– Imperium betyr alt fra befaling og despoti til sivilisering og beskyttelse. Det har v?rt brukt b?de til legitimering og delegitimering av ekspansjon, avhengig av politisk posisjon og historisk kontekst, forteller professor i statsvitenskap, ?yvind ?sterud.
Han minner om definisjonen av imperium som vi har hentet tilbake i romersk tid.?
– ?Imperium? kommer opprinnelig av det latinske verbet ?imperare? som betyr ? befale.?
I Romerriket var det f?rst knyttet til milit?rmakten, men etter hvert til hele den sentrale embetsmakten.?
Da Romerriket ga etter for press utenfra, skjedde det i samspill med en gradvis indre svekkelse,
– Og befalingsmaktens territorium ble kalt imperium romanum, sier ?sterud.
Han har skrevet kapitlet ?Historiske og n?tidige imperier? i den kommende boka De store imperiene med Jens Braarvig og Amund Haave ved Norsk filologisk institutt som redakt?rer.?
– Imperiebegrepet slik vi bruker det i dag, har beholdt dette romerske utgangspunktet, men bruksm?ten har samtidig v?rt historisk skiftende. Den oversj?iske, britiske imperialismen mot slutten av 1800-tallet s? for eksempel p? seg selv som et sivilisasjonsprosjekt. ?
Fem kjennetegn
?sterud har funnet fem typiske kjennetegn p? imperier, inspirert av Herfried Münkles bok ?Imperien? fra 2005.?
- Et imperium inneb?rer dominans over ulike territorier og folkegrupper fra et maktpolitisk sentrum. Dette er en spr?kbruk som ligger den opprinnelige romerske betydningen n?r.
- I motsetning til moderne stater har ikke imperiet avklarte grenser med like rettigheter for alle innbyggere. Imperiet har en skalert integrasjon fra sentrum til periferi, med en glidende overgang til de statene som heller ikke har samme grad av kontroll i periferiene som i sentrum.?
- Imperiet har underordnede klientstater og milit?r kontroll over dem, i motsetning til et hegemoni som er mer uformelt og tillater statlig suverenitet ogs? for svakere makter.?
- Imperier oppst?r og utvider seg gjerne gradvis og ad hoc, i motsetning til imperialismen som er et mer samlet og planlagt prosjekt.?
- Imperier b?rer p? en indre spenning der utkantoppr?r stadig truer sentrums dominans. Provinsguvern?rer, agenter for sentralmakten, kan bygge sin egen maktbase og utfordre den imperiale strukturen.
?Overf?ring av verdensherred?mme?
P? én side virker et imperium som noe som kan bygges opp med makt. P? den annen side kan det se ut som antall imperier til enhver tid er gudegitt.?
– Begrepet translatio imperii kan l?st oversettes til ?overf?ring av verdensherred?mme?. Ideen oppsto i middelalderens Europa for ? st?tte opp under en line?r historieforst?else der europeerne mente at retten til ? regjere hadde flyttet seg fra h?ykulturene i antikken til Nord-Europa i deres tid.?
Britene hadde i sin tid behov for ? peke tilbake til tidligere imperier for ? forst? og legitimere sitt eget.?
– Da England begynte sin kommersielle ekspansjon over havet p? sekstenhundretallet, var det usikkerhet om Karthago eller Rom var mest treffende som forl?per, forteller ?sterud.?
Britene var opptatt av hvorvidt ekspansjonen deres pekte mer i retning av Karthagos kommersielle makt eller Romerrikets territoriale imperium.
Dette sp?rsm?let hadde konsekvenser for vurderingen av innenrikspolitiske forhold som hvem som skulle styre imperiet. ?
– Karthago var styrt av et oligarki, en krets av aristokratiske familier, mens Romerriket i keisertiden snarere var et militaristisk diktatur.
Britene er kanskje ikke mest kjent for magem?l – s? ja takk, begge deler. ?
