– Jeg m? innr?mme at jeg ble litt overrasket, sier professor Kirsten Bj?rklund Holven ved Avdeling for ern?ringsvitenskap, Universitetet i Oslo. I nesten 30 ?r har hun forsket p? kolesterol, fettstoffet som et flertall av middelaldrende menn og kvinner har for mye av. Oppmerksomheten har derfor naturlig nok v?rt rettet mot dem. Men hva med de yngre, barn og ungdom?
Enormt stor variasjon
Holven og forskerkollegene har gradvis anlagt et livsl?psperspektiv p? forskningen sin. ?Sammen med stipendiat Linn K. ?yri har hun nylig gjennomf?rt en unders?kelse av kolesterolniv? blant de aller minste.
– Vi vet at kolesterolniv?et ?ker gradvis med alderen hos alle, men at denne ?kningen kan v?re ganske ulik fra person til person. N?r det gjelder de minste, har jeg tenkt: Et spedbarn har levd kort og niv?et av kolesterol er derfor bortimot helt likt innen denne gruppa. Men slik ser det ikke ut til ? v?re. Studien v?r viser tvert imot enormt stor variasjon i kolesterol hos de aller minste.
Forskerne m?lte kolesterolniv? hos barn p? seks, tolv og 24 m?neder. Resultatene er oppsiktsvekkende:
– S? mye som 5 prosent av babyene viste seg ? ha forh?yete niv?er av kolesterol, konstaterer Holven. Men hva er egentlig h?yt niv??
Skjult kolesterol
Kolesterol m?les med enheten millimol per liter (mmol/l). En voksen person med et samlet kolesterolniv? p? 7 mmol/l eller h?yere b?r vi f? behandling, if?lge Helsedirektoratets retningslinjer.
– Blant spedbarna vi unders?kte, hadde 5 prosent kolesterol over 6 mmol/l. Det synes vi er h?yt for denne gruppa, sier forskeren.
Det h?ye niv?et kan skyldes mors kosthold under svangerskapet og mens hun ammer barnet sitt. Familiens kosthold n?r barnet har begynt ? spise fast f?de, kan ogs? ha betydning.?
– I Norge blir det f?dt om lag 50 000 barn ?rlig. N? vet vi at 2500 av dem vil ha mer kolesterol i blodet enn ?nskelig, men uten at vi vet hvem de er.
?Sm? endringer i kostholdet kan gi enorme utslag n?r de f?r virke over mange ?r.?
Klar sammenheng
Holven viser til en sammenheng som blir stadig klarere: – Spedbarn som ligger p? et h?yt niv? n?r de er et halvt ?r, ligger h?yt ogs? n?r de er ett ?r. En stor studie fra Finland viser at kolesterolniv?et til et barn p? tre ?r henger tett sammen med kolesterolniv?et n?r barnet er blitt 30 ?r. Med andre ord: Har vi forh?yet kolesterol n?r vi er barn, er det stor risiko for at vi har det n?r vi er voksne.
Ikke ett fett
Det er lett ? tenke p? kolesterol som noe utelukkende negativt. Da b?r vi tenke om igjen. ??Kolesterol er livsviktig for oss. Uten dette fettstoffet fungerer ikke kroppen. Kolesterol blir fraktet rundt i blod?rene sammen med blodet, og kommer til slutt inn i cellene, hvor det har viktige oppgaver.
– Kolesterol er s? viktig for oss at kroppen ikke har tatt sjansen p? kun ? f? det tilf?rt utenfra. Den ordner derfor opp p? egen h?nd. Alle celler klarer ? lage kolesterolet de trenger selv. I tillegg vil kosten vi spiser, p?virke kolesterolniv?et, poengterer Holven.
Fett i maten er den viktigste kostfaktoren som p?virker kolesterolet. Mettet fett fra animalske produkter som kj?tt og meieriprodukter, ?ker kolesterolet, mens flerumettet fett fra plantebaserte produkter som rapsolje og soyaolje, kan redusere kolesterolet.
Det gode og det d?rlige
Noen spesielle proteiner, det vi kaller lipoproteiner, er sm? partikler som frakter kolesterol i blodet. Lipoproteinet HDL kaller vi gjerne ‘det gode kolesterolet’ fordi det tar med seg overskudd av fett fra blod?rene til leveren. Der blir fettet omdannet til?galle?og skilt ut i?tarmen, istedenfor ? bli avleiret p? innsiden av ?reveggen. P? folkemunne kalles?derimot kolesterolet?i LDL-partiklene for ‘det d?rlige kolesterolet’ fordi det kan sette seg p? innsiden av blod?rene.
