Kaprete tidsskrifter kan bli et enda st?rre problem enn r?vertidsskriftene som dukket opp som paddehatter da forskere begynte ? publisere i open access-tidsskrifter for en del ?r siden. Den store fordelen med open access er at innholdet er fritt tilgjengelig for alle. Til gjengjeld er det ikke uvanlig ? m?tte betale for ? f? artikler p? trykk. Mange tidsskifter tar seg godt betalt. Et par tusen kroner er ikke uvanlig. Noen ganger kan det koste mer enn femti tusen kroner.
Uheldigvis bruker mange svindlere den ?konomiske modellen til ? lage juksetidsskrifter for ? lure til seg penger fra intetanende forskere. I dag finnes det tusenvis av r?vertidsskrifter. De fleste utgis i India, Kina og Midt?sten. De trykker alt som kommer inn. Mange av dem publiserer falske forskningsnyheter. Den store drivkraften er lett-tjente penger.
Heldigvis har alle landets universitetsbiblioteker en liste over seri?se tidsskrifter. Det gj?r det lett for forskere ? velge hvilke tidsskrifter de vil publisere i.
N? har det dukket opp en langt st?rre fare. Seri?se, vitenskapelige tidsskrifter blir n? regelrett kapret av kriminelle.
– Kriminelle kaprer legitime tidsskrifter, stjeler merkevaren, kopierer artiklene, etablerer en hjemmeside og inviterer forskere til ? sende inn manuskripter. Kaprerne utgir artiklene uten kvalitetssikring og redaksjonell vurdering. De publiserer dessuten falske forskningsnyheter. Det underminerer forskningen. Drivkraften er penger, forteller avg?ende sjefsredakt?r Sune Dueholm Müller i Scandinavian Journal of Information Systems (SJIS). Han er ogs? f?rsteamanuensis p? Institutt for informatikk ved UiO.
I februar 2023 ble det vitenskapelige tidsskriftet hans kapret av kriminelle. Navnet p? det kaprete tidsskriftet var identisk. Domenenavnet var nesten det samme. Det l?d autentisk. Kaprerne kopierte inn alt innholdet deres for at det skulle se ekte ut.
Sleipt kaprertriks
Og det aller verste: Kaprerne stjal ISSN-nummeret deres. ISSN (International Standard Serial Numbers) er et internasjonalt ?ttesifret nummer for vitenskapelige publikasjoner. ISSN-nummeret er viktig for ? kunne bli registrert i Scopus, en internasjonal database over vitenskapelige tidsskrifter.
N?r et kapret tidsskriftet klarer ? stjele ISSN-nummeret til et ekte tidsskrift, f?r det innpass i Scopus.
– Da blir det kaprete tidsskriftet oppfattet som et legitimt tidsskrift. Det gj?r det mulig for datakriminelle ? lure godtroende forskere til ? publisere forskningen sin hos dem i stedet.
Alle landets universitetsbiblioteker forholder seg til Scopus. Det er forklaringen p? at forskere ved norske universiteter har f?tt tilgang til det kaprete tidsskriftet gjennom dem.
– Universitetsbiblioteket kan ikke l?se dette problemet alene. Alt er styrt av algoritmer.
Sune Dueholm Müller brukte to m?neder f?r han klarte ? f? Scopus til ? fjerne lenken til det falske tidsskriftet.
– De kriminelle ?nsker ? operere under radaren. De kaprer derfor gjerne sm? tidsskrifter. Da er det vanskelig ? f? de store akt?rene til ? ta dette alvorlig.
N?r de kriminelle har klart ? stjele ISSN-nummeret og lurt b?de algoritmer og databaser, vil Google Scholar, som er Googles egen s?kemotor for vitenskapelige artikler, og det europeiske forskningsnettverket ResearchGate automatisk akseptere de falske artiklene.
– Som redakt?r m?tte jeg overbevise Google og de andre akt?rene om ? fjerne innholdet manuelt. Det er en omfattende og tidkrevende sisyfos-jobb. Google er ikke s? ivrige p? ? fjerne ting manuelt. De falske artiklene dukker dessuten opp andre steder. S? fortsetter problemet likevel.
Som om dette ikke er nok, har Müller ogs? m?ttet sl?ss mot b?de PayPal (multinasjonalt betalingssystem for nett) og domeneregistratorer.
Nesten et ?r senere har tidsskriftet hans fortsatt problemer.
– Kapringen er en trussel mot den vitenskapelige og akademiske integriteten. Den skader omd?mmet til det ekte tidsskriftet, f?rer til ?konomisk svindel, identitetstyveri og ?delegger ryktet til forskerne, beklager Müller.