– Det britiske imperiet ble b?de Karthago og Rom, der adelsvelde og kongemakt sameksisterte i en skj?r balanse.
Da britene festet grepet om India, var de igjen opptatt av ? peke tilbake til en litt mer lokal keisermakt.
– Da britene erkl?rte seg som imperium med dronning Victoria som ?empress of India?, var det ved ? vise til det tidligere mongolske imperiet der Djengis Khan hersket. ?
?konomisk var ekspansjon en vei til markeder, r?varer og l?nnsomme investeringer. Som det ble sagt – ?romersk handel fulgte de romerske legionene?.?
– Dette gjaldt i s?rlig grad i en tid da handel ikke var basert p? tilbud og ettersp?rsel i et selvregulerende marked, men da handelen var en politisk kontrollert og administrert handel. ?
Snaut hundre ?r etter at Victoria var sl?tt til keiserinne, var det imidlertid ikke s? farlig lenger.?
– I Storbritannia forvitret den politiske viljen til ? holde p? imperiet utover p? 1950-tallet, da det var blitt en ?konomisk byrde snarere enn en kilde til rikdom.
Hvordan imperier d?r
Vi s? i den f?rste artikkelen i temadelen at den osmanske sultanen i Konstantinopel mistet monopolet p? ? v?re patron i sine omr?der, f?r han mistet omr?dene ett etter ett.?
?sterud viser hvordan imperiers d?d lenge har fascinert historikere og statsvitere.?
Karthago var styrt av et oligarki, en krets av aristokratiske familier, mens Romerriket i keisertiden snarere var et militaristisk diktatur.
– Imperiene har sin f?dsel, sin modning og sin nedgang, gjennom samspillet mellom indre og ytre betingelser. Dette er en ganske universell utviklingsmodell, anvendelig p? b?de historiske og n?tidige imperier.
Arketypen er selvf?lgelig Romerriket.?
– Da Romerriket ga etter for press utenfra, skjedde det i samspill med en gradvis indre svekkelse, sier ?sterud og viser til det klassiske verket ?The History of the Decline and Fall of the Roman Empire? av Edward Gibbon.?
– Gibbon mente at romernes borgerdyd ble svekket gjennom kristendommen. Han s? teologiske kontroverser som grunnlag for samfunnsstrid, og mente at den kristne etikken avledet fra kampdyder.?
Svakhetene i Vest-Romerriket viste seg ved at handel og rikdom gikk tilbake mens imperiet var svekket av indre strid og borgerkrig. Germanere trakk inn i Romerriket og fikk posisjoner i h?ren i stadig st?rre omfang. Sentralmakten gikk p? en serie milit?re tap.
?sterud gir samtidig en liten oppvisning i tolkning av historiske kilder.?
– Vi m? huske p? at Gibbon tolket Romerrikets fall i sin samtid, opplysningstidens England sent p? 1700-tallet. Ikke minst fordi religionens og kristendommens betydning var sentral p? den tiden.?
En betydningsfull teori om imperiers fall handler om at de blir for store for sitt eget beste – imperial overstretch p? fagspr?ket.?
– Ideen om imperiet som svekker seg selv ved ? gape over for mye, ble brukt allerede av Gibbon om Romerriket, og den var det sentrale poenget da historikeren Paul Kennedy analyserte USAs problemer i 1988. ?Overstretch og krigsnederlag ble slutten for Romerriket og en rekke andre imperier – slik som Det osmanske riket, Habsburg-monarkiet og det franske koloniveldet i Asia.
USA – imperium eller hegemon?
Det p?g?r en tilsynelatende evig debatt om hvorvidt USA kan kalles et imperium, eller om de er en hegemon, supermakt eller, i noen tilfeller, ?verdenspoliti?.?
– Hvorvidt det moderne amerikanske hegemoniet kan kalles et ?imperium?, blir et sp?rsm?l om spr?kbruk.
Ikke desto mindre, ?sterud peker p? at amerikanerne allerede fra starten hentet inspirasjon fra historien.?