Arterier er blod?rer som frakter blod fra hjertet og ut i kroppen. ?reforkalkning er innsnevring av blod?ren p? grunn av fettavleiringer (gult) p? innsiden av ?reveggen. Avsetningene er lagd av aterom, et stoff som best?r av kolesterol, r?tnende celler, blodceller og fettproteiner. Innsnevringen ?ker blodtrykket, som belaster hjertet. ?reforkalkning er den viktigste ?rsaken til hjerteinfarkt.
Men fett er ikke bare kolesterol, det er ogs? triglyserider. Cellene i kroppen v?r f?r energien de trenger fra triglyseridene.
– LDL-partikkelen er egentlig en restpartikkel. Dessverre har ikke kroppen noe system for ? h?ndtere disse partikkelrestene. Det er derfor de akkumulerer i ?reveggen, samler seg opp og kan gi ?reforkalkning, arteriosklerose. ?
Forskeren viser til det sinnrike systemet for blodsukkerregulering. Kroppen greier ? holde blodsukkeret stabilt gjennom et komplekst samspill av hormoner. Noe tilsvarende system finnes ikke for ? regulere kolesterolet som er bundet til LDL.
– N?r vi moderne mennesker spiser stadig mer mettet fett, da f?r vi ogs? stadig mer av disse partiklene i blodet.
Koppen fylles
Hun understreker at kroppen v?r ikke er utstyrt for ? kunne ta unna en ubegrenset mengde kolesterol. P? et tidspunkt klarer den ikke ? h?ndtere mer.
– Se for deg en kran som fyller opp i en kopp. Koppen er kroppen v?r, og vannet som kommer ut av krana er kolesterol. Kolesterolkrana drypper og renner fra dagen vi er f?dt. N?r koppen er full og det begynner ? renne over kanten, da f?r vi hjerteinfarkt. S? enkelt er det.
Koppen vi fyller oppi, er imidlertid ikke like stor for alle. Kvinner har en litt st?rre kopp enn menn p? grunn av ?strogen. Om vi r?yker, har d?rlig livsstil og h?yt blodtrykk, gj?r vi koppen mindre.
– Det drypper og renner oppi koppen jevnt og trutt for oss alle, men i ulikt tempo. N?r vi m?ler kolesterolet hos legen, f?r vi svar p? hvor fort det renner ut av krana akkurat n?. Det vi derimot ikke f?r svar p?, er hvor mye kolesterol som var i koppen fra f?r, poengterer Holven.
Barnas kosthold
Vi vet at det uheldige kolesterolet LDL akkumulerer inn i ?reveggen. Der dannes det avleiringer som kalles plakk, og som gradvis vokser og snevrer inn blod?rene. Denne prosessen starter allerede n?r vi er spedbarn og fortsetter etter hvert som vi vokser til og blir ten?ringer.
Holven viser til en stor studie i USA og Canada, hvor forskerne samlet data fra ungdom og unge voksne som ikke hadde d?dd av sykdom knyttet til hjerte- og karsystemet, men av andre ?rsaker, som bilulykker og selvmord.
– Forskerne fant store plakk hos om lag to prosent av gutter mellom 15 og 19 ?r. Regner vi om til hjemlige forhold, betyr det at cirka 3000 norske gutter p? samme alder lever med store plakk p? innsiden av puls?rene sine.
M? se p? hele livsl?pet
For ? unng? hjerteinfarkt g?r mange menn og kvinner p? statiner. Behandlingen starter n?r vi er voksne – n?r krana har rent lenge og koppen er nesten full. Da m? krana skrus hardt til. Statiner er effektive medikamenter som kan senke kolesteroltilf?rselen med opptil 70 prosent.
Holven understreker at statiner er viktige for ? redusere risikoen for hjertesykdom. Men hun vil ogs? ha fram et annet viktig poeng:
– Vi b?r se kolesterol i et langtidsperspektiv. F?r vi bare ?rlite grann mindre LDL gjennom hele livet, har det mye st?rre effekt enn om vi som voksne reduserer kolesterolet v?rt drastisk ved ? bruke statiner. Begynner vi ? tenke p? kolesterolet f?rst n?r vi er femti, vil koppen v?r v?re ganske full, og da trenger vi effektive medisiner for at det ikke skal renne over kanten.
Hun viser til at selv sm? forskjeller i absolutte kolesterolniv?er kan bidra mye til den totale, livslange opphopningen av kolesterol i kroppen.
– Nye genetiske studier viser at vi er f?dt med ulike genvarianter, som gir oss forskjellig utgangspunkt: Noen genvarianter f?rer til at en har litt lavere niv? av det d?rlige kolesterol LDL, bare 0,3 mmol/l lavere. Det er sv?rt lite. Men allikevel reduserer det risikoen for hjerte-karsykdom med utrolige 50 prosent – fordi det litt lavere niv?et har fulgt oss gjennom hele livet. ?