Avsl?rt
Det kaprete tidsskriftet publiserte falske artikler der f?rsteamanuensis Johan Ivar S?b? p? Institutt for informatikk ved UiO stod oppf?rt som forfatter. Det var starten p? avsl?ringen. Informatikeren oppdaget den falske artikkelen da han s?kte p? Google Scholar.
– Jeg vet ikke hvorfor de brukte navnet mitt, men de gjorde det nok fordi jeg har publisert i det ekte tidsskriftet. F?rst tenkte jeg at det var latterlig, rart og surrealistisk, forteller Johan Ivar S?b?
Han kontaktet sjefredakt?r Sune Dueholm Müller med en gang.
De to forskerne gikk sammen om ? advare om tidsskriftkapring i en artikkel som ble publisert i Information Systems Journal, utgitt av Wiley Online Library, i oktober 2023.
Der skriver de at problemene med kapringer er mange. Den ene er identitetstyveri. Forskere blir oppf?rt som forfattere av falske, vitenskapelige artikler.
Mange av ofrene er unge og uerfarne og er fra India og andre utviklingsland. Ingen er fredet. Dessverre kan alle havne i fellen.
Sune Dueholm Müller har snakket med noen av ofrene.
– Mange ?nsker ikke ? st? frem som ofre for kriminelle handlinger.
Et av ofrene hadde blitt lurt til ? sende inn manuskriptet sitt via et svindelnettsted. Hun handlet i god tro fordi hun fant lenken gjennom den bibliografiske databasen Scopus.
En annen forsker jaktet p? et anerkjent Scopus-indeksert tidsskrift og ble lurt inn p? den falske siden. Da han sendte inn artikkelen, fikk han tekniske problemer. Senere oppdaget han at artikkelen hans var blitt publisert p? den falske siden med ulike forfatternavn.
Et tredje offer ble forsinket med doktorgraden, fordi det ikke var mulig for henne ? publisere resultatene i et legitimt tidsskrift etter at artikkelen hennes hadde havnet i et kapret tidsskrift. ?rsaken er reglene mot plagiering.
– Hvis du f?r en artikkel p? trykk i et falskt tidsskrift, er det sv?rt vanskelig ? f? den publisert i et anerkjent tidsskrift. Som oftest m? du skrive artikkelen p? ny.
Og enda verre:
– Det er sv?rt vanskelig ? fjerne artikler fra kaprete nettsider fordi kriminelle ikke har noen interesse av ? fjerne artikler. De falske artiklene vil da forf?lge forskeren videre i karrieren.
Selv om falske artikler kan ?delegge for informatikere, er problemet enda st?rre for medisinere.
– Falske artikler kan f?re til store implikasjoner for behandlingen av en pasient om feil kunnskap kommer ut, forklarer Johan Ivar S?b?.
Foresl?r hacking
Takket v?re kunstig intelligens (AI) er det sv?rt lett for kriminelle ? kapre tidsskrifter og produsere falske forskningsresultater. N?r det er enklere ? kopiere innhold, ?ker sannsynligheten for kapringer.
– Det er allerede registrert hundrevis av falske nettsteder. Vi snakker om store penger. Jeg er redd for at dette er organisert kriminalitet, sier Müller.
For redakt?rer som ham er det ikke lett ? beskytte seg mot fiendtlig overtakelse og deretter gjenvinne kontrollen.
– De kriminelle har store muligheter. Sanksjonsmulighetene er f?. Med AI er det lett ? genere hundretusenvis av falske artikler. Det er bekymringsfullt. Jeg vil tippe at vi vil komme til ? se mer av dette etter hvert. Jeg tror ikke det er mulig ? hindre det, sier Johan Ivar S?b?.
Müller sier kapring av tidsskrifter utgj?r en alvorlig trussel og er et problem som de tidligere ikke har m?ttet h?ndtere.
– Vi navigerer i et ukjent terreng og mangler effektive metoder for ? bekjempe dette. Vi vurderer n? ukonvensjonelle og radikale l?sninger, slik som ? bekjempe ?ilden med ilden?, det vil si ? bruke deres egne verkt?y for ? avsl?re og forstyrre ?operasjonene? deres, foresl?r Müller.
– Skal vi slukke branner n?r de dukker opp, eller skal svindlerne f? svi litt? Noe m? gj?res. Vi kan sl? litt tilbake. Informatikkmilj?et har eksperter p? etisk hacking, forteller Johan Ivar S?b?.
