Gutta sliter. Ikke bare presterer de jevnt over d?rligere p? skolen enn det jentene gj?r, de har ogs? oftere en problematisk atferd, er br?kete og utagerende. At gutter henger etter eller faller ut av skolel?pet, blir gjerne presentert som et nytt problem – oppst?tt parallelt med at jenters rettigheter og muligheter er styrket.
– Ser vi historisk p? det, har bekymringer for problemgutter alltid eksistert – de som ikke tilpasser seg samfunnets normer, men er ulydige, lager uorden og blir kriminelle. Men n? er ?gutteproblemet? i st?rre grad blitt politikk, et problem vi som samfunn aktivt m? gj?re noe med for ? l?se, p?peker Cathrine Holst.
Overrasket
Holst er professor i vitenskapsteori og demokrati p? Universitetet i Oslo.
– Guttenes problemer og risiko for ? ende opp som tapere i samfunnet, er blitt en stor sak i valgkamper i mange land, og gir ?kt oppslutning til h?yrepopulistiske partier, konstaterer hun.
Sammen med Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning har Holst unders?kt hvordan kj?nnsforskjellene i skolen beskrives og forst?s i offentlig politikk, n?rmere bestemt i nyere norske og svenske offentlige utredninger, NOU-er og SOU-er.
– Vi kunne forvente at problemoppfatningen er ganske lik i Norge og Sverige, siden s? mye ellers er likt: m?ten vi har organisert samfunnet p?, hva slags politikk vi har p? ulike omr?der – ikke minst n?r det gjelder politikken som skal jevne ut forskjeller mellom kj?nnene. P? internasjonale likestillingsindekser ligger Norge og Sverige p? topp. Politiske ideer og ‘beste praksis’ reiser ofte mellom landene – spesielt p? likestillingsfeltet.
"Vi finner alts? vesentlig forskjellige rettferdighetshensyn i svenske og norske utredninger."
Men da Holst og Teigen begynte ? se ? p? de norske utredningene, s? de noe de ikke hadde ventet:
– Vi fant ingen referanser til de mange svenske utredningene om ?gutteproblemet?. Det kan vi tolke dit hen at utvalgene mener det er lite ? l?re av svenskene p? dette omr?det. Tiln?rmingen til problemet er sv?rt forskjellig.
Rettferdighetsproblem
Holst viser til at utredningene hun og kollegaen har studert, ser kj?nnsforskjeller i skolen som et rettferdighetsproblem. Utfordringene de unge har, representerer en spesielt stor urettferdighet, siden det kan gi dem livslange ulemper.
– N?r gutter ikke tilegner seg ferdighetene som ettersp?rres, kan det svekke mulighetene deres til ? leve et godt liv: usikker tilknytning til arbeidslivet, helsemessige og sosiale problemer. ?
Tydelige forskjeller
Holst peker p? en viktig forskjell mellom nabolandene: De svenske utredningene er basert p? feministisk forskning som analyserer gutters problemer og ‘guttekultur’.
– En urettferdig kj?nnsorden og undertrykkende kj?nnsideologier kan forklare problemene og ukulturen, if?lge utredningene. M?ten gutter l?rer ? bli menn p?, krasjer med det vi vil i samfunnet.
De norske utredningene derimot, unng?r ? referere til feministisk samfunnsanalyse.
– I stedet fors?ker de i st?rre grad ? forklare kj?nnsforskjeller i skoleprestasjoner med forskjeller i kognitive ferdigheter, biologiske forskjeller, forhold i familie, barnehage, skole og p? arbeidsmarked.
De svenske utredningene anlegger et konfliktperspektiv. Samfunnet er et patriarkalsk kj?nnsmaktsystem hvor det er interessekonflikt mellom kj?nnene.
– Den norske forst?elsen er annerledes: 'Hvis guttene f?r det bedre, f?r ogs? jentene det bedre'. Sosialdemokratiet er en stor inkluderingsmaskin, og n? er det guttenes tur til ? bli inkludert, uten at det g?r p? bekostning av andre.
Jenter sliter mest
Mange av de politiske tiltakene som skal jevne ut kj?nnsforskjeller i Norge og Sverige, ser ofte ganske like ut – det er f?rst og fremst i begrunnelsene for tiltakene de store forskjellene trer fram.
– Selv om gutter gj?r det d?rligere p? skolen, selv om de faller fra, er det fortsatt guttene som dominerer i klasserommene, peker de svenske utredningene p?. Patriarkatet sl?r igjennom. Nye over- og underordningsformer oppst?r under likestillingsideologien, noe som gj?r at menn opprettholder makten i samfunnet.
Det at gutter ikke passer inn p? skolen, har ? gj?re med en pervertert gutte- og mannskultur, knyttet til en form for hegemonisk maskulinitet.
– For ? sette det litt p? spissen: Det er guttene som m? forandre seg, skolen skal ikke tilpasse seg guttene. Vi finner alts? vesentlig forskjellige rettferdighetshensyn i svenske og norske utredninger.
N? er det guttenes tur
Cathrine Holst viser til ?Stoltenberg-utredningen? NOU 2019:3. Nye sjanser – bedre l?ring. Kj?nnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsl?p.
– Utvalget retter tydelig oppmerksomheten mot guttene. N?r gutter gj?r det d?rligere p? skolen, er det et problem for gutters like muligheter. Utvalget understreker at vi lever i et utdanningssamfunn, og at utdanningsinstitusjoner er avgj?rende p? en helt annen m?te i framtidens arbeidsliv og ?konomi enn de var tidligere. For ? sikre gutter like muligheter trengs endringer i skolen og i samfunnet ellers.
Jentene lider mest
I de fleste av de svenske utredningene, derimot, rettes fortsatt oppmerksomheten mest mot jentene – og deres byrder og ulemper.
– Hovedbildet som trer fram av de svenske utredningene, er at det fremdeles er n?dvendig ? mobilisere til fordel for vanskeligstilte jenter og kvinner, selv om gutter underpresterer p? skolen. B?de jenter og gutter lider under dagens kj?nnsorden, men i de svenske utredningene er det tydelig at det er jentene som lider mest. Det rettferdiggj?r ? prioritere deres interesser i utformingen av ny politikk.
Utvalget i utvalgene
Chatrine Holst synes det er interessant ? legge merke til sammensetningen av utvalgene i de to nabolandene, alts? hva slags fagkompetanse som er representert.
– De norske utvalgene er mer forskertunge enn de svenske. Medisinere, psykologer, ?konomer og samfunnsforskere har en sentral plass. I de svenske utvalgene dominerer folk fra likestillings- og utdanningsbyr?kratiet, feministiske teoretikere og litteraturvitere. Det p?virker ?penbart virkelighetsforst?elsen og hva slags tiltak utvalgene foresl?r, og igjen den offentlige politikken.