Enorme utslag
Men er du ikke f?dt med den heldige genvarianten, s? fortvil ikke. Det er enkelt ? oppn? det samme, for eksempel ved ? redusere innholdet av mettet fett i kosten, som ? bytte fra helfete meieriprodukter og kj?tt til magre varianter.
– Sm? endringer i kostholdet kan gi enorme utslag n?r de f?r virke over mange ?r. Disse endringene er det viktigste vi kan gj?re for ? f? krana til ? fylle langsommere opp i koppen. Starter vi tidlig, trenger vi bare ? skru til litt. Men begynner vi ? spise mat med lite mettet fett f?rst n?r vi er femti, da er virkningen langt mindre.
B?r m?le alle barn
Hun minner om at vi som regel ikke m?ler kolesterolet f?r vi er godt voksne, tidligst n?r vi er 40 ?r. Men da kan ?reforkalkningen allerede ha kommet langt.
– Tenk om vi hadde visst hva vi hadde i kolesterol da vi var barn, da kunne vi skrudd igjen tidlig. Jo tidligere vi skrur igjen, jo bedre. ?
Professoren viser til at flere land n? kartlegger kolesterolniv?et til barn ved skolestart.
– Jeg synes vi b?r gj?re det samme her i Norge, enten som en del av barnevaksinasjonsprogrammet eller n?r barna begynner p? skolen. Jeg tror mange foreldre kunne tenke seg ? vite barnets kolesterolniv?.
Enkle endringer
Hensikten med ? m?le tidlig er ? kunne gi foreldre god veiledning til et bedre kosthold.
– Det er ikke store endringer som skal til, poengterer hun. – Skumma melk istedenfor helmelk, myk margarin istedenfor sm?r, magre kyllingp?lser istedenfor de fettrike variantene. Det er snakk om enkle grep som hele familien kan gj?re. Og den positive virkningen kommer fort: Vi ser at krana fyller langsommere i koppen – for hele familien.
Forskeren viser til at stadig flere barn n? drikker helmelk p? skolene.
– Vi har regnet p? hvor mye to glass helmelk om dagen fra ett?rsalderen til ti?rsalderen utgj?r: 46 kilo fett, hvorav 29 kilo er mettet fett. Et barn som isteden drikker skumma melk, f?r i seg bare 6,6 kilo fett, hvorav 3,9 kilo er mettet fett. Det er klart det p?virker kolesterolniv?et. Hvis vi samtidig gj?r andre grep i kostholdet, som ? bytte ut salami med kokt skinke p? br?dskiva, kunne effekten bli enda st?rre. Og s?nn kunne vi fortsette.?
Det beste for barna
Kirsten B. Holven minner om at vi voksne ikke alltid er s? flinke til ? endre p? ting som gjelder oss selv: Ingen skal bestemme hva jeg spiser, tenker vi. Men blir vi oppmerksomme p? hva som er bra for barna v?re, er motivasjonen ofte en ganske annen.
– Foreldre vil det beste for barna sine. Men kanskje mangler de noen ganger kunnskap og derfor ikke har tatt bevisste valg. N?r en l?per innom i butikken etter barnehagen med to sm?barn, da tar en helst noe som er enkelt ? lage for ? f? middagen raskt p? bordet til en sulten familie. Det er ikke vond vilje hos foreldrene.
– ?konomien spiller selvsagt ogs? inn. Mat er blitt dyrere og ofte er den sunne maten dyrest. Men f?r foreldrene vite: Ved ? gj?re disse enkle endringene i kostholdet, halverer du risikoen for at barnet ditt skal f? hjerteinfarkt seinere i livet – da vil nok de fleste vurdere ? gj?re det.
Har visst i hundre ?r
Ern?ringsprofessoren registrerer en ?kende skepsis mot kunnskap og kompetanse i samfunnet. Fagmilj?er vurderes ofte p? likefot med en hvilken som helst blogg. Noen av kostr?dene er gode, andre direkte farlige, og ingen stilles til ansvar.
– De f?rste studiene p? sammenhengen mellom kolesterol og ?reforkalkning er mer enn hundre ?r gamle. Aldri har vi hatt s? god forskning og dokumentasjon p? denne sammenhengen som i dag. Likevel har det kanskje aldri v?rt s? mye skepsis ute i samfunnet som n?, beklager forskeren:
– Vi sliter rett og slett med ? komme igjennom med kunnskapen om kolesterol.?