For ? stoppe de kriminelle foresl?r de to forskerne at universitetssamfunnet b?r vurdere ? bruke det samme knepet mot de kriminelle, som de kriminelle bruker mot dem. Det vil si hacking.
– Jeg har ikke l?sningen, men vi ?nsker en diskusjon om radikale og innovative metoder. Vi m? t?rre ? tenke i nye retninger. Vi m? overveie om vi skal v?re mer aggressive og g? p? kompromiss med v?re egne etiske standarder. Det finnes mange hackerverkt?y som kan overbelaste nettsider slik at de krasjer og g?r ned, sier Sune Dueholm Müller og legger til:
– Mesteparten av nettet drives av private selskaper og ikke av myndigheter. Selv etter ti m?neder har vi ikke klart ? l?se problemet med det kaprete tidsskriftet. Det eneste jeg har lykkes med, er at hjemmesiden til kaprerne ikke er like synlig som tidligere.
Sune Dueholm Müller poengterer at kapring av tidsskrifter er en trussel mot hele det vitenskapelige samfunnet.
– Hvis de kriminelle klarer ? korrumpere ett eller flere ledd, har det store konsekvenser. Sp?rsm?let mitt er om vi fortsatt kan ha tillit til det vi finner i akademiske tidsskrifter gjennom Universitetsbiblioteket? Dette er noe som bekymrer meg, sier Sune Dueholm Müller.
Samme medisin tilbake
Knut W. Ruyter, Vitenskapsombudet ved UiO, sier tidsskriftkapring er sv?rt alvorlig.
–?Kapring og generering av falske artikler manipulerer og undergraver tidsskriftsystemet. Det er mye bra ? si om open access, men baksiden er at open access har gjort det mulig for de kriminelle ? boltre seg. De kriminelle er flinke. Drivkraften bak faenskapen er lettjente penger. Det er mye penger her. Denne muligheten var undervurdert i etableringen av open access. Sp?rsm?let er hva universitetene kan gj?re for ? forhindre at dette skal skje, poengterer Knut W. Ruyter.
–?Hva med ? bruke hacking som motangrep?
–?Jeg har ikke et endelig svar p? dette. Hvis man i siste instans ikke klarer ? finne p? andre metoder for ? stoppe dette, er det kanskje akseptabelt ? bruke de samme metodene som de kriminelle, for ? ?delegge systemene deres, sier Ruyter.
Uenig i motangrep?
Avdelingsdirekt?r Randi Halveg Iversby p? Universitetsbiblioteket ved UiO reagerer ogs? sterkt p? kapringen.
–?Det kan b?de ha store konsekvenser for den enkelte forsker og at tilliten til forskning ?delegges. Hele systemet v?rt er bygd opp p? tillit og etterrettelige kilder. Da Scopus ryddet opp i sin database, ble det ikke lenger mulig ? s?ke opp disse artiklene i bibliotekets katalog. Scopus sier ogs? at de vil fjerne lenkene til tidsskriftenes nettsider, poengterer Randi Halveg Iversby og legger til at Universitetsbiblioteket skal gj?re mer for ? informere forskerne, slik at de blir ?rv?kne og bevisste p? hva som kan g? galt.?
Sammen med Sune Dueholm Müller skal vi n? diskutere hvordan vi kan h?ndtere slike problemer i fremtiden, forteller Iversby.
–?Er det aktuelt for Universitetsbiblioteket ? stoppe kaprerne med deres egne virkemidler?
–?Vi skal ikke drive med hacking. Det kan vi ikke v?re bekjent av. Vi vil ikke at verden skal v?re slik. Vi m? bruke legale virkemidler for ? bekjempe falske tidsskrifter.
Rektor Svein St?len ved UiO er enig med Iversby. P? sp?rsm?let om universitetssamfunnet b?r vurdere ? bruke det samme knepet mot de kriminelle, som de kriminelle bruker mot dem, svarer han et klart ?Nei?.
Derimot p?peker han at problemet med kapring av tidsskrifter krever ?rv?kenhet b?de fra UiOs enheter og fra hver enkelt forsker.
–?Vi skal v?re med p? ? l?fte problemstillingen og skape oppmerksomhet om dette, poengterer Svein St?len.
Hei! Takk for at dere tar opp denne viktige historien. Bare en avklaring: Tidsskriftet h?rer ikke til UiO men til Association for Information Systems (AIS) og styres av Scandinavian Chapter av AIS (IRIS). https://aisel.aisnet.org/sjis/.
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.