Da koronapandemien lammet Norge og resten av verden, var én av de store utfordringene ? beregne hvor raskt smitten spredde seg. Dette kan matematisk beskrives gjennom det s?kalte R-tallet, et begrep som nesten ingen vanlige d?delige kjente til f?r pandemien, men som plutselig ble allemannseie.
R-tallet brukes til ? si hvilken vei pandemien beveger seg. Eller for ? v?re helt n?yaktig: R-tallet beskriver hvor mange personer én enkelt person i gjennomsnitt smitter. S? lenge R-tallet er mindre enn 1, vil smitten etter hvert d? ut. Hvis R-tallet er h?yere, alts? st?rre enn 1, vil smitten ?ke eksponentielt.
For at myndighetene kan sette i gang de rette tiltakene, er det derfor viktig for dem ? kunne finberegne R-tallet s? sikkert som mulig.
– Hvis R-tallet estimeres for h?yt, kan smitteverntiltakene bli for voldsomme. Et for lavt tall er ogs? ille. Men det er ikke enkelt ? finne det rette R-tallet n?r man ikke har noen fasit, poengterer statistiker og forsker Jūrat? ?altyt? Benth p? Institutt for klinisk medisin ved UiO og Avdeling for helsetjenesteforskning p? Ahus.
Ulike beregninger
Det finnes mange m?ter ? beregne R-tallet p?.
– Det er mulig ? lage sv?rt avanserte modeller som tar hensyn til f?dselsrater, d?dsrater, fordelingen av alder og kj?nn, antall sykehusinnleggelser, som gjerne skjer én til to uker etter smitte, hvor mange som er eksponert for viruset, men ikke smittet, hvor fort folk blir smittet, hvor mange som er blitt friske og hvordan viruset oppf?rer seg. For ? nevne noe, sier ?altyt? Benth.
Espen Rostrup Nakstad, lege, jurist og myndighetenes mest kjente stemme under pandemien da han var assisterende helsedirekt?r, bekrefter at b?de Norge og andre land brukte sv?rt avanserte modeller for ? beregne R-tallet under pandemien.
– Problemet var at mange av de verdiene som ble lagt inn i modellen v?r, var veldig usikre. Da blir ogs? resultatet usikkert, p?peker Nakstad, som i dag leder Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin p? Ullev?l universitetssykehus.
Statistikeren bekrefter problemet med usikkerhet.
– N?r pandemier er i en tidlig fase, er det vanskelig ? f? ut troverdig informasjon. Det er fortsatt f? personer som er smittet. Man vet ikke nok om hvordan viruset oppf?rer seg, hvor fort folk blir friske og hvor mye folk kan smitte hverandre. Mye av informasjonen i modellen bygger p? usikre kilder. N?r det er mye usikkerhet i dataene, eskaleres usikkerhetene i estimatet av R-tallet, forklarer ?altyt? Benth.
Dagens modell trenger mye informasjon og store ressurser. Det gjorde det ikke bedre at resultatene kunne bli utdaterte f?r de var klare.
– En avansert modell er ikke n?dvendigvis den beste.
Samtidig er hun tydelig p? at hun ikke ?nsker ? kritisere noen.
– Under pandemien visste man ingenting. Folkehelseinstituttet hadde ikke s? mye ? forholde seg til den gangen. De gjorde en god jobb og ville ha kontroll p? situasjonen. S? det m? ikke oppfattes slik at dette er kritikk av det som ble gjort under pandemien. Det er ikke intensjonen v?r. Det er lett ? v?re etterp?klok og sitte p? denne siden av pandemien og komme med forslag om hva man kunne ha gjort bedre, forteller statistikeren.
Ny og enklere modell
Sammen med Espen Rostrup Nakstad og professor Fred Espen Benth p? Matematisk institutt har Jūrat? ?altyt? Benth nylig lansert en helt ny, enklere og raskere metode som gj?r det mulig ? beregne R-tallet med betydelig mindre usikkerhet.
De nye beregningene baserer seg ene og alene p? smittetallene. Intet mer. Her er ingen ny matematikk.
– Vi bruker en kombinasjon av kjente matematiske og statistiske metoder. Modellen v?r viser at R-tallet varierte mindre og var lavere enn det modellen under pandemien viste, forteller ?altyt? Benth og legger til at resultatene stemte bra med den reelle smitten.
– Det finnes mange data fra pandemien. Og vi vet alle at en pandemi kan dukke opp igjen. Da er det greit ? ha en slik modell. Vi skal n? teste den med blant annet data fra andre land. Verdens helseorganisasjon har enorme mengder med data fra alle land. Dette er en gullgruve for oss, sier hun.
Fordelen med den nye modellen er at den ogs? kan brukes i land som ikke har mye ressurser til r?dighet. Og vel s? viktig:
– Modellen kan brukes til ? beregne R-tallet til en hvilken som helst pandemi, sier ?altyt? Benth og legger til:
– Den nye modellen viser at de estimerte R-tallene under pandemien var for voldsomme. Sannsynligvis var ikke alle de nasjonale tiltakene n?dvendige. Noen ganger kunne det ha holdt med regionale tiltak.
Bra hjelpemiddel
Nakstad har stor tro p? at den nye modellen kan bli nyttig i kommende pandemier.
– Jo bedre bilde vi har av en pandemi i sanntid, desto lettere er det ? vurdere behovene for smitteverntiltak. Og n?r myndighetene f?r kunnskap om det reelle R-tallet, kan de avvikle tiltakene raskere. S?nn sett kan denne modellen bidra til en mer effektiv h?ndtering av pandemier og bidra til at vi raskere kan ta ned tiltak n?r vi har n?dd den ?nskete effekten, sier Nakstad.
– Kunne samfunnet spart store kostnader med en slik modell?
– Vi kunne sannsynligvis raskere f?tt et bilde av situasjonen, men det er ogs? mange andre faktorer som spiller inn. Det viste seg at viruset endret seg ganske fort, s? en slik matematisk modell er ikke alene nok til ? h?ndtere en pandemi. Men modellen kan v?re et godt hjelpemiddel, og den kan gj?re det lettere og raskere ? vurdere effekten av smitteverntiltak.