssmerter, var til vurdering hos psykiateren Augusta Rasmussen.?
– Rasmussens unders?kelse viste en intelligensalder p? syv og et halvt ?r, tilsvarende en IQ p? 47, godt under terskelen for en sterilisering i henhold til steriliseringsloven.
Det var i all hovedsak kvinner som ble tvangssterilisert.?
Ideen om ? sterilisere deler av befolkningen for ? hindre at u?nskede egenskaper blir videref?rt, stammer fra den diskrediterte ?fagdisiplinen? eugenikken.?
– Fra starten av 1900-tallet ?nsket eugenikerne ? forbedre befolkningens biologiske kvalitet.
Dette skulle gj?res ved ? s?rge for at mennesker med verdifulle egenskaper skulle f? flere barn enn mennesker som ble sett p? som mindreverdige.?
Et av midlene var sterilisering av dem som ble vurdert til ? v?re idioter, imbesile eller debile.?
– IQ-testing ble raskt et popul?rt instrument for ? dele mennesker inn i ulike kategorier. ?
Utgangspunkt i kvinnebevegelsen
Steriliseringsforkjemperne framst?r i ettertid som reaksjon?re og endog h?yreekstreme. I virkeligheten var det ofte de progressive kreftene i samfunnet som var p?driverne.?
– Steriliseringsloven hadde blant annet utgangspunkt i at folk i kvinnebevegelsen p? 1920-tallet gikk inn for ? kastrere seksualovergripere.
Loven som ble vedtatt i 1934, ?pnet dessuten for sterilisering som prevensjonsmetode, noe som til da hadde v?rt forbudt. Men den ?pnet ogs? for tvangssterilisering av mennesker med ?s?rlig mangelfullt utviklede sjelsevner?.
Dette ble praktisert p? en m?te som diskriminerte kvinner.?
– Det var i all hovedsak kvinner som ble tvangssterilisert.?
En systematisk politikk for sterilisering av de som var f?dt i perioden mellom 1900 og 1959 ville ha plassert 14 000 ?mentalt defekte? kvinner og 21 000 ?mentalt defekte? menn i risikogruppen.?
– I virkeligheten ble ti prosent av disse kvinnene og mindre enn én prosent av mennene sterilisert.?
I praksis var det ikke eugeniske hensyn eller seksuallovbrudd det ble lagt mest vekt p? i steriliseringssakene.?
– Det var i stor grad sosialt begrunnet med antakelser om enkeltpersoners manglende evne til ? ta vare p? barn, som i tilfellet med den tvangssteriliserte kvinnen. ?
Dagbladet betalte for rettssak
Elleve ?r etter at hun ble sterilisert, krevde den da 32 ?r gamle kvinnen oppreising p? 100 000 kroner, rundt to millioner i dagens verdi.?
Kvinnen var da i fast jobb og fors?rget seg selv og delvis sin egen mor. Hvordan kunne dette samsvare med en person som var vurdert til ? ha mentale evner som en f?rsteklassing??
– Dette var et s?rdeles godt argument mot tvangssteriliseringer, sier Kyllingstad. ?
Rettssaken f?rte til en offentlig debatt om steriliseringsloven og IQ-testene som var del av grunnlaget for tvungne steriliseringer.?
Det kan kanskje tyde p? at det ? saks?ke staten var mer eller mindre umulig p? den tiden.?
Dagbladet var s?rlig opptatt av kvinnens sak. I s? stor grad at den liberale kulturavisa betalte kvinnens utgifter til rettergangen.
I avisspaltene foregikk det et oppgj?r om IQ-testenes verdi med overskrifter som ?Evnel?s bruk av evnem?lingen?, ?Kvakksalveri? og ?Keiserens nye kl?r?.
Psykiateren, Augusta Rasmussen, sto p? sitt.?
– Hun mente lenge etter krigen at vurderingen hun hadde gjort i 1942 var god, og sa at hun ville gjort det samme p? nytt.?
Tapte i alle rettsinstanser
Til tross for knusende karakteristikker av den psykiatriske utredningen fra fagfolk og kommentatorer, tapte kvinnen rettsakene i b?de byretten og lagmannsretten – og til slutt i H?yesterett. ?
– Det kan kanskje tyde p? at det ? saks?ke staten var mer eller mindre umulig p? den tiden.?
Til tross for tap i alle rettsinstanser, gjorde den offentlige oppmerksomheten at steriliseringspraksisen ble mer restriktiv.?
– Det var Pers p?stand, som jeg mener er riktig, at dette bidro til en endring i hvordan steriliseringsloven ble praktisert. De ble mer tilbakeholdne, blant annet fordi de ville unng? flere rettssaker og oppmerksomheten det f?rte med seg.?
I rettssaken ble det satt sp?rsm?lstegn ved verdien av IQ-testing overhodet. Kyllingstad vil nyansere bildet litt.?
– Det er en rekke problemer med intelligenstester, og det er mange gode grunner til ? kritisere dem. Men de representerte i det minste et fors?k p? ? skape objektive kriterier for vurdering av mennesker og derved overlate mindre til personavhengig skj?nn og trynefaktor.?
?