– USAs founding fathers s? den tidlige f?derasjonen mellom Ny-England-statene som en parallell til den romerske republikken. De la klart vekt p? republikken som ramme om borgerskap og borgerdyder.?
Gjennom kriger mot Frankrike og Mexico og store oppkj?p fra Frankrike i 1803 og Russland i 1867, fikk USA gradvis den formen vi kjenner i dag.
– Territorial ekspansjon ble f?derasjonens ?manifest destiny?, ut fra en forestilling om at den var bestemt av Gud til ? ekspandere.
Dette gjaldt etter hvert ogs? oversj?isk og inn i Stillehavet etter den spansk-amerikanske krig i 1898.?
?konomisk var ekspansjon en vei til markeder, r?varer og l?nnsomme investeringer.
– USA koloniserte Filippinene, Hawaii, Guam og deler av Polynesia. Det sikkerhetspolitiske hegemoniet med et nett av globale milit?rallianser, ble f?rst og fremst utbygd etter andre verdenskrig.?
Da ble USA p? mange m?ter en etterf?lger etter det britiske imperiet, med et sterkt geografisk sammenfall av britiske besittelser i ?r 1900 og amerikanske allianser hundre ?r senere.?
– Ogs? i beskrivelser av USA som global makt har det v?rt trukket paralleller til Romerriket – fra pax romana til pax americana.
Hvordan bli et imperium i dag?
Etter Den andre verdenskrig gikk verden gradvis over fra en tilstand av formelle til uformelle imperier.?
– Det som begrenser imperienes ekspansjonsmuligheter i dag, er at de st?r overfor et system av nasjonalstater med fast kodifiserte grenser, forteller ?sterud.
Slik var det ikke i tidligere historiske epoker som under den europeiske imperiebyggingen p? 1800-tallet.
– Det er en vesentlig forskjell som gj?r at det som kan sees p? som uformelle imperier i dag – Kina, USA og Russland – ikke har den muligheten til territoriell utvidelse som tidligere.?
Selv om vi har sett at Russland fors?ker ved krigen mot Ukraina.?
– Russland har lenge fors?kt ? kompensere for den imperiale nedgangen etter den kalde krigen. Regimet har kjempet for innflytelse og kontroll over det n?re utland gjennom en form for slavisk og stor-russisk nasjonalisme vendt mot vestlig p?virkning.?
Politisk har landet intervenert milit?rt mot tap av makt b?de internt i republikken og eksternt i n?romr?dene, gjennom v?pnet st?tte til regimet i Syria og tett politisk, ?konomisk og milit?rt 澳门葡京手机版app下载 med Kina.?
?sterud kjenner igjen strategien fra historisk imperiebygging.?
– Russlands nye selvhevdelse etter den katastrofale tilbakegangen p? 1990-tallet, kommer til uttrykk som klassisk, eurasisk imperiestrategi med en sterk statsmakt i sentrum, sier ?sterud.?
Han mener at Den russiske f?derasjon etter den kalde krigen fortsatt kan kalles en imperiemakt, men at den er territorielt krympet og med mindre internasjonalt vingefang enn Sovjetunionen.?
Russland har lenge fors?kt ? kompensere for den imperiale nedgangen etter den kalde krigen.
– I det som kalles ?det n?re utland?, de tidligere sovjetrepublikkene, har Russland brukt milit?re styrker for ? befeste kontrollen i de georgiske enklavene Abkhasia og S?r-Ossetia, p? Krim og ved intervensjon i de ?stlige delene av Ukraina.
Men russerne og andre som v?ger seg p? imperiebygging i dag, vil m?te motstand.?
– Imperienes internasjonale kontekst er fundamentalt forskjellig i historisk og moderne tid. Kollisjonen med systemet av suverene stater er en annen og sterkere enn tidligere.
Kilder: De store imperiene – Jens Braarvig og Amund Haave (red), 2024.
Imperialisme/Imperium, Helge Jordheim og Iver B. Neuman, 2008.
?