Stikkordene for innsatsen til ?ret Abelpris-vinner, Michael Talagrand, er hans banebrytende vitenskapelige bidrag innen sannsynlighetsteori og stokastikk.
Stokastikk er den eksakte l?ren om tilfeldigheter. Opprinnelsen til sannsynlighetsteori er knyttet til pengespill og vurdering av risiko.
Abelprisen tildeles Talagrand for arbeidet hans innenfor disse tre omr?dene:
- Supremum i stokastiske prosesser. En stokastisk prosess er en rekke med tilfeldige hendelser. ?Supremum? er den st?rste verdien man kan forvente i en slik prosess. H?yden p? b?lger som sl?r innover stranden er en stokastisk prosess. Det er viktig ? kjenne til st?rrelsen p? den st?rste b?lgen som sl?r inn, for eksempel i l?pet av en ti?rsperiode.
- Konsentrasjon av matematiske m?l. N?r en stokastisk prosess avhenger av flere uavhengige tilfeldigheter, har Talagrand vist at de ulike tilfeldighetene kan utligne hverandre og at dette overraskende nok kan gi mer forutsigbare resultater. Talagrand har gitt skarpe kvantitative estimater for dette.
- Spinnglass. Spinnglass er en spesiell form for materie med egenskaper som opprinnelig overrasket fysikerne. Talagrand benyttet kunnskapene sine i statistikk og sannsynlighetsteori til ? vise grensene for hvordan spinnglass kan oppf?re seg. Han fullf?rte dermed beviset i det arbeidet som ga Giorgio Parisi Nobelprisen i fysikk i 2021.
Ungdomstalent
Michael Talagrand ble f?dt 15. februar 1952 i Frankrike. Han vokste opp i Lyon med en yngre s?ster, en far som var matematikkprofessor og en mor som var franskl?rer.
Fem ?r gammel mistet han synet p? det ene ?yet p? grunn av en genetisk sykdom. Ti ?r senere stod han i fare for ? miste synet ogs? p? det andre ?yet, og han gikk glipp av seks m?neders skolegang. I frykten for ? miste synet jobbet han ekstra hardt med skolearbeidet i denne perioden, og slik oppdaget han talentet for matematikk og fysikk. Senere studerte han matematikk ved det lokale universitetet i Lyon.
I 1974 fikk han tilbud om en forskerstilling ved Centre national de la recherche scientifique (CNRS) i Paris, og fullf?rte doktorgraden i 1977. Han var tilknyttet CNRS fram til han gikk av med pensjon i 2017. Han var medlem av forskergruppen for funksjonal-analyse ved det matematiske instituttet og var fra 1985 forskningsdirekt?r ved CNRS.
Uvanlig stil
Talagrands matematiske stil er uvanlig. Han studerer gjerne enkle problemer som en trinnvis tiln?rming til f?lgende signifikante oppdagelser. Han har selv skrevet om sin metode at ?det hjelper ? v?re ydmyk og at han begynner med ? fullt ut forst? de enkle tilfellene. ?N?r jeg arbeider med en hypotese, har jeg funnet det nyttig ? vekselvis pr?ve ? bevise og motbevise den. Fremgangen har kommet i sprang, omtrent slik man finner to puslespillbiter som passer sammen. Det skjer p? et ?yeblikk. N? forst?r du, og ?yeblikket f?r gjorde du det ikke. Etter en slik fremgangsm?te, vil du ha et mye klarere bilde av problemet.?
"Talagrand er en enest?ende og sv?rt produktiv matematiker som har forandret sannsynlighetsteori, funksjonalanalyse og statistikk. Han har hatt en enorm innvirkning p? matematikk og anvendelsen av denne?, poengterer Lise ?vre?s, preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi, i pressemeldingen.
Prisen p? 7,5 millioner kroner deles ut av en representant fra Kongehuset i universitetets aula i Oslo tirsdag 21. mai.